RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Her er sporene du legger igjen

Foto: Arve Bartnes (Magasinet Norsk Politi)
Sist oppdatert:
Kaster du fra deg en brusflaske, legger du igjen millioner av spor. Les alt om politiets DNA-knep.

(Klikk på forstørrelsesglasset for å se hele illustrasjonen)

DNA er materialet som våre gener er bygget opp av. Begår du en kriminell handling, kan en brusflaske du har kastet fra deg på åstedet gi politiet viktige spor. I stadig flere kriminalsaker blir DNA-spor sentrale bevis når saker havner i domstolene.

Spytt
Oversikten over er utarbeidet av magasinet Norsk politi. Den viser at:

Flaska vil være full av fingeravtrykk. Fingeravtrykk er unikt for ethvert menneske. Politiet kan ta fingeravtrykk av deg og sammenlikne det med fingeravtrykk fra flaska.

Er du tidligere dømt til fengsel i mer enn to år for sedelighets- eller voldtektsforbrytelser, er du allerede i politiets DNA-register.

Har du skrevet noe på flaska, kan håndskriften spores tilbake til deg. En skriftekspert kan med stor sikkerhet si om det er din håndskrift eller ikke.

Har du helt hjemmebrent i flaska, kan innholdet spores tilbake til et bestemt spritparti.

Er det en ripe i flaska, kan den knyttes opp mot et bestemt verktøy eller gjenstand du har.

Drikker du av flaska, kan eksperter finne spor av spytt i flaska. Spytt inneholder DNA. Det samme gjør blod, hud og hår, som man også i visse tilfeller kan finne spor av på en flaske.

DNA fra drapsmannen
I 1989 ble det første drapet i Norge oppklart ved hjelp av DNA. Inger Lise Olsens (17) ble funnet voldtatt og kvalt på Mysen. Politiet tok DNA av alle menn bosatt i området. En 19-årings DNA matchet med DNA-spor på den 17 år gamle jenta.

Foreløpig er vi i startfasen hva angår DNA-bruk i Norge. Det anslås at økt bruk av DNA kan øke antall ubetingede fengselsdommer med opp mot 25.000 årlig.

- Det sier noe om det enorme potensialet som ligger i DNA-analyser. Samtidig forutsetter et slikt nasjonalt løft en helhetlig og gjennomført satsing. Terskelen for registrering i DNA-registeret må bli vesentlig lavere enn i dag. En lovproposisjon om dette trolig blir behandlet i Stortinget til våren, sier politimester Bjørn Hareide til magasinet Norsk politi.

Hareide ledet DNA-utvalget som nylig la fram sin rapport om økt DNA-bruk i Norge.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere