RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Justisminister Per-Willy Amundsen mener det er unaturlig at Krekar fortsatt skal bli værende i Norge, dersom han skulle bli dømt i den forestående terrorsaken i Italia. Den er foreløpig berammet til 15. januar. 
Justisminister Per-Willy Amundsen mener det er unaturlig at Krekar fortsatt skal bli værende i Norge, dersom han skulle bli dømt i den forestående terrorsaken i Italia. Den er foreløpig berammet til 15. januar.  Foto: Paul Weaver

Justisministeren lover å kaste Krekar ut av Norge

Sist oppdatert:
- Dersom han blir dømt i Italia skal han sone i Italia. Det skal jeg sørge for, sier Per-Willy Amundsen bestemt til Nettavisen i «Det store intervjuet».

NYDALEN, OSLO (Nettavisen): 15. januar har italienske myndigheter berammet terrorsaken mot Krekar og fem andre personer de mener utgjør deler av et terrornettverk. Tiltalen, som Nettavisen har fått tilgang til, er på 14 sider.

Krekar nekter straffskyld for hele tiltalen, og kommer uansett ikke til å møte til rettssaken. Men han kan likevel bli dømt for terror.

Skiftende regjeringer har i en årrekke forsøkt å få islamisten ut av Norge, uten å lykkes. Den sittende regjeringen har også gjort iherdige forsøk på å kvitte seg med ham, deriblant ble det organisert hemmelige møter med italienske myndigheter i november 2015.

Dersom Krekar skulle bli dømt i terrorsaken lover justisminister Per-Willy Amundsen at han skal få islamisten sendt ut. Foreløpig har det ikke vært mulig å sende ham tilbake til Irak fordi myndighetene der ikke har kunnet garantere for at den tidligere kurdiske islamistlederen ikke får dødsstraff.

- Ikke alle skal ha adgang til Norge

- Nå har andre land valgt å straffeforfølge ham, og vi har en aktiv tilnærming til å løse saken. Så får vi se hva utfallet av den italienske rettssaken blir, men dersom det blir terrordom i Italia skal dette løse seg.

- Det er ikke alle mennesker som skal ha adgang til Norge. Krekar burde vært stoppet lenge før han kom til Norge. Han kom faktisk her som kvoteflyktning gjennom FN i 1991. Så lenge han gjorde det er vi bundet av internasjonale forpliktelser. Derfor har vi ikke fått sendt ham ut tidligere, sier 46-åringen fra Harstad.

Meling har gjentatte ganger tidligere uttalt at han ikke tror Krekar blir utlevert til Italia. Eksperter har også uttalt til Nettavisen at de tror det kan gå mange år før Krekar utleveres.

Krekar kom til Norge som kvoteflyktning gjennom FN i 1991. Skiftende regjeringer har gjort flere forsøk på å få ham ut av landet, uten å lykkes.

- Dersom Krekar skulle bli dømt for terror av italienske domstoler kan vi ha en terrordømt person gående fritt i Norges gater. Dette på din vakt. Hva tenker du om det?

- Han kommer ikke til å gå fritt i Norge. Dersom han blir dømt skal han sone. Når han blir dømt i Italia skal han sone i Italia. Det skal jeg sørge for, sier justisministeren bestemt og selvsikkert.

- Han har dessuten svært begrensede rettigheter i Norge. Og ingen rettigheter når det gjelder økonomiske ytelser. Han står fritt til å reise hjem, men vi kan ikke returnere ham ved tvang, dessverre. Men jeg skal garantere for én ting: på det tidspunktet det er mulig å returnere Krekar til Irak kommer det til å bli gjort. Vi følger situasjonen i Irak og jobber kontinuerlig med saken.

Løftene fra Amundsen får Krekar-advokat Brynjar Meling til å reagere sterkt. Her kan du lese hele tilsvaret.

I valgkampen til Stortingsvalget i 2013 gikk Fremskrittspartiet (Frp) høyt på banen og langt i å love at Krekar skulle bli sendt ut av Norge dersom de kom til makten. Etter mer enn fire år med blå-blå regjering er Krekar en fri mann - i Norge.

Les også: Brynjar Meling langet ut mot PST i retten

- Jeg ble engasjert i FrP som 14-åring under valgkampen i 1985. Som 15- åring var jeg fylkesleder i ungdomsorganisasjonen, sier Amundsen til Nettavisen.


- Sittende regjering har heller ikke klart å få Krekar ut, selv etter flere og kreative forsøk. Hva blir annerledes nå? 

- Italia er en rettsstat. Han blir ikke dømt til døden i der. Dersom han dømmes for terror, ser jeg ingen vanskeligheter med å imøtekomme at han skal sone der. 

- Dette er avklaringer som må gjøres når den tid kommer, men jeg ser ikke hva det er som skal gjøre det vanskelig å få utlevert Krekar til Italia dersom han skulle bli dømt i Italia. Det er noe helt annet å levere ham til italienerne enn å sende ham til Irak. 

- Er Krekar en flau sak for Frp?

- Krekar illustrerer et problem. Tidligere regjeringer har vært for slepphendt med hvordan de har håndtert norsk innvandringspolitikk, sier Amundsen.

Les også: Brynjar Meling: - Stoler ikke på en regjering som har sagt seg villig til å bryte menneskerettighetene for å få ham sendt ut


Hadde hemmelig forhold til kollega

På hjemmebane er han ektemann til Gry-Anette Rekanes Amundsen. Sammen har de sønnen Per-Olav på syv år. I likhet med Amundsen er kona Frp-er. De møttes for første gang under Frps landsmøte i mars 2006 og fant tonen. 

- Hvordan sjekket du henne opp?

- Det var faktisk hun som sjekket meg opp! Det tror jeg hun står inne for ennå, sier Amundsen og ler.

- Vi fikk umiddelbart god kjemi, og klikket godt. Resten er historie.

Etter landsmøtet ble det hyppig kontakt på SMS, MSN og mail, før de også møttes. Men det blomstrende forholdet holdt de skjult for alle. Også for andre partimedlemmer. Historien toppet seg da Amundsen gikk ned på kne og fridde julaften 2008. I juli året etter giftet de seg.

- Vi sa ikke fra om forholdet til noen i begynnelsen. Vi holdt forholdet hemmelig i nesten ett og et halvt år. Før det blir offisielt syntes begge det var greit å holde en lav profil. Slik er det vel for alle, er det ikke?

- Da vi begynte å treffe hverandre trengte vi også tid til å finne ut av ting. Et forhold blir en helt annen greie når det blir offisielt. Og dersom det ikke fungerer så godt så blir mange involvert hvis det er kjent. Det var slike hensyn som gjorde at vi ønsket å holde det skjult.

- Gry og jeg har det veldig fint sammen. Vi giftet oss 11. juli 2009 i Flåbygd kirke i Telemark etter å ha vært forlovet siden julaften 2008. Året etter vi ble mann og kone, ble vi mamma og pappa.

- Å være justisminister er ingen åtte til fire-jobb. Har du dårlig samvittighet for at du er mindre hjemme nå som du er statsråd?

- Jeg har konstant dårlig samvittighet for det. Da jeg satt på Stortinget var det mye enklere å forene jobb og familieliv. Men når du er statsråd er det ekstraordinært mye arbeid. Men det er en del av pakken. Det er ikke mulig å være statsråd og jobbe vanlig arbeidsdag. Det er bare å glemme. 

- Men dette var noe vi var enige om på hjemmebane før jeg takket ja til den jobben. Min kone, som også har erfaring fra politikken, forstår at det er slik det blir i en periode. Og jeg fikk godkjenning fra henne. Da henvendelsen kom snakket jeg både med min leder i partiet Siv Jensen, og statsminister Erna Solberg (H), men jeg måtte ha betenkningstid og diskutere det med Gry-Anette først. 

- Jeg brukte noen dager på å tenke meg om. Men jeg møtte forståelse fra min kone, som blant annet tidligere har møtt på Stortinget. Hun vet hva et politisk liv innebærer.

Husarbeid

- Hvordan er arbeidsfordelingen på hjemmebane?

- I denne jobben er det ekstraordinært. Det er ikke alltid jeg er hjemme til middag for å si det forsiktig. I perioden vi er inne i nå tar hun en større andel av oppgavene på hjemme. Vi prøver å ha en jevnere fordeling, men i jobben jeg har nå er det veldig hektisk for meg. Men det er jo heller ikke en jobb man har hele livet.

Amundsen er folkeregistrert i Troms, mens kona er registrert i Telemark. Men jobbsituasjonen gjør at de bor sammen i Oslo.

- Jeg er veldig glad for at vi hvert fall bor sammen i Oslo, ellers hadde det ikke vært mulig å ha et normalt familieliv. Jeg er mye borte fra sønnen min, men jeg prøver å være hjemme til klokken 20.00 så ofte som mulig, slik at jeg får lest for ham på sengen før han skal legge seg. Det er en avtale vi har, og den er viktig, understreker justisministeren.

- Hvis det lar seg gjøre kan jeg også jobbe litt hjemmefra. Moderne teknologi er fantastisk.

- Planlegger du og din kone flere barn?

- Det får vi se på. Vi tar en ting av gangen.

I disse dager forhandler Venstre med regjeringspartiene Frp og Høyre om å danne regjering. Erna Solberg uttalte nylig at det både kan bli endringer i departementsstrukturen og antall statsråder dersom Venstre blir med i regjering.

Det er åpenbart på samtalen at Frp-politikeren trives i statsrådsstolen, men han er ikke like offensiv i replikken på spørsmål om han har lyst å fortsette som statsråd.

- Selvfølgelig har jeg lyst til å fortsette. Vi har blant annet en politireform som har medført tøffe beslutninger som har vært krevende, men helt riktig å ta. Da er det også givende å få med seg fruktene av det arbeidet du har lagt ned. Resultatene begynner vi nå å se.

- Men jeg forholder meg til de oppdragene regjeringssjefen til enhver tid vurderer å gi meg. Jeg forholder meg til henne og til finansministeren, som er min partileder Siv Jensen. Men som statsråd jobber jeg selvsagt ut ifra at jeg sitter til evig tid. Man er nødt til å tenke langsiktig i denne jobben.

- I år har vi historisk høy politidekning, med over 10.000 utdannende politimenn- og kvinner. Her besøker han Troms politidistrikt sommeren 2017.


- Over 17.000 ansatte i politiet

20. desember 2016 tiltrådte Amundsen som justisminister. I løpet av ett år har det blitt mye kritikk, spesielt fra opposisjonen og politiet. Aps forrige justispolitiske talsperson Hadia Tajik var blant kritikerne av regjeringen for flere brutte løfter på justisfeltet, under valgkampen i fjor høst. Men Amundsen strutter av selvtillit når han lister opp det regjeringen har fått til.

- Vi begynner allerede å se resultater. Vi har en historisk økning i antall ansatte i politiet. For første gang i historien passerte vi i fjor 17.000 ansatte i politiet. Over 10.000 av dem er politiutdannet. Bare i 2017 har vi økt antallet med nærmere 500 politiutdannede. Vi har også fått på plass de nye politihelikoptrene. De blir kjøpt inn, sier han bestemt, før han fortsetter skrytelisten:

- Vi har avviklet soningskøene og bygger et nytt fengsel i Agder. Denne regjeringen har også fått realisert beredskapssenteret, noe jeg virkelig har måttet kjempe for. Det var ingen selvfølge at vi skulle få dette på plass, og det så en liten stund skummelt ut. Men til slutt måtte jeg sette hardt mot hardt og stå i kritikken. Det var en lettelse da beredskapssenteret gikk gjennom i Stortinget før jul.

- Dagbladet ga deg terningkast 1 for statsrådsjobben i 2017. Hva er din egen dom?

- Det er en ære at en avis som ikke har noe til overs for Frps politikk gir meg terningkast 1. Jeg hadde vært mye mer bekymret om de ga meg en høy karakter, sier Amundsen muntert.

- Men hvilke terningkast vil du gi deg selv?

- Det er unaturlig at jeg gir meg selv terningkast.

- Du har jo en skryteliste. Hvorfor kan du ikke si mer konkret hva du synes om egen innsats?

- Det er ikke naturlig for meg å kommentere. Men skal jeg trekke frem en sak som er svært viktig for meg er det bekjempelsen av overgrep mot barn. Vi må hele tiden være åpne for nye verktøy for å hindre at dette skjer. Dette er saker som berører meg innerst i hjertet.

Ett av de temaene som skapte debatt i 2017 var bevæpning av politiet. I november ble det kjent at regjeringen vil gå inn for at politiet på Gardermoen skal være permanent bevæpnet, såkalt «punktbevæpning» (bevæpning på utsatte steder eller objekter).

- Det er en del av norsk historie som dessverre er passé, det at vi kan ha et ubevæpnet politi. I dag må vi ha et politi som raskt kan gripe inn når ting skjer. Det vi ser, og det vi vet, når terrorhendelser skjer i Europa, skjer det totalt uten at vi er forberedt. Det er i de første minuttene vi redder liv, og det er viktig at vi raskt får tatt ned den aktuelle trusselen. 

- Da er det avgjørende at politiet har rask tilgang til våpen. Det kan ikke være slik at de må løpe tilbake til bilen for å hente det for å gjøre sin innsats. Verden har forandret seg og vi må forandre oss med den. Vi er i en annen tid nå. Trusselnivået har vært hevet i lang tid, terrortrusselen øker, faren øker, da må vi skru oss sammen deretter for å beskytte borgerne i landet, sier Amundsen engasjert.

- Jeg har hatt katter gjennom hele oppveksten. Isolde var en burmeser som oppførte seg som en hund, og fulgte meg over alt. Det var en trist dag da hun gikk bort i 2009.

Vil ha bevæpnet politi

Så sent som 30. november i fjor ble det kjent at Politidirektoratet støtter bevæpningsutvalgets forslag om å ha ubevæpnet politi som hovedmodell i Norge, men at det åpnes opp for bevæpning i noe større grad. Men Amundsen er fast bestemt på at politiet i fremtiden trolig blir bevæpnet på permanent basis.

- De siste åtte månedene har politiet i Oslo vært bevæpnet i 69 dager, altså mer enn hver fjerde dag i gjennomsnitt. Dette er tall som er innhentet av Oslo-politiet. Bevæpningen knytter seg til konkrete arrangementer som utdelingen av Nobels fredspris, for å nevne noe. Det er veldig frustrerende for politiet som ikke vet om de skal være bevæpnet eller ikke når de kommer på jobb. Tallene viser at politiet i Oslo i praksis kunne vært bevæpnet permanent.


- Er du bekymret for islamistisk terror i Norge?

- Jeg legger til grunn de vurderingene Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har gjort. De er vårt beste verktøy for å vurdere det. De mener det er «mulig med terroranslag i Norge», så da forholder jeg meg til det. Men når vi ser hva som skjer rundt oss i Europa må vi ikke bli naive og tenke at det aldri kan skje i Norge. Men jeg går ikke rundt og er bekymret.

- Jeg mener bestemt at vi derfor må innrette oss for et «worst case scenario». Da må vi utstyre politiet med mannskap, utstyr og våpen som setter dem i stand til å håndtere et terroranslag på norsk jord. I tillegg må vi jobbe forebyggende.

- Flere politiansatte ute i distriktene Nettavisen har vært i kontakt med sier de er misfornøyd med bevilgningene på statsbudsjettet. Hvorfor tror du det?

- Har du noen gang hørt om en offentlig etat som har uttalt at «nå har vi fått mange penger?» Tror du noen gang at du kommer til å få høre det? Jeg skjønner godt at fagforeningene kjemper for enda mer ressurser til politiet. Men det har vært en historisk stor satsning fra denne regjeringen, men så har jeg forståelse for at de ønsker enda mer og at ting skal gå enda fortere.

- Men det er viktig å huske på at dette handler om prioriteringer. Det er mye som skal løftes frem. Vi skal styrke forsvaret, bygge veier og styrke skolen. Det er mange områder som må prioriteres. Det er ikke slik at alle kan bli fornøyd, og slik er det alltid.

Justisministeren har fått mye kritikk, men legger stolt frem sin egen skryteliste, som å ha fått vedtatt et nytt beredskapssenter, nytt fengsel i Agder og fått bevilget penger til innkjøp at nye politihelikoptre.


Lover nytt fengsel

- Hvorfor får politiet i praksis mindre penger i 2018, når man tar høyde for midler som er øremerket Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen), lønns- og pensjonsvekst og bundne midler?

- Politiet får ikke mindre. De får mer penger. Vi ansetter flere, fortsetter å styrke politiutdannelsen, vi øker potten med frie midler, og vi viderefører de 295 millionene til politidistriktene som i utgangspunktet ble bevilget for ett år.

- Men det er viktig å presisere at politiet, i likhet med alle andre, må effektivisere. ABE-reformen er dessuten ikke et kutt på bunnlinjen, det er et kutt som skal hentes ut i effektivisering. Det handler blant annet om digitalisering, finne mer fornuftige måter å jobbe på, mindre administrasjon og mer tjenesteproduksjon. 

Da statsbudsjettet for 2018 ble lagt frem kom Aps justispolitiske talsperson, Lene Vågslid, med krass kritikk for regjeringens pengebruk på fengselsplasser i Nederland. Like før jul ble det kjent at Amundsen nå vurderer å skrote hele avtalen, selv om han under valgkampen i høst flagget at han ville forlenge den.

- Etter at det ble vedtatt i Stortinget at et nytt fengsel i Agder skal bygges, og stå klart i løpet av 2020, ser det ut som at vi kan gå bort fra ordningen med soning i Nederland. Da vi overtok regjeringskontorene i 2013 var situasjonen en helt annen. Det var over 1200 personer i soningskø. Det vil si at hvis en mann hadde blitt dømt for voldtekt av en kvinne, kunne hun risikere å møte ham i nærmiljøet fordi han ikke var inne til soning. Det var en helt uholdbar situasjon, sier Amundsen.

- Soningskøene er historie når fengselet i Agder står klart. Da har vi ikke har behov for å videreføre ordningen med soning i Nederland. Opposisjonen har kritisert soningen i Nederland, men hva med rettssikkerheten til ofre for alvorlig kriminalitet? 

- Jeg kan forsikre om at fengselet i Agder og beredskapssenteret står klart i løpet av 2020.

- Jeg har alltid vært glad i å feire 17. mai. Her gikk jeg i tog i hjembyen min Harstad. Bildet er fra 17. mai 1981, da han var ti år.

Kontroversielle uttalelser

I 2017 kom det også dom i en stor politiskandale. Den tidligere betrodde polititoppen Eirik Jensen ble i september dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og grov narkotikakriminalitet i Oslo tingrett. Jensen har hele tiden nektet straffskyld, og har anket dommen til Borgarting lagmannsrett.

- I og med at det ikke foreligger en rettskraftig dom kommer jeg ikke til å kommentere straffesaken konkret. Men jeg fulgte med da dommen ble opplest. Uavhengig av skyldspørsmålet mener jeg det er læringspunkter vi kan ta med oss videre, sier Amundsen, som ventet.

- Derfor har jeg også sagt at vi skal ha en uavhengig gjennomgang med tanke på læring for fremtiden. Jeg vil om kort tid sette ned et utvalg som skal arbeide med denne gjennomgangen, det vil også være grunnlag for flere læringspunkter når retten har tatt endelig stilling til saken. Det har vært systemer i politiet som ikke har fungert tilfredsstillende, mildt sagt.

Her var jeg hos fotografen i 1973 eller 74, da jeg var 2-3 år.

- Hva håpet du utfallet av saken skulle bli?

- Jeg håper ingenting. Det eneste jeg ønsker er et rettferdig og riktig utfall. Når saken er over håper jeg at alt har kommet frem i dagen, og at retten tar stilling til skyldspørsmålet på et riktig grunnlag. Det ville vært helt feil av meg å ha noe håp om utfall i en rettssak.

- Mot slutten av januar eller begynnelsen av februar kommer vi med oversikten over hvem som skal gjøre jobben med den uavhengige granskningen av Oslo-politiet. De skal jobbe langsiktig. Jeg er opptatt av at det skal være en uhildet gjennomgang som vi skal dra læring av.

Selv om justisministeren ikke snakker i titler når det gjelder Jensen-saken, har nordlendingen kommet med friske uttalelser i andre roller som Frp-politiker tidligere.

I juni 2011 advarte han om at det snart var flere innvandrere enn etniske nordmenn i Oslo.

- Folk må snart ta innover seg at etniske nordmenn er i ferd med å bli en etnisk minoritet i hovedstaden, skrev Amundsen på Twitter 14. juni 2011.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjorde innvandrere på dette tidspunktet 22 prosent av Oslos befolkning. Inkluderer man innvandreres norskfødte barn, var tallet 28 prosent.

Denne Twitter-meldingen skapte også reaksjoner:

- Regjeringen er mer opptatt av asylsøkernes rettigheter enn trygghet for norske kvinner, skrev Amundsen 7. april 2011.

I mai 2011 uttalte han at innvandrere ikke jobbet nok.

- Særlig fra muslimske land, hvor det helt åpenbart er ulønnsomt for det norske samfunnet, på lang sikt, med den innvandringen vi opplever, sa Amundsen på talerstolen i Stortinget, ifølge TV2.

- Ikke politisk korrekt

- Hvordan stiller du deg til disse uttalelsene i dag?

- Jeg har aldri trukket tilbake noen av mine uttalelser. Jeg har både vært innvandringspolitisk talsmann i Frp og jeg har vært miljøpolitisk talsmann. I de tilfellene har jeg uttalt meg om det som er, og var, partiets politikk. Ofte har det vært spisset, noe en talsmann må gjøre. Men jeg står fullt ut for alle mine uttalelser.

- Som statsråd må jeg ordlegge meg annerledes, men personlig har jeg akkurat de samme oppfatningene som jeg hadde da jeg kom med uttalelsene. Jeg står for de samme verdiene, meningene og politiske programmet. Nå er jeg statsråd i en regjering med et annet politisk grunnlag. Men som person har jeg ikke endret meg. Det er jo ikke slik at man endrer seg som person selv om man blir statsråd.

- Uttalelsene om at personer fra muslimske land ikke jobber nok, er det noe du kunne sagt i dag, som person, men ikke statsråd?

- Ja. Det er jo sant. Jeg er for å si det som er sant. Hvorfor skal man da ikke kunne si det? Det er gjerne ikke politisk korrekt å si, men jeg er veldig redd for en utvikling hvor vi ikke kan si ting som er åpenbart og korrekt. Vi må ikke bli så politisk korrekt at vi ikke tør å si ting som de er.

Under valgkampen uttalte Amundsen også at han mente at barneovergripere burde tvangskastreres.

- Fremmer du et slikt lovforslag i løpet av denne stortingsperioden, eller var det bare et valgkamputspill?

- Vi får se hva regjeringsforhandlingene fører med seg. Dette er ikke regjeringens politikk, men Frps. Frp er for kjemisk kastrering av pedofile overgripere, både frivillig og ved dom.

- Hvorfor mener du dette er en god eller viktig løsning?

- Det viktigste vi kan gjøre som samfunn er å verne våre aller svakeste mot det aller verste, som jeg mener er overgrep mot barn. Dette er noe av de verste forbrytelsene jeg kan tenke meg. Kan vi redde ett barn er det verdt det.

- Hvis vi ikke klarer å ta vare på tryggheten for barna våre, er det ikke så veldig viktig hva vi gjør på andre områder. De er det viktigste og kjæreste vi har. De har krav på trygghet og skal ikke leve i frykt for overgripere.

- At overgripere ikke skal kunne medisineres, slik at de ikke får lyst på barn, kan jeg ikke forstå. Jeg kan heller ikke forstå at dette skal være kontroversielt.

- Jeg mener vi må vurdere aller virkemidler, innenfor rettsstatens rammer, for å bekjempe overgrep mot barn. Mye er allerede gjort, men vi må gå enda lenger i å innføre flere tiltak. Ett av dem er IP-lagring som jeg fikk gjennom i Frps program, og som er til utredning i departementet nå. Ved å ha IP-adressen til overgripere vil det bli enklere for politiet å få tatt dem og føre en rettslig prosess.

- Kommunalfraksjonen på Stortinget var i USA, og her besøker vi FNs sikkerhetsråd i 2007. Jeg har alltid vært glad i USA.

- Absurd å fjerne «indianer» fra leksikon

I fjor skapte det mange reaksjoner i sosiale medier, og debatt, da finansminister og Frp-leder Siv Jensen kledde seg ut som indianer på Finansdepartementets høstfest. 

Det vakte oppsikt da Siv Jensen la ut dette bildet i sosiale medier, hvor hun var på høstfest hos Finansdepartementet, utkledd som indianer.

Sametingspresidenten kalte det «helt smakløst», og mange mente at Jensen med kostymet var respektløs overfor en gruppe som har vært undertrykt i mange hundre år. Jensen fikk også støtte fra en av Norges største kjendiser og TV-profil Davy Wathne. Nestleder i Ap Hadia Tajik kom også med en støtteerklæring til Frp-lederen.

- Jeg synes dette representerer en humørløs, selvhøytidelig og en utidig samfunnsutvikling. Det er også trist fordi du hele tiden må være på vakt for hva du skal si. Jeg er nordlending, der er vi vant til litt av hvert.

- Jeg merket meg at det var flere som støttet Siv Jensen. Men jeg registrerte også at samiske politikere uttalte seg og brukte denne anledningen. Jeg tror ikke det tjente samiske interesser for å si det sånn, sier Amundsen.

- Oppgitt over hele debatten

I november i fjor, cirka en måned etter «indianerdebatten», ble det kjent at Store norske leksikon fjerner «indianer» fra oppslagsordene sine. Det ble byttet ut med «urbefolkningen i Amerika».

- Jeg synes det er helt absurd. Helt absurd. Jeg lekte cowboy og indianer da jeg var barn. Det er det det heter fremdeles. Det heter ikke «å leke cowboy og urbefolkningen i Amerika». At folk lar seg krenke av det forstår jeg ikke, sier Amundsen i en blanding av alvor og humor.

- Jeg ble oppgitt over hele debatten. Jeg må bare riste på hodet for jeg synes egentlig det hele er latterlig, rett og slett. Hvis vi skal være så dønn alvorlig, og bli krenket hele tiden, blir det veldig kjedelig. Humor er artigst når den utfordrer litt. men hvis vi ikke skal ha noe harselas blir det jo veldig kjedelig.

- Har du selv blitt utsatt for hets?

- Ja, men det er dessverre slik at det ikke er en ukjent problemstilling når man er en offentlig person i politikken. Etter hvert utvikler man ganske tykk hud.

- Jeg tror jeg var fem år da dette bildet ble tatt, trolig i 1976, og var utkledd som sheriff. 

- Hva med trusler?

- I den grad jeg får det blir det håndtert. Jeg vil helst ikke si så mye om det. Trusler synes jeg er annerledes. Da blir det håndtert av PST. 

- Det er veldig dumt å sende trusler til en justisminister eller innvandringstalsperson i Frp. Da kan du regne med at du får besøk av PST.

Da olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) ble spurt om å tre inn som statsråd måtte han legge kortene på bordet for alle tidligere forhold. Deriblant måtte han innrømme å ha fått fartsbøter til Erna Solberg. Justisministeren har også fått en reaksjon da han satt bak rattet.

- Ja, jeg har fått forelegg. Det var uoppmerksomhet fra min side. For cirka 25 år siden kjørte jeg i kollektivfeltet og ble tatt. Jeg har ikke gjort så mye ulovlig i mitt liv, for å være helt ærlig. Jeg liker jo en fest og drikker alkohol, men aldri rørt narkotika for eksempel.

- Er det det mest ulovlige du har gjort? Til og med Jens Stoltenberg har innrømmet å ha røykt hasj som ung.

- Jeg har kjørt for fort, men ikke blitt tatt for det. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har prøvd narkotika. 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere