Islamisten Arfan Bhatti kan få millionerstatning fra Norge etter søksmål

Arfan Bhatti saksøker Norge fordi han mener seg personforfulgt av politiet. PST mener han har krav på erstatning, men regjeringsadvokaten avviser dette. Bildet er fra 2010. I dag har han tykkere og mer gråsprengt skjegg og bart. 

Arfan Bhatti saksøker Norge fordi han mener seg personforfulgt av politiet. PST mener han har krav på erstatning, men regjeringsadvokaten avviser dette. Bildet er fra 2010. I dag har han tykkere og mer gråsprengt skjegg og bart.  Foto: NTB scanpix / faksimile, montasje, Nettavisen

Krever livslang erstatning for urettmessig strafforfølgning, men kravet blir blankt avvist av staten.

04.10.18 21:39

OSLO (Nettavisen): I mai omtalte Nettavisen nyheten om at den ekstreme islamisten Arfan Bhatti saksøker staten for det han mener er urettmessig strafforfølgning.

Saken er berammet 15. oktober i Oslo tingrett. Da blir det Bhatti vs Norge.

Advokat John Christian Elden. Foto: (NTB scanpix)

I sluttinnlegget skriver islamistens faste advokat, John Christian Elden, blant annet:

«Saken gjelder to tilfeller av uberettiget strafforfølgning mot Bhatti. Den første saken ble avgjort ved Borgarting lagmannsretts dom av 27. mai 2010 der han ble dømt til 2 års fengsel etter å ha sittet i 1036 dager i varetekt, primært på en rekke siktelser han ble frifunnet for under strafforfølgningen.

Den mest alvorlige og stigmatiserende anklagen var knyttet til straffeloven § 147a om terrorisme. (...). Den andre saken gjelder siktelse fra 16. mai 2012 der Bhatti ble siktet etter våpenloven og varetektsfengslet til 10. juni 2012. Ved Sivilrettsforvaltningens vedtak av 9. november 2017 ble begjæring om oppreisningserstatning avslått.»

Les også: Bhatti pågrepet i Oslo etter spaning på islamist-miljøet

- Stigmatisert etter terroranklager

Bhatti ble frikjent for terroranklagene, og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) anket heller ikke avgjørelsen.

Dette er et poeng Elden trekker frem i kravet om økonomisk erstatning:

«(...) etter dommen i tingretten i juni 2008 – aksepterte (påtalemyndigheten, red. anm.) og ga uttrykk for enighet om at Bhatti var frifunnet etter terroranklagene, og at disse ikke ble anket. Den mest stigmatiserende del av tiltalen skulle dermed heller aldri vært reist. Videre er Bhatti endelig frifunnet for en rekke tilfeller av drapsforsøk, som hver for seg legitimerer en oppreisningserstatning av et visst omfang etter foreliggende praksis.»

Her kan du tipse Nettavisens journalist på mail, eller ring 02060. Vi kan legge til rette for kryptert kommunikasjon dersom ønskelig.

Da Bhatti var under etterforskning for skadeverk og terrorhandlinger, satt han varetektsfengslet i åtte måneder og 27 døgn lenger enn det han ble dømt til, i og med at han ble frikjent for terroranklagene.

Dermed ble det såkalt oversoning.

I søksmålet mot Norge krever Bhatti erstatning for tapt arbeidsfortjeneste tilbake i tid, men også for tapt fremtidig inntekt, fordi han selv mener han ikke får jobb på grunn av stigmatisering etter å ha vært tiltalt for terrorhandlinger.

Regjeringsadvokat Tolle Stabell. Foto: Morten Holm / NTB scanpix

Islamisten krever i tillegg oppreisningserstatning, for ikke-økonomiske tap, men lar det være opp til retten å vurdere summen, dersom han vinner frem.

Staten: - Ingen økonomiske tap

Staten, ved regjeringsadvokat Tolle Stabell, avviser kravet blankt. Han ønsker ikke å kommentere saken overfor Nettavisen, men i sitt sluttinnlegg til retten skriver han blant annet:

«Etter saksøktes syn har Bhatti ikke lidt noe økonomisk tap som følge av at han ble tiltalt og frifunnet for postene I og II (terrorhandlinger, red. anm.) omhandlet i Oslo tingretts dom 3. juni 2008. 2 Bhatti er under post V rettskraftig funnet skyldig for medvirkning til skadeverk ved våpenbruk mot bygning som tilhører et trossamfunn (...).»

I dokumenter Nettavisen har fått tilgang til, men som er unntatt offentlighet, går det frem at PST mener at islamisten har krav på oppreisningserstatning.

«På bakgrunn av det ovennevnte er det påtalemyndighetens samlede vurdering at kravstiller har krav på oppreisning knyttet til at varetektsopphold har oversteget idømt straff», skrev politiinspektør i PST Signe Aalling i et brev til Statens sivilrettsforvaltning i juli 2016.

PST ønsker i dag ikke å kommentere saken.

Regjeringsadvokaten opprettholder likevel sitt klare standpunkt om ikke å tilkjenne erstatning.

- Det er nettopp fordi forvaltningen avslo krav om erstatning at vi må gå til retten. I disse sakene er retten klageinstans. og vi har særlig lagt vekt på at PST mente at Bhatti skulle ha erstatning, sier Elden til Nettavisen.

- Han er allerede renvasket ved frifinnelsene i retten, og det er vanskelig å bli renere. Det som nå diskuteres er statens ansvar for at de uriktig strafforfulgte ham.

Arfan Bhatti i fjellområdene mellom Pakistan og Afghanistan i tidsrommet desember 2012 - januar 2014. Foto: Privat

Kan bli millionerstatning

I Bhattis sluttinnlegg tar Elden utgangspunkt i en ufaglært sjåførlønn på 39.000 kroner brutto per måned, som grunnlag for erstatningskravet. Dette utgjør en årslønn på 468.000 kroner.

Summen Elden tar utgangspunkt i er fastsatt etter beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det er ikke kjent for offentligheten hvorfor ufaglært sjåførlønn er utgangspunktet Elden bruker, men Bhatti har tidligere tatt taxilappen i Oslo. Men denne ble trukket tilbake av politiet etter at han ble dømt i en voldssak i Oslo tingrett i mars 2015.

Islamisten anfører at erstatningen fra staten skal være livslang, fordi hans muligheter til å få fast varig arbeid vil være fraværende på grunn av stigmatisering etter terrorsaken. Livslang erstatning betyr i praksis til han har oppnådd pensjonsalder på 67 år.

Dersom man bare tar utgangspunkt i erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, og at 41-årige Bhatti har 26 år igjen av arbeidslivet, ville en erstatningssum ha vært på i overkant av 12 millioner kroner.

En eventuell sum for oppreisningsdelen av kravet er ikke tatt med i denne beregningen, og ville altså kommet i tillegg.

Dersom han skulle vinne frem i retten vil summen uansett bli langt lavere.

- Jeg antar at kravet i tapt arbeidsfortjeneste vil utgjøre 1-2 millioner kroner, opplyser Elden.

Dersom Bhatti skulle vinne frem med kravet sitt i retten vil det bli trukket fra inntekt islamisten har hatt i andre jobber, og for ytelser han har mottatt fra Nav, eller kommer til å motta fra Nav i fremtiden.

Retten trenger ikke å forholde seg til påstandene i et søksmål, men kan fastsette en erstatning de selv mener er passende, dersom saksøker vinner frem.

- Pengebeløp eller det materielle er helt uten betydning for meg. Dette handler om det prinsipielle ved at myndighetene stilles til ansvar for deres uberettigede straffeforfølgelse av meg, sa Bhatti til Nettavisen i mai.

Regjeringsadvokaten mener at måten Bhatti har fremstått i offentligheten er en medvirkende årsak til at han ikke får jobb i dag. Bildet er fra en demonstrasjon utenfor USAs ambassade i Oslo i september 2012. Flere andre medlemmer av den ekstreme gruppen Profetens Ummah deltok også.

Fikk Nav-ytelser

I 2012 skrev TV 2 at islamisten mottok 9400 kroner brutto per måned i ytelser fra Nav. Nettavisen har innhentet opplysninger om at Bhatti i dag ikke mottar noen ytelser fra norske myndigheter.

I skattelistene for 2014 og 2015 står han oppført uten noen inntekt. I 2016 står han oppført med en alminnelig inntekt på 57.053 kroner. Nettavisen er kjent med at Bhatti i en lengre periode hadde fulltidsjobb i en bedrift som spesialiserer seg på personer med kriminell fortid, eller på andre måter har vanskeligheter for å komme inn i det ordinære arbeidslivet.

En av Bhattis overordnede fra bedriften han jobbet i, er kalt inn som vitne i saken.

I fjor ble han på nytt pågrepet og siktet for brudd på våpenlovgivningen, i en sak som nylig ble ferdig etterforsket av Oslo politidistrikt. Islamisten mener han er uskyldig, noe en god venn av Bhatti, og medsiktet i saken, uttalte til Nettavisen i fjor.

Bhatti ble løslatt fra varetektsfengsling i våpensaken i september i fjor, etter å ha sittet fengslet nesten fire måneder.

Regjeringsadvokaten mener Bhatti har seg selv å takke for at han ikke har stabil jobb og inntekt i dag.

«Det forhold at Bhatti skal ha vært uten inntekt etter at han ble løslatt som følge av at (potensielle) arbeidsgivere forsto at han ble gjenkjent av andre og derfor skal ha funnet ikke å ville ha ham ansatt, må ha sin forklaring i andre forhold enn de to tiltalepostene I og II (terrorhandlinger, red. anm.). Det samme må gjelde hvilken oppfatning utenforstående måtte ha av ham.»

Bhatti holdt en appell under en demonstrasjon utenfor Stortinget i januar 2012. Flere ekstreme islamister var også til stede. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Våpenbilder problematisk

Regjeringsadvokaten anmerker også at islamistens opptredener i offentlige sammenhenger, etter at det falt endelig dom i terrorsaken i 2010, har bidratt til at potensielle arbeidsgivere ikke ansetter ham.

Stabell nevner det ikke spesifikk i sitt sluttinnlegg, men Nettavisen har grunn til å tro at han blant annet refererer til demonstrasjoner islamisten deltok i med den ekstreme gruppen Profetens Ummah utenfor Stortinget i januar 2012, og utenfor den amerikanske ambassaden i september 2012.

Han har også posert med våpen på bilder som er blitt gjengitt i media, heriblant Nettavisen. Bhatti ble siktet for terror etter at bildene ble kjent, men denne siktelsen ble henlagt i april 2015.

- Det er lov å ytre seg uten at det skal medføre at man strafforfølges, sier Elden.

Bhatti er for tiden på ferie med familien i Etiopia og Dubai, får Nettavisen opplyst. Han har derfor ikke mulighet for å kommentere saken.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.