Her er sporene du legger igjen

Foto: Arve Bartnes (Magasinet Norsk Politi)

Kaster du fra deg en brusflaske, legger du igjen millioner av spor. Les alt om politiets DNA-knep.

29.11.06 13:32

(Klikk på forstørrelsesglasset for å se hele illustrasjonen)

DNA er materialet som våre gener er bygget opp av. Begår du en kriminell handling, kan en brusflaske du har kastet fra deg på åstedet gi politiet viktige spor. I stadig flere kriminalsaker blir DNA-spor sentrale bevis når saker havner i domstolene.

Spytt
Oversikten over er utarbeidet av magasinet Norsk politi. Den viser at:

HTML EMBED

Flaska vil være full av fingeravtrykk. Fingeravtrykk er unikt for ethvert menneske. Politiet kan ta fingeravtrykk av deg og sammenlikne det med fingeravtrykk fra flaska.

HTML EMBED

Er du tidligere dømt til fengsel i mer enn to år for sedelighets- eller voldtektsforbrytelser, er du allerede i politiets DNA-register.

HTML EMBED

Har du skrevet noe på flaska, kan håndskriften spores tilbake til deg. En skriftekspert kan med stor sikkerhet si om det er din håndskrift eller ikke.

HTML EMBED

Har du helt hjemmebrent i flaska, kan innholdet spores tilbake til et bestemt spritparti.

HTML EMBED

Er det en ripe i flaska, kan den knyttes opp mot et bestemt verktøy eller gjenstand du har.

HTML EMBED

Drikker du av flaska, kan eksperter finne spor av spytt i flaska. Spytt inneholder DNA. Det samme gjør blod, hud og hår, som man også i visse tilfeller kan finne spor av på en flaske.

DNA fra drapsmannen
I 1989 ble det første drapet i Norge oppklart ved hjelp av DNA. Inger Lise Olsens (17) ble funnet voldtatt og kvalt på Mysen. Politiet tok DNA av alle menn bosatt i området. En 19-årings DNA matchet med DNA-spor på den 17 år gamle jenta.

Foreløpig er vi i startfasen hva angår DNA-bruk i Norge. Det anslås at økt bruk av DNA kan øke antall ubetingede fengselsdommer med opp mot 25.000 årlig.

- Det sier noe om det enorme potensialet som ligger i DNA-analyser. Samtidig forutsetter et slikt nasjonalt løft en helhetlig og gjennomført satsing. Terskelen for registrering i DNA-registeret må bli vesentlig lavere enn i dag. En lovproposisjon om dette trolig blir behandlet i Stortinget til våren, sier politimester Bjørn Hareide til magasinet Norsk politi.

Hareide ledet DNA-utvalget som nylig la fram sin rapport om økt DNA-bruk i Norge.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.