*Nettavisen* Nyheter.

Ingen ante hvem som lå i denne graven

GRAVEARBEID: Slik foregikk utgravningen. Her er det arkeolog Arild Skjæveland Vivås som er i arbeid. Foto: Dag Nævestad (Sysselmannen)

Nå er mysteriet løst.

(Nordlys): Riksantikvaren ga like før jul i fjor tillatelse til at det denne sommeren kunne foretas nødutgravning i Nordhamna på Bjørnøya.

Et lårbein fra et menneske og plankebiter fra ei kiste stakk ut fra skrenten etter flere erosjonsras i skråningen ned mot sjøen. Det var sannsynligvis bare et tidsspørsmål før resten av menneskeskjelettet som åpenbart lå gravlagt på stedet, ville bli tatt av nye erosjonsras.

Graven framsto som et mysterium. Men nå har arkeologene funnet ut hvem som lå der.

Det var Svalbardposten som først omtalte resultatet av undersøkelsene, skriver Nordlys lørdag.

Klikk på bildet for å forstørre.

FOTO FRA 2014: Dette bildet ble tatt i fjor og viser lårbeinet fra et menneste som stikker ut av skrenten ned mot havet. Foto: Snorre Haukalid

Pomorjeger

Lårbeinet fra et menneske som stakk ut av en skrent på Bjørnøya, stammer fra en russisk pomorjeger. Det viser foreløpige analyser som arkeologene har gjort.

Arkeologene er ikke helt sikker på akkurat hvor gammelt skjelettet er. Men vi snakker sannsynligvis om et skjelett fra 1700-tallet eller tidlig på 1800-tallet. Det var på den tid de russiske pomorene hadde fangststasjon i Nordhamna på Bjørnøya. Pomorene hadde fangststasjon her i to omganger. Skriftlige nedtegninger og et nesten 100 år gammel foto forteller at minst to graver like ved den graven som arkeologene nå har grav ut, tidligere er tatt av jorderosjon og rast ut i havet.

Det finnes to forskjellige fangststasjoner på plassen. Arkeolog Arild Skjæveland Vivås som har deltatt i utgravningene, tror det må ha gått lang tid mellom de to bruksfasene, siden de måtte bygge en ny. De antar at hvalrossbestanden, som var det primære målet for ekspedisjonen, etter 1 – 5 år ble for liten til å jakte på.

- Etter en viss tid - kanskje 50-60 år - hadde hvalrossbestanden tatt seg opp igjen, og det ble sendt ut et nytt fangstlag som bygget en ny stasjon ved siden av den gamle, sier Arild Skjæveland Vivås.

Klikk på bildet for å forstørre.

FOTO FRA 1924: Dette fotoet er tatt i 1924 ved tuftene og gravene ved den gamle fangststasjonen fra pomortiden. Trekisten som ses på bildet som på den tid stakk ut av skrenten, er forlengst forsvunnet på havet med jorderosjonen. Foto: (G.Horn)

Tidsspørsmål før den ville forsvinne

LES MER: Skal grave fram menneskeskjelett

Nordhamna ligger et par kilometers gange vest for den meteorologiske stasjonen nord på Bjørnøya. Arkeologer som har vært engasjert av Sysselmannen på Svalbard, har i sommer brukt nærmere fire uker på utgravingsarbeidet ved den tidligere fangststasjonen. Arbeidet på Bjørnøya ble avsluttet 16. juli.

Utgravningsresultatene viser at det ikke ligger flere individer begravd på gravplassen. Ut fra eldre fotos antar arkeologene at tre graver er rast ut i sjøen. Skjelettet som nå er gravd ut, er altså det siste bevarte skjelettet fra pomorenes fangststasjon.

Foreløpige analyser viser at skjelettet fra graven var en ung mann fra Kvitsjøområdet som bodde og jobbet på den russiske fangststasjonen. Videre analyser av skjelettmaterialet vil skje etter sommeren, og er forventet å gi oss mer informasjon om hvem han var.

- Analyser av skjelettet vil forhåpentligvis gi oss mye informasjon om dødsårsak, sykdommer, slitasje, diett, sier Arild Skjæveland Vivås.

Klikk på bildet for å forstørre.

FOTO FRA 2015: Slik så det ut da skjelettet var avdekket i graven. Foto: Dag Nævestad (Sysselmannen)

Dårligere hvalrossfangst

Gjennomgang av avfallsmaterialet i møddingen utenfor husene har så langt tegnet et skarpt skille, hvor det kan virke som om den eldre stasjonen har lykkes i fangst av hvalross, mens vi i den yngre stasjonen finner vi store mengder fuglebein men få hvalrossbein. Dette kan bety at hvalrossfangsten har slått feil og at de har vært avhengig av å fange fugler for å få mat, sier Arild Skjæveland Vivås.

Det er ikke funnet gjenstander i graven som kan være med på å fortelle noe om den unge russeren, bortsett fra en liten metallgjenstand i halsregionen på skjelettet. Metallet var så erodert, at det er vanskelig å si, men det er antatt å kunne ha vært et halssmykke.

I tillegg ble det i overflaten ved selve fangststasjonen funnet et godt bevart lite bilde i metall. Motivet viser at det er et russiskortodoks religiøst ikon. Størrelsen er 43 ganger 46 millimeter, og arkeologene antar at det kan ha vært brukt som halssmykke.

Klikk på bildet for å forstørre.

RUSSISK IKON: Dette lille metallbildet som er antatt å være en russiskortodoks religiøst ikon, ble funnet i overflaten på den gamle fangststasjonen. Foto: Dag Nævestad (Sysselmannen)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag