Gå til nye Nettavisen

Lyst til å se den nye Nettavisen?

RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hun har sett det verste på veiene

TØFF JOBB: «Stort sett kom vi til fastklemte personer. Da fikk vi ikke gjort så mye før brannvesenet kom. Noen var allerede døde, andre ordentlig hardt kvestet og ikke mulig å få kontakt med. Mange døde etterpå», forteller Ambulansearbeider Wenche Andersen.
TØFF JOBB: «Stort sett kom vi til fastklemte personer. Da fikk vi ikke gjort så mye før brannvesenet kom. Noen var allerede døde, andre ordentlig hardt kvestet og ikke mulig å få kontakt med. Mange døde etterpå», forteller Ambulansearbeider Wenche Andersen. Foto: Pål Nordby (Tønsberg Blad)
Sist oppdatert:
Ambulansearbeider Wenche Andersen glemmer aldri den fastklemte jenta som ropte på sin døde mamma.

Jeg går ikke rundt og tenker på ulykker. Men jeg husker særlig én for mange år siden. Jeg husker nøyaktig hvor det var og hva slags bil det var. Den frontkolliderte med en lastebil. Ei jente på syv-åtte år satt bak i bilen og ropte på mammaen sin, som ikke svarte. Moren satt død i førersetet. Vi fikk ikke gjort annet for jenta, som satt fastklemt, enn å trøste, snakke og legge et teppe rundt henne. Da luftambulansen kom, ble hun lagt i narkose før hun ble klippet løs. Hun overlevde.

I 35 år har Wenche Andersen fra Sandefjord jobbet som ambulansearbeider både sør og nord i Vestfold, det aller meste fra Holmestrand-basen, som dekker nordre og indre Vestfold, skriver Tønsbergs Blad.

I løpet av disse årene har arbeidshverdagen hennes rundt trafikkulykker forandret seg dramatisk.

Fakta: Dødsulykker på veien

Klikk for å åpne faktaboksen

DØDSULYKKER PÅ VEIENE

Det blir stadig færre dødsulykker og færre drepte på norske veier. 1970 ble rekordmange drept på norske veier: 560. Her er noen nøkkeltall over de siste 20 år:

NORGE:

1995: 305 drepte i 267 ulykker
2005: 224 drepte i 202 ulykker
2014: 147 drepte i 135 ulykker
2015*: 49 drepte i 44 ulykker

*: Tall for første halvår 2015

KILDER: SSB.NO og Statens vegvesen

Droppet beltet – døde

– Det går et tidsskille da ny E18, særlig forbi Holmestrand, kom. På nye E18 er det jo ikke møteulykker, som oftere har dødelig utfall, sier hun.

Frontkollisjonene på gamle E18, særlig nord for Holmestrand på 80- og 90-tallet:

Stort sett kom vi til fastklemte personer. Da fikk vi ikke gjort så mye før brannvesenet kom. Noen var allerede døde, andre ordentlig hardt kvestet og ikke mulig å få kontakt med. Mange døde etterpå – den gangen tok det mye lengre tid med hurtigfrigjøring, og luftambulansen ble ikke brukt så mye. Ofte ble de kjørt i ambulanse inn til Oslo, og de kunne dø under transport eller på operasjonsbordet. Mange som overlevde, fikk store indre skader, også seinskader.

Langt igjen til null

August er toppmåneden dødsulykker, ifølge en analyse av 363 dødsulykker i Vestfold, Buskerud, Telemark og Agder-fylkene i årene 2005–2012, skriver avisen.

Dødstallene på norske veier går imidlertid ned (se fakta). Likevel: Med 147 drepte i fjor (6 av dem i Vestfold), er det er langt igjen til visjonen om null drepte og null hardt skadde.

– Det er gjort mye – nå er det folks atferd vi har mest å hente på om vi skal få enda færre dødsulykker, sier Mette Magnussen i Trygg Trafikk Vestfold.

Her er Wenches råd når du ferdes i trafikken.

Vi har blitt flinkere til å bruke bilbelte, men mange tapte liv kunne vært reddet om alle hadde belte til enhver tid:

Den nevnte analysen viser at 104 av de drepte i bil ikke brukte bilbelte. Rundt 50–75 av disse kunne overlevd om de hadde brukt belte.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ULYKKESBELASTET: Her, på gamle E18 nord for Holmestrand, har svært mange endt livet i frontkollisjoner. Da ny E18 gjennom nordre Vestfold åpnet senhøsten 2001, fikk nødetatene en helt annen arbeidshverdag. Dødsulykkene stupte.

Fakta: Hvorfor skjer dødsulykkene?

Klikk for å åpne faktaboksen

I april i fjor publiserte Statens vegvesen region sør (Vestfold, Buskerud, Telemark og Agder-fylkene) en analyse av 363 dødsulykker (med 393 drepte) i regionen i åtteårsperioden 2005–2012.

Rapporten beskriver hva som kjennetegner ulykkene, hvorfor de skjedde og hvorfor de endte med at noen ble drept.

Her er noen få av funnene i den 100 sider lange rapporten:

Ruspåvirkning i 100 av dødsulykkene.

104 av de drepte brukte ikke bilbelte, 32 brukte ikke hjelm/sykkelhjelm.

For høy fart etter forholdene i 97 av ulykkene.

Trøtthet/sovning i trolig 42 av ulykkene.

Manglende førerdyktighet (feil beslutning, overdreven to på egne ferdighet etc.) i nesten halvparten av ulykkene.

Med erfaringen Wenche har fra ulykker med døde og hardt skadde, har hun 13 råd til alle - enten de er sjåfører, passasjerer, syklister eller fotgjengere: DU og DINE VALG kan bidra til at færre dør i trafikken.

Politi - billig og effektivt

– Å utbedre veinettet tar lang tid og koster veldig mye, mens vårt arbeid tar kort tid og er forholdsvis billig, sier Andreas Rødø, sjef for Utrykningspolitiet i Vestfold.

Han påpeker at forskning bekrefter at politiets innsats på veien har veldig stor betydning.

SYNLIG: Andreas Rødø i UP mener politi ute er viktig, effektivt og forholdsvis billig for å få ned antallet ulykker.

– Vi har økt kontrollvolumet de siste årene og blitt flinkere til å jobbe målrettet og fokusere på de riktige stedene. Og vi har aldri tatt så mange ruskjørere som nå, sier han.

Politiet ser imidlertid at at hastigheten går ned – folk kjører mer forsiktig.

– Vi beslaglegger færre førerkort for fartsovertredelser enn tidligere. Men fortsatt er det folk på veiene som overhodet ikke tar hensyn til egen eller andres sikkerhet, sier Rødø.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

«The golden hour»

Ambulansearbeider Wenche har aldri kollidert, verken som sjåfør eller passasjer. Så hun vet ikke hvordan det oppleves.

Men hun har sett nok til om mulig å forhindre det eller å minimere skadene om det skulle skje, blant annet:

– Jeg stiller inn setet riktig, har alltid belte og strammer det, taster aldri på mobilen og kjører aldri ruspåvirket.

PÅ JOBB: Wenche Andersen og makkeren vet aldri hva arbeidsdagen bringer. De må være forberedt på å rykke ut til en ny dødsulykke i trafikken. Men det er langt færre av dem nå enn før ny E18 i Vestfold åpnet.

Foruten bedre veier, bedre biler og dine valg i trafikken, gir også nødetatene som kommer når det først skjer, deg større sjanse enn før til å overleve.

Fakta: Derfor dør færre

Klikk for å åpne faktaboksen

Samtidig som antallet trafikkulykker går ned, har trafikkmengden på norske veier økt. Antallet dødsulykker og trafikkdrepte synker av flere grunner, blant annet:

Veinettet er utbedret (f.eks. midtdelere, bredere/ utbedret veibane, flere gang- og sykkelveier, veibelysning, rydding av sideterreng etc.)

Bedre kjøretøyer (f.eks. at nyere biler absorberer støt bedre, de har airbag, ulike former for sikkerhetsteknikk som ABS-bremser etc.)

Mer politi/UP på veiene

Automatiske trafikkontroller

Forebyggende arbeid (f.eks. kampanjer rettet mot unge sjåfører, russ eller generelt søkelys på beltebruk, hastighet etc.)

Mange melder fra til politiet om ruskjøring

Færre yngre bilførere: Færre yngre tar førerkort og færre tenåringer eier bil

Færre ungdommer bor i distriktene, hvilket betyr mindre risikokjøring

Færre vernepliktige betyr at færre unge kjører til og fra permisjon

KILDER: Utrykningspolitiet v/ A. Rødø, Trygg Trafikk v/ M. Magnussen, Statens vegvesen, Aftenposten

– Nå har vi helt annen kompetanse og annet utstyr, sier Wenche.

– Vi starter behandling på stedet og varsler luftambulanse mye tidligere. Brannvesenet arbeider hurtig og gjør pasientens ventetid kortere. Vi som kommer, bruker kortere tid på ulykkesstedet og vet viktigheten av at de skadde kommer raskt på operasjonsbordet på riktig sykehus, sier Wenche.

Dette er det de kaller «the golden hour» – den første, avgjørende timen etter ulykken.

Det verste er når det er barn involvert. Enten når de dør eller når de overlever og en av foreldrene omkommer og barnet er våkent. Hvor mye fikk barnet med seg? Hvor mye vil det huske? Og unge mennesker som mister livet – det er så vondt. Jeg tenker på stakkars foreldre som skal få den telefonen. Eller de som er skyld i ulykken der deres eget barn dør.

Sjokkert over ulykkestilskuere

Wenche og kollegene har ofte tilskuere når de er ute på ulykker.

– Noe av det verste jeg ser, er voksne som tar barna sine på armen for å se på. Det er utrolig hva man fanger opp når man står og ser, sier Wenche.

På et ulykkessted er det ofte kaotisk og svært mange inntrykk.

– Skadde eller pårørende roper og skriker av sjokk og smerte. Det er blod, fram og tilbake med utstyr, massevis av blålys, bråk fra aggregater og de hører oss hjelpemannskaper snakke sammen, forteller Wenche, og tilføyer:

– Foreldre som tar med seg barn og unge for å se på, kan umulig forstå hvilke konsekvenser dette kan få for barna.

På en motorsykkelulykke nylig måtte hun attpåtil be tilskuere fjerne seg for å gi hjelpepersonell arbeidsplass.

OVERLEVDE: Politiet mente det kunne gått langt verre for sjåføren i 30-årene på E18 på Langåker i juni 2013 om det ikke hadde vært for midtdeleren på E18 og bilens sikkerhetssystem.

Lå bakover, skled ut

Det er personskadene, og ikke årsaken til ulykken, som opptar ambulansepersonellet når de ankommer et ulykkessted.

Men Wenche og kollegene vet at menneskelige valg – eksempelvis uoppmerksomhet, rusbruk eller feil eller manglende bilbeltebruk – kan føre til at mennesker dør i trafikken.

Ute på en ulykke kan hun imidlertid ikke tenke på årsaken til den, bortsett fra om sløvheten hos en pasient kan skyldes rus. Foruten det, handler alt å berge liv.

Men noen ganger er det allerede på ulykkesstedet nærmest åpenbart hvorfor noen dør.

Jeg husker en dødsulykke der ei ung jente omkom. Hun lå og sov og hadde setet justert bakover i liggestilling. Men i sammenstøtet gled ut hun av beltet og fikk blant annet trykket over magen. Hun hadde ikke en sjanse.

Her kan du lese flere nyheter fra Tønsbergs Blad.

Vil du delta i debatten?
Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt. Her kan du enkelt bidra med din mening
(tjeneste under utvikling).

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!