RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hvorfor eier staten aksjer?

De mislykkede fusjonssamtalene mellom Norsk Hydro og Statoil skjedde bak ryggen på hovedeieren. Hva skal vi med statlig eierskap når det utøves så tafatt?

Tilhengere av statlig eierskap fremhever ofte at det må til for å holde toppsjefene i ørene og sikre gode løsninger for samfunnet.

I så fall må det være deprimerende å se hvordan det statlige eierskap faktisk blir utøvd.

I Hydro og Statoil lukter det administrasjonsstyre lang vei.

Det verste eksmpelet på tafatt statlig eierskap er bank- og finans. I en tid med store internasjonale omveltninger i bransjen hadde Norge den unike fordelen at en eier faktisk kunne strukturert hele sektoren i en håndvending - og skapt en stor, internasjonal aktør.

Vi kjenner alle utfallet. År med rot og feilslåtte fusjonsforsøk gled over i statlig nedsalg og at utenlandske banker kjøpte Kreditkassen og Fokus Bank.

Hadde salget til utlandet vært ledd i en strategisk plan, ville det vært OK. Men inntrykket er heller at man satt med en rekke bankaksjer uten noen visjoner for hva man ville med dem.

Statkraft er et annet eksempel. Selskapet tappes for overskuddet hver år for å finansiere statens forbruk, og det virker som om eieren ikke har noen tanker om å delta internasjonalt og la selskapet bli en energigigant.

Dessverre føyer samtalene mellom Norsk Hydro og Statoil seg inn i den samme rekken. Topplederne og styreformennene snakker sammen, mens olje- og energiminister Einar Steensnæs holdes utenfor

Det forteller for det første at det statlige eierskapet er illusorisk. Staten er god å ha hvis selskapene trenger penger, men til daglig - ja selv når man diskuterer fusjoner - er eieren helt på sidelinjen.

I tillegg er utalelsene etterpå så tafatte at man kan få inntrykk av at staten ikke er seg bevisst makten og ansvaret som ligger i sitte på 88 prosent av Statoil og 44 prosent av Norsk Hydro.

I utlandet vet man nesten ikke hva man skal tro. "En lurvete viking-saga", skriver et tidsskrift i finansmarkedet. Der tror man at en fusjon kan skape verdens åttende største oljeselskap - og at man kan bedre lønnsomheten med åtte milliarder kroner!

Noen skulle trodd det var stort nok til å ta en kopp kaffe med Steensnæs.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere