RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Katastrofenyheter skremmer barn

Sist oppdatert:
Barn blir like redde av bilder fra livene til draps- eller katastrofeofre som av bilder fra selve hendelsen eller katastrofen, viser en ny norsk studie.

- Jo lettere barna kan identifisere seg med det som skjer, jo nærmere føles katastrofen eller en forferdelig hendelse. Geografisk avstand til det som skjer og kulturell nærhet har også mye å si for graden av frykt, sier Soilikki Vettenranta til TV 2 Nettavisen.

Den tidligere fjernsynsjournalisten er nå førsteamanuensis i mediepedagogikk ved NTNU i Trondheim.

Videoklipp
Medieforskeren og tre hovedfangsstudenter har forsket på unges reaksjoner på katastrofenyheter på TV-skjermen. 50 barn og unge fra 9 år og i gruppen 14-19 år er dybdeintervjuet i studiet.

Forskerne har vist barna TV-bilder fra terrorangrepet 11. september, Baneheia-drapene, en palestisk gutt som ble drept i sin fars armer, bilder fra hungersnød i Etiopia og Vest-Torpa-saken, der en gutt ble bitt i hjel av en hund. Bildene vekket svært ulike reaksjoner. Resultatet av studien er presentert i boka «De unge og katastrofenyheter» som ble lansert torsdag.

Liv og død
- Det som minner om ofrenes liv gjør barna like skremte som det som minner om deres død, sier Vettenranta.

Under medienes dekning av Baneheia-drapene i Kristiansand ble det vist bilder fra de dreptes liv og bilder improviserte minnesmerker på åstedet. Bamser, blomster, levende lys og hilsener fra skolekamerater gjør ifølge Vettenranta svært sterkt inntrykk på de minste barna.

- Hvordan kan et samfunn beskytte seg for sånne folk? var 17 år gamle Dans umiddelbare reaksjon etter å ha sett klipp fra NRK Dagsrevyens sendinger.

Sultkatastrofen i Etiopia vekket likevel færre reaksjoner enn det som skjer hjemme. Medieforskeren mener det skyldes at det skjedde langt unna og med et annet folkeslag. Det skaper avstand.

- Men når flodbølgekatastrofen kom i Sør-Asia viser andre studier at det likevel ble veldig nært. Det skyldes at det var nordmenn som var direkte involvert, sier hun.

Se sammen
- Små barn bør ikke se katastrofenyhetene alene. De blir lett preget av fragmentariske bilder av lik og lemlestede kropper. Men barn som går på skole får likevel vite om det som skjer. Derfor er det viktig at foreldrene ser nyhetene sammen med dem og forklarer saklig innholdet, sier medieforskeren.

Engstelige foreldre skaper også engstelige barn. Hvis foreldrene får barnet til å forstå at katastrofen ikke kommer til å ramme dem, vil barnet heller ikke bli så redd.

- En kan ikke beskytte barna mot å se nyheter. Men man må ruste dem for å takle bilder fra katastrofer istedenfor å avskjerme dem fra virkeligheten, sier Soilikki Vettenranta.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere