RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Humlegård gjør klar for ekstrem oppussing av politiet


BYGGE BEDRE: - Vi skal bygge det norske politiet bedre enn det er, men samtidig ta vare på det som fungerer, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård.
BYGGE BEDRE: - Vi skal bygge det norske politiet bedre enn det er, men samtidig ta vare på det som fungerer, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)
- Det er ikke et mål å legge ned flest mulig lensmannskontorer, sier politidirektøren om tidenes politireform. Møt Odd Reidar Humlegård i Det store intervjuet.

OSLO (Nettavisen): - Vi skal totalrenovere huset mens vi bor her.

Odd Reidar Humlegård (54) troner i enden av et blankt møtebord i en av de øverste etasjene i Politidirektoratets nye adresse på Majorstua i Oslo. Han snakker ikke om bygget vi befinner oss i, som er nytt og moderne, men om norsk politi. Etaten skal gjennom den største reformen på lenge. 27 politidistrikter skal bli 12, antallet politistasjoner og lensmannskontorer skal ned fra 350 til kanskje 250. På veien dit kan vi også få generell bevæpning av politiet, men det er et annet løp. Vi skal komme tilbake til det. Først den såkalte nærpolitireformen:

- Neste gang en sånn politireform rulles ut, sitter jeg i gyngestolen, sier politidirektøren, som er tre og et halvt år inn i sin embetsperiode.

- Vi skal bygge det norske politiet bedre enn det er, men samtidig ta vare på det som fungerer, sier han.

Målet med reformen er et proffere politi, med spissere kompetanse, større mobilitet og økt slagkraft. Kritikerne advarer mot et pengesluk som vil binde opp politiressurser i lang tid framover. Noen frykter en hierarkisk og sentralisert organisasjon og lang vei til nærmeste politi.

- Venter du mye skrik og skrål underveis?

- Vi får ta det som en kjærlighetserklæring til politiet at man er ønsket landet rundt. Det er allright at man går i fakkeltog for lensmannskontoret, men jeg lurer på om man alltid vet hva faklene brenner for. Jeg har møtt lensmenn som sier at hvis folk hadde vært klar over hvor skjørt og sårbart dagens organisering er, så hadde de ikke vært så opptatt av dette med lensmannskontorene.

Ekstrem oppussing

Politidirektøren er selv huseier, og metaforene sitter løst når han snakker om politiets forestående utgave av ekstrem oppussing.

- Vi får ta det som en kjærlighetserklæring til politiet at man er ønsket landet rundt.

- Vi skal ta vare på den fine fasaden, det fine gulvet, reisverket og grunnmuren og bytte ut elementer mens vi bor her. Det eneste vi ikke skal ta vare på er IKT-systemene våre. Der må alt skiftes ut i årene som kommer.

- Helt ærlig, hva er status for politiets IKT-systemer? Hvor dårlig står det til?

- Vi har et betydelig etterslep. Noen av våre systemer er over 40 år gamle. Det gjør oss sårbare. Det er vanskelig å bygge nytt på gammelt. Vi har ikke en infrastruktur, en grunnmur, som er god nok til å bygge på nye applikasjoner. Det er en stor og dyr jobb som skal gjøres. Det er snakk om milliardinvesteringer. Vi legger ikke skjul på bekymringene. Vi har fått nok av rapporter, fra Riksrevisjonen, fra konsulentmiljøer og fra egne rekker.

- Bør dette bekymre også oss som borgere?

- Noen av våre IKT-systemer er over 40 år gamle. Det gjør oss sårbare. Det er vanskelig å bygge nytt på gammelt.

- Nei, men vi kan ikke feie det under teppet. Det går ikke over, egentlig blir det bare verre for hvert år. Vi gjør mange ting, men dette kommer til å følge oss i mange år.

- Skulle du ønske du bare kunne blåse i alt det gamle og begynne helt på nytt?

- Vi skal pusse opp og skifte ut mens vi bor her, men vi kan ikke skru av lyset mens vi holder på å bygge om IKT-systemene.

KONSTABEL: Odd Reidar Humlegård har lang fartstid i politiet. Her passer den daværende politikonstabelen på pinsetrafikken på hjemlige trakter på Heistad i 1987.

Via UP og Kripos til POD

Odd Reidar Humlegård er telemarking fra Heistad i Porsgrunn. Han er gift og har to barn, to jenter som nå er henholdsvis 22 og 25 år gamle. Han ble uteksaminert fra Politihøyskolen i 1984 og har de siste årene hatt flere toppjobber i politiet. Han var politiinspektør og leder for retts- og påtaleenheten ved Telemark politidistrikt i årene 1996-1999, han var sjef for Utrykningspolitiet fra 2003 til 2009 og sjef for Kripos fra 2009 til 2012. Han har tjenestegjort som politikonstabel og overkonstabel hjemme i Telemark og i Oslo, og han har vært assisterende sysselmann på Svalbard, dit han tok med hele familien og tilbrakte et år. Han har også vært innom Det Norske Veritas.

Etter Gjørv-kommisjonens knusende rapport i august 2012, ble Humlegård hentet til Politidirektoratet fra Kripos for å få politiet på beina igjen.

Etter 22. juli

Etter 22. juli-terroren ble det oppvask om systemfeil og blundere – om dårlige varslingsrutiner, kommunikasjonsproblemer og ressurser som ikke fant hverandre. Politiets svakheter ble blottstilt da sivilsamfunnet trengte dem som mest. Etter Gjørv-kommisjonens knusende rapport i august 2012, ble Humlegård hentet til Politidirektoratet fra Kripos for å få politiet på beina igjen og ruste det for en virkelighet som hadde tatt hele Norge på senga sommeren 2011.

Da det smalt i regjeringskvartalet, satt den daværende Kripos-sjefen i bilen og var på vei fra Oslo hjem til Heistad.

Da det smalt i regjeringskvartalet, satt den daværende Kripos-sjefen i bilen og var på vei fra Oslo hjem til Heistad. I Larvik hørte han beskjeden om eksplosjonen på radio, snudde bilen og kjørte til Oslo igjen. Da han nærmet seg hovedstaden, møtte han beredskapstroppen på veien, uten at han der og da visste at de var på vei til Utøya og hvorfor. Oppgavene sto i kø de neste månedene. Kripos hadde ansvar for åstedsarbeid, avhør, rettsmedisinske undersøkelser og alt av etterforskning.

Heller ikke Kripos gikk fri i Gjørv-kommisjonens rapport: Riksalarmen ble sendt 40 minutter etter den avklarende samtalen med Oslo politidistrikt.

Heller ikke Kripos gikk fri i Gjørv-kommisjonens rapport: Riksalarmen ble sendt 40 minutter etter den avklarende samtalen med Oslo politidistrikt. Her var også vesentlige detaljer uteglemt, som registreringsnummeret og fargen på bilen til gjerningsmannen og vitneobservasjoner om politiuniform og pistol.

- Jeg satt som sjef for Kripos da denne riksalarmen gikk ut, en riksalarm som verken i innhold eller teknisk ble overført på en god måte, erkjenner Humlegård.

- Vi var uforberedt på en sånn situasjon, at én mann skulle gjennomføre et slikt angrep. Lærdommen er at vi må erkjenne risiko og sårbarhet, være forberedt på det uforutsette.

I årene etter terrorangrepene har han holdt en rekke foredrag i inn- og utland om politiets erfaringer etter 22. juli.

- Hva med deg personlig, tenker du på hva som kunne vært gjort annerledes?

- Jeg tror ikke det går en dag uten at jeg tenker på 22. juli, blant annet på hvordan ting ville vært hvis vi hadde hatt et ordentlig samband. Når vi ser hendelser rundt oss, som terroren i Paris, kommer dette nært igjen.

- Jeg tror ikke det går en dag uten at jeg tenker på 22. juli, blant annet på hvordan ting ville vært hvis vi hadde hatt et ordentlig samband.

Mye er endret på bakgrunn av lærdommen fra 22. juli. I dag fungerer politiets alarm- og varslingssystem utmerket, ifølge Humlegård. Norge har fått et nytt digitalt nødnett, alle politidistriktene er mer øvet og drillet, og operasjonssentralene skal bygges opp til å bli mer profesjonelle i å håndtere både små og store hendelser.

Denne måneden deltar han i det årlige møtet med Forsvarets operative hovedkvarter, der politi og forsvar øver sammen.

- Det er mye mer fokus på dette nå enn det har vært før, sier han om beredskap.

I tenkeboksen om bevæpning

Og apropos terrortrusler og politiberedskap: I november 2014 tok 6000 politimenn og –kvinner på seg pistolhylsteret og ladet tjenestevåpenet. Det var en ny virkelighet i Norge. Bevæpningen var midlertidig, men skulle komme til å vare i 14 måneder. Debatten om bevæpning tok en ny dreining da det i fjor sommer ble kjent at politiet ikke bare gikk med pistol i hylsteret, men også skudd i kammeret. Nå er politiet igjen ubevæpnet, det vil si: Det er fremskutt lagring som gjelder. Våpnene ligger i kjøretøyene og kan hentes fram på kort varsel. Politidirektøren selv mente tida nå var inne for å vende tilbake til normalen. Samtidig setter han døra på gløtt for en generell bevæpning av norsk politi på sikt. Stortingsflertallet ønsker fortsatt et ubevæpnet politi. Politiets fellesforbund vil ha generell bevæpning, og regjeringen har tatt initiativ til en offentlig utredning (NOU) om saken. Den kan bli innledningen på et historisk skifte.

-Vi har aldri hatt en situasjon som dette i Norge hvor politiet har gått bevæpnet så lenge. Vi har lært mye. Den viktigste erfaringen er at politiet ikke har brukt eller truet med våpen mer enn før, sier Humlegård.

- Vi har aldri hatt en situasjon som dette i Norge hvor politiet har gått bevæpnet så lenge. Vi har lært mye.

Han ønsker seg en faktabasert, ikke en følelsesladet, debatt. Selv sier Humlegård at han stiller med et åpent sinn.

Selv med fremskutt lagring er norsk politi blant de tyngst bevæpnede i verden, ifølge politidirektøren. Med ny våpeninstruks er det heller ikke lenger nødvendig å ringe politimesteren for å få bevæpning. Operasjonsleder kan gi ordren.

- Det er fordeler og ulemper som må vektes når det gjelder en generell bevæpning. Jeg tror ikke vi får et helt annet politi selv om vi er bevæpnet. Erfaringene fra disse 14 månedene med midlertidig bevæpning viser det. De fleste land i verden har et bevæpnet politi, også våre naboland. Finland har det. Svensk og dansk politi har vært bevæpnet i mange år. Likevel har de et sivilt preg.

- Jeg tror ikke vi får et helt annet politi selv om vi er bevæpnet. Erfaringene fra disse 14 månedene med midlertidig bevæpning viser det.

Lokaliseringsstrid

Humlegård nyter stor respekt som politimann og leder. Han kan være tøff og skjære igjennom når avgjørelser skal tas. Det gjorde han da beslutningen ble tatt om å flytte politihovedsetet og operasjonssentralen for det nye politidistriktet Sør-Øst til Tønsberg, ikke Drammen. Drammen ble vraket etter et seks år langt vellykket prøveprosjekt med felles operasjonssentral. Det kom beskyldninger om taktisk renkespill og manglende evne til å lære.

Det er ikke rart de er skuffa i Drammen. Jeg skjønner det

- Det er ikke rart de er skuffa i Drammen. Jeg skjønner det. Men vi gjorde en grundig jobb og hadde ærlige hensikter med høringsprosessen. Operasjonssentralene er viktige, men det er ikke det eneste som er avgjørende for hvor politimesteren skal plasseres. Det la seg bygningsmessig bedre til rette for å etablere operasjonssentral i Tønsberg. Det var mindre usikkerhet, enklere å gjennomføre, sier han.

Samling av ressurser

Bataljen i Drammen kan bli en forsmak på bråket som venter når et stort antall lensmannskontorer og politistasjoner skal legges ned.

- Det er ikke et mål å legge ned flest mulig lensmannskontorer. Det er et mål å få et best mulig politi, sier Humlegård og fortsetter:

- Vi skal ikke legge ned lensmannskontorer på steder hvor vi ikke har noe bedre alternativ. Hvis det er 16 mil til nærmeste nabo, da er det liksom ikke aktuelt å snakke om vaktsamarbeid. Vi må ha en vaktberedskap som er bærekraftig for den bygda politiet skal passe på. Det skal vi også klare.

Men det er ingen tvil om at det blir en samling av ressursene:

- Det har stor betydning for resultatene. Vi ser også at unge i dag synes det er for snaut å jobbe med fire, fem kolleger. De ønsker seg større kompetansemiljøer. Dette er ikke bare noe som gjelder for politiet, sier han.

- Det er uakseptable forskjeller fra politidistrikt til politidistrikt på hvordan vi tar oss av de mest sårbare i samfunnet.

Heistad er fortsatt hjemme for politidirektøren, selv om han også har en leilighet i Oslo. Den deler han for øvrig nå med sin yngste datter på 22 år, som studerer. Søsteren på 25 år bor like ved.

- Hva syntes datteren om at far kom flyttende inn på studenthybelen?

- Vel, jeg hadde leiligheten først, og så kom først hun eldste, så den yngste. Jeg synes det er veldig hyggelig, for det gjør pendlertilværelsen litt lettere. Man kjenner jo på savnet noen ganger i denne jobben. Det å bo sammen med pappa kan kanskje høres drøyt ut, men for å si det sånn: Jeg er jo mest her på jobb. Så de får da jammen friheten sin! Og i helgene drar jeg hjem til Heistad, hvis ikke kona kommer innover til Oslo.

Hjem til Heistad

Fra huset på Heistad ser han over til barndomshjemmet. Han er nabo med sin eldste bror og kan se over til huset til lillebroren. Humlegårds 89 år gamle far, som er aktiv i Langesund mandssangforening, er heller ikke langt unna. Sønnen nøyer seg med å synge for seg selv.

Denne jobben, den er livsdefinerende

- Denne jobben, den er livsdefinerende. Det går fra morgen til kveld, som det gjør for mange her på huset. Sånn må det være. Vi er inne i en kjempeviktig tid. Nå skal vi bygge politiet for framtida, bygge det bedre og ta vare på det som er bra.

Humlegård lister gjerne opp hvor han mener norsk politi er på rett vei: Restansene er lavere enn på mange år, oppklaringsprosenten er høyere enn på ti år og politiet nyter høy tillit i samfunnet.

- Det er mye å glede seg over. Vi har et politi som er blant de mest velutdannede i verden. Vi har også ett nasjonalt politi der mange land har kommunale og regionale politi.

- De mest sårbare blant oss

På et område er det mye som gjenstår:

- Vi må bli bedre på å etterforske vold mot de mest sårbare blant oss, lød marsjordren da den sentrale politiledelsen gjorde opp status for 2015. Mens anmeldte lovbrudd går ned, har antallet anmeldte seksuallovbrudd og voldtektslovbrudd gått opp. I 2015 ble det anmeldt 1364 voldtekter. Det ble anmeldt 1102 saker som gjaldt seksuell omgang med barn i alderen 14 til 16 år og seksuelle handlinger med barn under 16 år. Når det gjaldt seksuelle overgrep og voldtekter av barn under 14 år, ble det anmeldt 611 forhold i 2015.

Flere anmeldelser kan bety at denne type kriminalitet øker, eller det kan bety at flere tør å anmelde.

- Det kan være bra at antall anmeldelser øker, at vi får ned mørketallene. Dette er grov og integritetskrenkende kriminalitet som er ødeleggende for manges liv, sier han.

Dette er grov og integritetskrenkende kriminalitet som er ødeleggende for manges liv

Når det gjelder voldtekt av voksne har politiet anslått at det kan være snakk om 12.000 voldtekter i året og at bare 10 prosent anmeldes.

Politiet har jobbet målbevisst med å forebygge og få tilbøyeligheten til å anmelde opp. Når det gjelder overgrep mot barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, vold eller har vært vitne til det, peker politidirektøren på tilrettelagte avhør.

- Vi vet at det er store mørketall. Derfor er det en god ting at vi har fått doblet antall dommeravhør fra 2013 til 2015.

I fjor ble det gjennomført 5000 dommeravhør.

- Så er bekymringen at det er uakseptable forskjeller fra politidistrikt til politidistrikt på hvordan vi tar oss av de mest sårbare i samfunnet. Vi har jobbet intensivt med dette i halvannet år og ser at det går i riktig retning, men det må prioriteres høyere i de nye politidistriktene. Det handler ikke bare om å overholde frister for det første avhøret, men om hele tidsforløpet fra politiet tar tak i saken til det foreligger en rettskraftig dom eller saken er henlagt.

- Hvem er best på etterforskning av seksualforbrytelser og overgrep mot barn?

- Troms politidistrikt er de som leverer best på dette. Ole B. Sæverud er en politimester som har jobbet lenge med dette, både som statsadvokat og politimester.

Et likere politi

- Hvorfor er det så store forskjeller?

- Ulikhetene er det typiske og noe av årsaken til mange av problemene vi har. Det blir fortsatt ulikheter mellom politidistriktene, men noe av målet med nærpolitireformen er et likere politi landet rundt. Det har vært mye snakk om struktur, men det er bare et virkemiddel, ikke et mål. Målet er likere og bedre polititjenester, og da må vi organisere oss annerledes.

Hvis vi ikke får til å hjelpe barna, hva slags politi er vi da?

- Det er en stor jobb som skal gjøres. 5000 dommeravhør krever en enorm ressursinnsats. Men vi har ikke lov til å la være. Hvis vi ikke får til å hjelpe barna, hva slags politi er vi da? spør han.

Dette er en kampsak for politidirektøren.

- Dette er den mest sårbare og utsatte gruppen. Dette ødelegger liv. Barn kan ikke flykte. De lever på et sammenhengende åsted, enten de er utsatt for vold eller seksuelle overgrep eller er vitne til vold eller utrygghet i hjemmet. Dette vil prege dem gjennom hele livet. Jeg har sett det selv, hørt forklaringer fra de som står tiltalt for alvorlig kriminalitet og sliter med rusproblemer. Når du ser på barndommen deres, kan du tenke at det kanskje ikke var så rart at det gikk sånn. Når politiet ikke kan komme og hjelpe deg når du er barn og er et offer, men kommer og tar deg når du er en voksen kriminell. Det er det som setter dette i perspektiv. Politiet må hjelpe disse barna.

- Det er en stor jobb som skal gjøres. 5000 dommeravhør krever en enorm ressursinnsats. Men vi har ikke lov til å la være.

Fra sitt hjørnekontor har Humlegård utsikt til Colosseum kino, og han kan se trekronene i Frognerparken. Etter ordre fra sjefen, bærer møterommet navn etter et fjell kjent for enda bedre utsikt, Gaustatoppen.

Det var på Porsgrunn politistasjon under Telemark politikammer at Humlegård lærte politihåndverket.

Offerets perspektiv

- Det var en veldig bra skole å gå, med en politimester som til de grader var dedikert og opptatt av politiet, sier han og tenker tilbake. Politimester Tom Aas Andersen, som også hadde vært statsadvokat, var en mentor for Humlegård.

- Jeg er ham stor takk skyldig. Det var han som dro meg gjennom hele jusstudiet, sier han om sin gamle sjef, som døde av kreft i 1996.

- Hva var det viktigste du lærte av ham?

- Noe som har festet seg, som han sa ofte, var: «Sett deg i fornærmedes sted!». Det høres enkelt ut, men når du har jobbet i politi- eller påtalemyndigheten en stund, kan du glemme hvorfor du gjør det du gjør og hvem du gjør det for. Spørsmålet vi må stille oss er dette: Hva ville vi forventet av politiet, som offer for kriminalitet eller vitne til kriminalitet? Det er et viktig perspektiv.

- Spørsmålet vi må stille oss er, hva ville vi forventet av politiet, som offer for kriminalitet eller vitne til kriminalitet? Det er et viktig perspektiv.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere