Her leser imamen juleevangeliet

Foto: Trond Lepperød/Mediehuset Nettavisen

Historien om Jesu fødsel har også en plass i den islamske troen. Nettavisen gikk på julebesøk til moskeen.

25.12.10 08:36

GRØNLAND (Nettavisen): Elevene fra Lørenskog videregående skole hadde ikke ventet å høre om Maria og Jesus-barnet under klasseturen til Central Jamaat Ahle Sunnat-moskeen i Oslo. Men det var nettopp denne historien viseimam Mehammad Ul Asan vartet opp med rett før den kristne julehøytiden.

Eget kapittel om Maria
Messende på arabisk ga han en smakebit fra muslimenes hellige bok, Koranen. Et eget kapittel i Koranen er viet Maria, Jesu mor, og imamen gjenga verset eller suren som forteller hvordan Maria gikk ut og fødte sin sønn og hva som skjedde da hun kom tilbake og folk spurte om barnet.

Jesus eller Isa
Lyder det kjent? Mens kristne feirer julen til minne om Jesus fødsel, har ikke muslimene en slik høytid til minne om Jesus, men Isa – som er det arabiske navnet på Jesus – er i høy grad en viktig figur, som en av profetene.

Utsikt over flerkulturelt Oslo
- Vi har ikke noen spesielle dager som hedrer Jesus, men vi nevner ham og hva han gjorde. Han er veldig viktig for oss, forklarer styreleder Ghulam Sarwar i Central Jamaat Ahle Sunnat-moskeen på Grønland i Oslo.

Den kremgule bygningen fyller et halvt kvartal. Den har en minaret i glass og stål der en vindeltrapp leder opp til utsikt over et flerkulturelt Oslo. På Grønland er det innbyggere med innvandrerbakgrunn som dominerer bybildet.

Nordens største
Moskeens areal er på 7249 kvadratmeter fordelt på fire etasjer. Her er det parkeringshus og kapell i kjelleren, forretningslokaler i 1. etasje, kontorer, bønnerom og en teppelagt storsal med utsmykking som viser de hellige byene Mekka og Medina.

6000 troende er medlemmer i moskeen, og det gjør den ifølge styrelederen ikke bare til Norges største, men Nordens største. I snitt er mellom 500 og 800 innom hver dag, og tre imamer i heltidsstillinger står i spissen for de religiøse aktivitetene.

«Taliban er ikke islam. Al-Qaida er ikke islam»

Styreleder Ghulam Sarwar

Moskeens menn tar vel imot sine gjester, enten det er klasser på besøk eller journalister. De trakterer oss med kaffe, brus og kaker og svarer villig vekk på alle spørsmål. De vil gjerne vise en annen side av islam enn den som ofte dominerer nyhetsbildet når ytterliggående ekstremister skaper overskrifter.

- Al-Qaida er ikke islam
- Selvfølgelig tar vi avstand fra terrorhandlinger som den i Stockholm. Taliban er ikke islam. Al-Qaida er ikke islam. Vår profet er fredelig, sier styrelederen.

Sarwar mener norske muslimer oftere må forsvare sin religion.

- Ja, etter 2001 og 2002 har situasjonen vært en helt annen. Vi er i forsvarsposisjon hele tiden, sier han.

Økende oppslutning
Mens den norske statskirken sliter med å fylle benkeradene i sine gudshus, og statskirkens medlemmer i stadig mindre grad føler at de må til kirken i jula, synes ikke oppslutningen å være noe problem i moskeen i Motzfeldts gate. Den øker. Og slik er også bildet for islamske trossamfunn i Norge.

Antallet registrerte medlemmer er nå 99.000, en økning på 7 prosent fra i fjor. Omtrent halvparten av disse, 44.600, bor i Oslo, og Central Jamaat Ahle Sunnats andel av disse igjen er altså på vel 13 prosent.

Tilgjengelig 24 timer i døgnet
- Vi er veldig opptatt av religiøs aktivitet. Her er det åpent seint og tidlig, og imamene er tilgjengelige 24 timer i døgnet. Mange opplever problemer i sine liv, og da ringer de imamen, forklarer Sarwar.

I tillegg til sjelesorg, er det imamene som leder de fem daglige bønnene i moskeen. Ukas høydepunkt er fredagsbønnen, som nå på vinterstid starter klokka 13 og samler 700 til 800 troende. I sommerhalvåret, når fredagsbønnen starter senere på ettermiddagen, kan det komme fra 1500 til 2000.

Mennene tar plass inne i selve storsalen, kvinnene sitter på galleriet, slik skikken er.

Koranskole hele uka
Moskeen driver også koranskole hele uka med rundt 250 deltakere. I tillegg til dette tilbys det også leksehjelp fra moskeens lokaler. Dette skjer i regi av Oslo kommune og Røde Kors med moskeen som samarbeidspartner.

- Det er viktig med aktivitet. Det virker ikke som det er så mye aktivitet i Den norske kirke. De later ikke til å være interessert i medlemmene sine, sier hovedimam Syed Nehmet Ali når Nettavisen ber ham kommentere den fallende oppslutningen om statskirken, slik den kommer til uttrykk blant annet i fallende oppslutning om julaftengudstjenesten. På tre år har den falt med mer enn 10 prosent.

- Og med den veksten islam opplever i Norge er dere kanskje snart i flertall og fortrenger kristne tradisjoner?

- Nei, det tror jeg ikke. Den første muslimen kom til Norge i 1901, og vi er fortsatt en minoritet.

Aktiv medlemsverving
Og styreleder Sarwar røper gjerne en av hemmelighetene bak høye medlemstall. Det er å stå på hele tiden for å få inn nye.

- Vi er hele tiden i kontakt med medlemmene. Vi ringer dem. Har en familie fått en ny svigersønn eller svigerdatter, så ringer vi og sier fra hvis de ikke står i våre lister. Slik må vi gjøre det. Det er medlemmene vi lever av, sier Sarwar.

«Englene er felles, Jesus er felles, Allah er felles og dommedag er felles»

Imam Syed Nehmet Ali

På en vanlig hverdag i moskeen, starter aktivitetene klokka 12. Det er bønner, koranskoler og i perioder veldig mange klassebesøk. Den dagen Nettavisen er på besøk er det hele tre skoleklasser som kommer på besøk som en del av religionsundervisningen. Siste klasse ut er elevene i tredje klasse på idrettslinja ved Lørenskog videregående skole.

Det er de som får servert «juleevangeliet» slik Koranen gjengir historien om Jesu fødsel, en påminnelse om at Koranen og Bibelen har en del til felles.

- Englene har vi felles
- Dere har også engler?

- Ja, det er de samme englene, smiler imam Syed Nehmet Ali. Han har satt seg ned med Nettavisen for å snakke om muslimenes forhold til den kristne julehøytiden.

- Englene er felles, Jesus er felles, Allah er felles og dommedag er felles, forklarer han. Det er ingenting ved islam som nekter muslimene å følge den norske julen og for eksempel gi gaver til venner. Muslimenes store høytid er Eid ul-Fitr, festen etter fastemåneden. Da samles de først i moskeen og deretter hos familie og venner med god mat.

- Men ribbe og alkohol, det tar vi avstand fra, sier styreleder Ghulam Sarwar.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.