Gå til sidens hovedinnhold

Høyre i motvind på ny måling

Jan Petersen forlater et parti som sliter med å få draget på velgerne. Høyre går mest tilbake på TV 2s partibarometer for februar.

I går kunngjorde Høyre-lederen at han trekker seg på landsmøtet i mai, etter ti år som leder i partiet. Dagens partibarometer som TNS Gallup har laget for VG og TV 2 er tatt opp før Petersens beslutning var kjent.

Partiet går tilbake med 1,5 prosentpoeng til 17 prosent. Partiet ser dermed ut til å ha stabilisert seg godt under 20 prosent. Partiet har ikke vært over 20-streken på partibarometeret siden september 2002. Valget i 2001 ble sett på som en stor triumf for Petersen som samlet 21,2 prosent av velgerne bak Høyre, mot 14,3 prosent i 1997.

Bakgrunnstallene viser at Høyre mister flest velgere til Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Lojaliteten blant folk som stemte på partiet i 2001, har gått ned, og 16 prosent av Høyre-velgerne har satt seg på gjerdet. Partiet har også klart dårligere drag på kvinneligere velgere enn menn.

Ingen gevinst for Høybråten
Partibarometeret for februar er det første som i sin helhet er tatt opp etter at Dagfinn Høybråten ble valgt til leder for Kristelig Folkeparti. Den store oppmerksomheten rundt lederskiftet har likevel ikke gitt KrF noe løft blant velgerne.

Partiet går tilbvake med ett prosentpoeng til seks prosent. For en måned siden trodde partiets parlamentariske leder Jon Lilletun at nedturen var snudd etter en fremgang på halvannet prosentpoeng.

Men det kan se ut som om problemene står i kø for KrFs nyvalgte leder. Bakgrunnstallene viser at under halvparten av de som stemte KrF ved valget i 2001, sier at de ville gjort det samme i dag. Partiet mister velgere i alle retninger, og nesten tre av ti KrF-velgere fra forrige valg setter seg på gjerdet. Dagfinn Høybråtens inntreden som leder gir heller ikke bedre drag på andre partiers velgere. Partiet klarer ikke å kapre en eneste ny velger som stemte ved forrige valg.

Sju av de elleve mandatene KrF ville fått dersom dette var stortingsvalg, ville vært såkalte utjevningsmandater. Bare i Hordaland, Møre og Romsdal, Rogaland og Vest-Agder ligger KrF an til å kapre sikre mandater. Dersom den nyvalgte KrF-lederen skal være sikret Stortingsplass etter neste valg, bør han derfor stille i et av disse fylkene.

Venstre går frem
Venstre er det eneste av de tre regjeringspartiene som går frem på partibarometeret for februar. Etter en periode med mye fokus på personstrid har Lars Sponheim varslet at han tar gjenvalg som leder i partiet, som kan notere seg for en fremgang på ett prosentpoeng til 3,5 prosent. Det ville gitt partiet ett mandat på Stortinget, fra Oslo.

Dermed ville partileder Lars Sponheim selv vært ute av Stortinget, men avstanden til sperregrensen for utjevningsmandater på Stortinget som er fire prosent er ikke stor.

SV i siget
Etter at Sosialistisk Venstreparti mot slutten av fjoråret gikk tilbake, som følge av Aps fremgang, kan partiet i februar notere seg for en solid fremgang på halvannet prosnetpoeng. SV-leder Kristin Halvorsen har nå 18,5 prosent av velgerne i ryggen, og dermed større oppslutning enn avtroppende Høyre-leder Jan Petersen.

Halvorsen kan notere seg at SV er det partiet med flest lojale velgere. Åtte av ti som stemte på partiet i 2001 sier at de ville gjort det samme i dag. I tillegg henter partiet nye velgere både fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti. Partiet har over dobbelt så mange kvinnelige som mannelige sympatisører.

Fremgangen stopper opp
Arbeiderpartiet som i høst gjorde et kraftig byks fremover på partibarometeret, kan ha hentet ut det meste av potensialet. Partiet går svakt tilbake på februarmålingen, med 0,5 prosentpoeng til 27 prosent. Med unntak av forrige måneds oppslutning må vi tilbake til januar 2001 for å finne Ap på et tilsvarende høyt nivå.

Fremskrittspartiet går svakt frem igjen med 0,5 prosentpoeng til 20,5 prosnet og befester dermed posisjonen som det nest største partiet.

Sp-leder ute
Senterpartiet står på stedet hvil på partibarometeret for februar, med en oppslutning på fem prosent. Det er ikke nok til å sikre Senterpartileder Åslaug Haga plass på Stortinget. Den nye valgloven gjør nemlig at det bare er et utjevningsmandat i hvert fylke, og i Akershus er det, ifølge mandatberegningsprogrammet Celius, KrF med tidligere leder Valgerd Svarstad Haugland som ville ha kapret utjevningsmandatet, dersom dette var valgresultatet.

Rød-grønt flertall
Dersom partibarometeret for februar hadde vært resultatet ved et valg, ville Arbeiderpartiet fått 48 representanter på Stortinget. Det er fem flere enn de har i dag. Fremskrittspartiet ville kapret 36 (+ 10), Høyre 30 (- 8), KrF ville mistet halvparten av sin stortingsgruppe og fått 11, Senterpartiet 9 (- 1), SV 34 (+ 11), Venstre 1 (- 1), mens verken RV eller Kystpartiet ville blitt representert på Stortinget.

Mandatberegningsprogrammet Celius er benyttet ut fra bestemmelsene i den nye valgloven med 169 mandater på Stortinget.

Partibarometeret for februar gir et klart rød-grønt flertall på Stortinget. Ved et slikt valgresultat ville en koalisjon av SV, Ap og Sp fått 91 av 169 manadater. Også en kollaisjon bestående av Ap, SV og KrF ville fått flertall med 93 mandater.

Reklame

Strømsjokk: Så mye billigere er fastpris enn spot