Gå til sidens hovedinnhold

- Jeg har ofte ønsket generasjonen over meg bort fra sosiale medier

Minoriteter blir utsatt for hatkriminalitet:

Ida, Sigurd og Helene tilhører alle en minoritetsgruppe i samfunnet. Det er det noen mennesker som aldri lar dem glemme.

Sigurd Gjerde Jakola (23), Ida Hauge Dignes (22) og Helene Malting Gammelsrød (16) er egentlig ganske ulike.

Sigurd er 23 år, finnmarking og blogger. Helene er 16 år, bor i Oslo og går elektrolinja på videregående. Ida er 22, bor i Oslo og studerer statsvitenskap.

Men de har likevel én viktig ting til felles: De blir alle utsatt for hatytringer, eller hathandlinger, basert på at de tilhører en minoritetsgruppe i samfunnet.

- Tror ikke de forstår

I ti år har Sigurd blitt forfulgt av to små ord: «Jævla homo».

- Det er absolutt det jeg har hørt mest av. «Jævla homo». Den klassikeren der har gått igjen gjennom hele livet mitt, sier Sigurd, som kom ut av skapet i niende klasse.

Ida sitter i rullestol, og er nestleder i Norges Handikapforbund Ungdom Oslo.

- Generelt sett opplever handikappede mye hatprat. Det er ord som «hæmmis», «krøpling» eller «grønnsak». Ord som ikke burde vært lov å bruke. Én ting hadde vært om jeg hadde eid ordet selv, men det gjør jeg ikke. Noen roper det mot deg på en fiendtlig måte, og det er det som er problemet, sier Ida.

For Helene, handler det om religion.

- Jeg er jøde, og har opplevd alt fra at folk tegner hakekors på tavla til at folk roper «jøde» på gata. Nå er det ikke nødvendigvis mot meg, for jøde er jo blitt et skjellsord som mange bruker uten å tenke seg om, sier Helene, og fortsetter:

- Men hvorfor bruker de min identitet som skjellsord mot andre? Jeg tror ikke de forstår hvordan det føles. For uansett hvem de sier det til, og selv om det ikke er rettet mot meg, så opplever jeg det fortsatt som krenkende.

Anmeldelser blir henlagt

I slutten av november arrangerte organisasjonen «Stopp hatprat» ungdomskonferansen «Status hatprat 2018». Sigurd, Helene og Ida var blant de som deltok i debatt med barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland.

Men hva er hatprat? Ifølge organisasjonen er det «tekster, ord, bilder og symboler som blir brukt for å spre hat, trusler og oppfordre til vold mot en person eller gruppe basert på deres antatte eller reelle gruppetilhørighet».

Stadig flere anmelder såkalt hat kriminalitet. I 2017 behandlet politiet 459 anmeldelser av hatkriminalitet. Det er en økning på 17 prosent fra året før.

Sigurd, som har vært aktiv i samfunnsdebatten som niendeklassing, har mottatt trusler på sosiale medier flere ganger. Noen av disse truslene har gjort ham redd for å gå ut døra.

- Jeg har anmeldt totalt tre saker, men alle endte i henleggelse. Jeg skjønner jo at hvis politiet sitter med drapssaker og andre alvorlige saker, så blir min sak nedprioritert. Men da trenger man flere ressurser, for det kan ikke bli slik at man sier «fordi vi har så mye annen kriminalitet, så blir ikke denne typen kriminalitet prioritert», sier Sigurd.

Ida kjenner også til folk som har anmeldt hatkriminalitet.

- Ei venninne av meg ble spytta på på trikken fordi hun var funksjonshemmet. Det er forkastelig, sier Ida.

- Blir normalisert

Når Helene ser folk tegne hakekors eller hører folk si at de «ikke liker jøder», kan hun kjenne på frykt.

- Det handler ikke om at jeg føler det er rettet mot meg, det skjønner jeg at det ikke er. Men det er en påminnelse av at alt gikk veldig galt en gang, og når det kommer opp igjen kan jeg kjenne på at alt plutselig kan gå galt igjen, sier Helene, og fortsetter:

- Når en gruppe i samfunnet blir undertrykt og diskriminert i samfunnet i stor grad over tid, blir det normalisert å hate dem. Folk tror det er helt greit, spesielt siden det ikke får konsekvenser.

De over 40

Mye hatprat foregår på nett, enten i kommentarfelt eller på sosiale medier. Sigurd, Ida og Helene opplever at det i stor grad er de som har passert 40 år, som slenger ut hatefulle kommentarer på nett.

- Jeg har mange ganger ønsket generasjonen over meg bort fra sosiale medier. Samtidig så vil jeg jo ikke det, men det er gjerne den følelsen jeg sitter igjen med etter å ha blitt møtt med hatkommentarer på nett. Jeg er medlem av en rekke debattforum og politiske grupper på Facebook, og blir veldig provosert over alt det folk skriver der. Skjønner de ikke at det er offentlig? Folk kan lese det, sier Sigurd.

LES OGSÅ: Ta den jævla rasismen din og kryp tilbake til det rottereiret du kom fra

Alle tre mener at generasjonen over dem sliter med å forstå mangfoldet i samfunnet - et mangfold mange unge setter stor pris på i dag.

- De yngre i samfunnet tar bedre vare på mangfoldet. At folk er homofile, har en annen religion eller hva som helst, det gjør ikke så mye. Man er åpne for det. Mange eldre har fortsatt en forståelse av samfunnet som er forankret i hvordan ting var da de var unge, mener Ida.

- Hva tenkere dere om avsenderne? Altså de som sender disse meldingene til dere?

- Jeg synes jo synd på dem. Uten tvil. Jeg tror baktanken til å spre hatprat ligger i to ting: For lite informasjon, og det å ikke ha det bra med seg selv. Jeg ønsker dem hjelp til et bedre liv, for det kan de ikke ha når de sprer så mye hat, mener Sigurd.

Han får støtte av Ida:

- Jeg tror avsendere har det vondt med seg selv. Jeg tror de ytrer hat fordi de ikke vet hva annet de skal gjøre med alt det vonde inni seg.

Mulig tiltak

Sigurd, Ida og Helene stilte alle opp til debatt på Hatprat-konferansen fordi de ønsker å bidra til å sette hatprat på dagsorden.

For skal man få bukt med hatkriminaliteten, må samfunnet først bli klar over omfanget, mener Ida, Helene og Sigurd.

- Det må synliggjøres mer, også av politiet. Så må det få konsekvenser, altså må hatkriminalitet straffeforfølges i langt større grad. Og for at dette skal kunne skje, trenger politiet flere ressurser, sier Helene.

LES OGSÅ: Politiet deler tankevekkende historie om foreldres mobilbruk

Sigurd etterlyser konkrete tiltak som politiansatte med hatkriminalitet som eget fokusområdet. Ikke bare på enkelte politistasjoner, men over hele landet.

- Samtidig tror jeg bevisst på mer utdanning. Det nytter kanskje ikke å gi opplæring og informasjon til godt voksne mennesker som har hatt et liv bak seg og som tviholder på holdningene sine. Men for den kommende generasjonen tror jeg veldig på mer utdanning, samt mer fokus på bedre seksualundervisning og økt tilstedeværelse av lærere i friminuttene.

Les også

Helleland ut mot Jaquesson: - Transpersoner utsettes for hat, vold og trakassering

Reklame

Siste sjanse: Salg på Pyton-helt, Pondus og mye annet