RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Her er «the missing link»

Sist oppdatert:
I 200 år har forskerne lett etter den direkte tilknytningen som viser at menneske er et dyr. Nå er hun oppdaget. I Oslo.

Norge har fått en ny turistattraksjon, mest kjent som «The Missing Link». Et lite dyr med lang hale og trekk som ligner svært på oss mennesker.

Siden Darwin lanserte sin evolusjonsteori, med påstanden om at mennesker stammer fra apene, har forskerne lett etter bindeleddet mellom mennesker og dyr. Dyret som beviser at mennesker har utviklet seg fra mindre utviklede pattedyr til aper og mennesker.

Tirsdag ble den 47 millioner år gamle fossilen «Ida» presentert på en pressekonferanse i New York. Samtidig ble en artikkel om Ida publisert i tidsskriftet Open Access. Skjelettet av den svært gamle lemuren er 95 prosent intakt. Den stammer fra tiden da primatene delte seg inn i to grener: Halvaper og aper. Dette dyret ligner altså mest på en halvape, men har klare trekk som hun har sendt i arv til oss mennesker.

Istedenfor klør har den apekatten menneskelignende negler. Man kan også se dyrets stortå på hver fot. Et annet funn er formen på Idas ankelben som er svært likt våre ankelben millioner av generasjoner senere. Naturhistorisk museum forteller på sin hjemmeside at dyret ligner på Pippi Langstrømpes «Herr Nilsson», er 60 centimeter langt. har flate tenner, og kort snute - og kan plasseres mellom dagens halvaper og oss mennesker.

Studer Ida mer: Sjekk www.revealingthelink.com

Åttende underverk
Ekspertene kaller henne også «Verdens åttende underverk». Offisielt har den fått navnet Darwinius masillae til ære for Darwin.

Se BBCs videoinnslag om Ida her:
(Artikkelen fortsetter etter videovinduet)

Under pressekonferansen fortalte Sir David Attenborough at Charles Darwin ville «ha blitt svært begeistret» over denne lille skapningen.

- Denne lille skapningen vil vise oss vår tilknytning med resten av pattedyrene. Dette er den som knytter oss direkte til dem. Tilknytningen som man til nå sier har manglet. Vel, nå mangler den ikke lenger, sa Attenborough på pressekonferansen.

Under pressekonferansen fortalte geolog Jørn Hurum ved Universitetet i Oslo om funnet som hans team ved naturhistorisk museum har jobbet med.

- Dette er skapningen man vil se bilde av i lærebøkene i de neste hundre årene. Den forteller en del av vår evolusjon som har vært skjult så langt. Det har vært skjult fordi det eneste andre eksemplaret er så ufullstendig at det er nesten ingenting å studere.

Oslos Mona Lisa
Fra 5. juni vil fossilet bli utstilt for publikum på Naturhistorisk museum i Oslo.

- Dette er vår Mona Lisa og vil forbli det de neste hundre årene, sier Jørn Hurum ved Naturhistorisk museum i Oslo til engelske The Guardian.

Se videointervju med Hurum nederst i saken.

Han forteller at Ida ble oppdaget i Darmstadt i Tyskland i 1983. Hun ble gjemt under et pledd i 20 år før finneren bestemte seg for å selge henne videre til Thomas Perner, en tysk fosilforhandler. Perner tok kontakt med Hurum for to år siden.

- Hjertet mitt begynte å slå utrolig fort. Jeg visste at forhandleren hadde en verdenssensasjon i sine hender. I to dager kunne jeg ikke sove, og tenkte bare på hvordan jeg kunne få den til et offisielt museum slik at den kunne bli beskrevet og gjort kjent for forskningen, sier han.

Han ønsker ikke å avsløre hvor mye Naturhistorisk museum betalte for fossilet, men sier at prisen i utgangspunktet var en million dollar. Han kjøpte fossilet etter å ha sett bare tre bilder. Han tok en sjanse, men sier:

- Du trenger et ikon eller to for å trekke mennesker til et museum.

PS: Dyret fikk navnet Ida fordi den var cirka 9 måneder gammel da den døde for 47 millioner år siden. Jentedyret var da kommet cirka like langt i utviklingen som Hurums seks år gamle datter Ida.

Den vitenskapelige artikkelen kan du lese her.

Se BBCs intervju med Jørn Hurum her:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere