RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Inkassogjeld på 15 milliarder

Sist oppdatert:
Norske inkassoselskaper krever inn mer enn noensinne. Nå synes til og med bransjen det går over stokk og stein.

Innkreving av penger fra nordmenn som ikke betaler regningen i tide er i ferd med å gå like til himmels.

Først hoppet bransjen fra 7,9 innkrevde milliarder i 2001 til 13,1 milliarder kroner i 2006. Så tok de nok et kjempehopp mot innkrevingshimmelen i 2007.

Da økte de med ytterligere nesten 2 milliarder kroner i innkrevde midler til smått utrolige 14.912.000.000 kroner. Det er en økning på mer enn 88 prosent på syv år.

Og nå synes til og med bransjen selv at det begynner å gå over stokk og stein.

Nesten alle
- Det ble meldt inn mer enn 3,8 millioner saker til inkasso i 2007 og vi er bare litt over 4 millioner innbyggere i Norge. Det er bekymringsfullt, sier generalsekretær Thor A. Andersen i Norske inkassobyråers forening til Nettavisen.

Det betyr imidlertid ikke at nær hver og en av oss får inkassokrav. Ifølge inkassoekspert Olav Nyhus i Forbrukerrådet har nemlig kravene en tendens til å hope seg opp hos enkeltpersoner.

- Vi har blant annet sett en økning i boliglånsrenten det siste året. For dem som har belånt eiendom med både 100 og 120 prosent, og som i utgangspunktet lå i smerteområdet allerede før renteoppgangen begynner så klart å slite ved slik oppgang. Så kommer strømregningen og tv-lisensen samtidig som du prøver å trå vannet i forhold til levestandard. Det kan bety kortsiktig gjeld og kredittkortbruk. Det blir fort en del regninger du ikke klarer å betjene, og kommer du først ut i uføret løper det fort på både 10 og 15 saker, sier Nyhus til Nettavisen.

Ifølge Andersen er ikke det den eneste grunnen.

- I tillegg til betalingsvillighet og dyktighet må man også se på betalingsmoral. Der har det vært svekkelse generelt i befolkningen.

Frykter økningen
Forbrukerrådet er spesielt engstelig for økningen inkassosaker i aldersgruppen 18 til 25 år. Det kan også gi konsekvenser for senere lånesøknader.

- Først får man en betalingsanmerkning, men denne skal slettes når gjelden er betalt. Det finnes imidlertid opplysninger om betalingshistorikken din i finansbransjen, og det er også bransjen som driver inkassovirksomheten, så de har nok en viss oversikt over hva du har drevet med tidligere selv om det strengt tatt ikke er anledning til dette. Det kan gjøre at du kan få problemer med å få lån til for eksempel bolig når du blir eldre. Det er ikke det eneste. Du kan også få problemer med å få forsikring, opprette telefonabonnement, få betalingskort eller noen andre avtaler som innebærer et element av kreditt, sier Nyhus.

Hjelp å få
Nå har imidlertid Forbrukerrådet og inkassobransjen bestemt seg for å sette i gang et prosjekt for å stoppe flommen av unge voksne som faller i økonomisk uføre.

- Vi tror mange skyldnere i denne gruppen ikke forstår hva informasjonen fra inkassobyråene egentlig betyr. Derfor har vi satt i gang et pilotprosjekt med bransjen der vi forsøker å gi mer lettforståelig informasjon. Misligholder du en regning får du først noen relativt hyggelige brev fra firmaet du skylder penger. Velger du å ignorere dette blir saken ett eller annet sted overlevert et inkassobyrå der man får varsel om salærer. Da er det lett å se hvordan et krav på 500 kroner blir til 5.000 i løpet av en og en halv måned. Det er den bratte kurven som gjør at det blir dyrt. Forstår du ikke konsekvensen av å rette seg etter brevet (ta kontakt eller betale, red. anm.) påløper salærene og du kan ende i rettslig inkasso som koster enda mer. I siste instans kan det ende i utlegg i lønn eller pant i bil og så videre. Det er forståelsen av dette vi prøver å gjøre noe med, sier Nyhus.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere