Hunden Mitra blir lovløs

Foto: Kjetil Mæland (TV 2 Nettavisen)

Den nye hundeforskriften fører til at amstaffen Mitra og flere med henne kan bli krevd avlivet uten at de har gjort en puddel fortred.

Hunden Mitra varpå nett-treff i TV 2 Nettavisens redaksjon for å vise at ikke alle amstaffer er farlige. Det skjedde etter at flere hundedrap i fjor hadde ført til furore blant hundemotstandere.

Etter den tid er den nye hundeloven vedtatt, som forbyr såkalte farlige hunder, blant annet amstaff.

Politidirektoratet vil håndheve den nye hundeforskriften med knallhard hundejustis. I utgangspunktet ble det gitt amnesti til amstaffer og andre «kamphundlignende hunder» som lever med eierne sine i dag.

Men ikke alle hunder får nyte godt av amnestiet.

DNA
Fra før har Politidirektoratet krevd at hundevalper født etter 20. august 2004, da den nye hundeloven trådte i kraft, måtte avlives eller bli boende hos hundmødrenes eiere.

Her er hundeforskriftens krav til dokumentasjonsplikt

«Dokumentasjonsplikten bør inntre der det er tvil om et dyr er en farlig hund. Dette vil først og fremst forekomme der hunden har ytre kjennetegn som gjør den sammenliknbar med et forbudt dyr. Imidlertid kan ulovlige hunder ved krysning med andre hundetyper gis ytre kjennetegn som avviker klart fra opphavet. Også slike krysninger vil rammes av forbudet mot bestemte hundetyper og blandinger med disse, slik at det kan oppstå dokumentasjonsbehov også for hunder som har et avvikende utseende. Dersom nye hunder med ukjent opphav og «nytt» utseende dukker opp for eksempel i geografiske områder der kamphundproblematikk er kjent fra før, vil politiet etter lovforslaget kunne avkreve dokumentasjon for hundetypen også for slike hunder. Dokumentasjonskravet etter lovforslaget her kan altså ramme hunder som etter politiets skjønn på stedet har en fysikk, fremtoning eller egenskaper som kan indikere kamphundopphav eller ulveopphav, selv om hunden ikke direkte likner på kjente kamphundtyper eller på ulv.»

«Som minstedokumentasjon etter at en hund er blitt fire måneder gammel, kreves at hunden er identitetsmerket med microchip og at dette identitetsmerket knytter hunden til et registreringsbevis påført DNA-koding med en tilknyttet stamtavle.»

Den ny hundeforskriften krever at alle hunder som kan forveksles med forbudte hunder skal ID-merkes med en mikrochip. Dette identitetsmerket skal knytte hunden til et registreringsbevis påført DNA-koding med en tilknyttet stamtavle.

Problemet er at eldre hunder ikke har mulighet til å knyttes til sine foreldre gjennom DNA-koding fordi foreldrene er døde. Som for eksempel Mitra som tidligere har vært på nett-treff i TV 2 Nettavisen.

- Håpløst
- Dette er en helt håpløs lov. Nå kan jeg ikke ta med hunden min ut på tur uten å risikere at jeg blir stoppet av politiet, og at de skal kreve at jeg avliver hunden, sier en fortvilet Robert Hughes.

Amstaff-eieren er fra før svært irritert på den nye hundeloven, og mener at politiet burde jaktet på farlige hundeeiere fremfor farlige hunderaser. Nå opplever han at de nye reglene gjør hunden hans lovløs.

Erkjenner tøffe regler
- Ja, dette er tøffe regler men de skal være lette å håndheve. Intensjonen med reglene er at amstaff skal fases ut i Norge, men man har latt de som har amstaffer, og som har et forhold til hunden sin, få beholde dem, sier politiinspektør Anne Liv Jacobsen i Politidirektoratet til TV 2 Nettavisen.

Hun erkjenner at hundeeiere som ikke kan frembringe DNA av hundenes foreldre, kan gå en vanskelig tid i møte.

- Ja, da kan de få et problem med å bevise at de har en lovlig hund. De har bevisbyrden og der er det alminnelige bevisvurderingsregler som ligger til grunn. Den bevisbyrden ble lagt på hundeeier allerede i den gamle kamphundloven i 1995, sier hun.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.