RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Store feil i lesertall:

Klassekampen: - Jeg har ikke prøvd å lure noen


GÅR NED: Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen mener hans avis kan ha like mange lesere som tidligere, selv om de er vektet ned å har fått et redusert lesertall.
GÅR NED: Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen mener hans avis kan ha like mange lesere som tidligere, selv om de er vektet ned å har fått et redusert lesertall. Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)
Sist oppdatert:
Flere aviser har fått nedjustert lesertallene sine, men nekter for at de har forsøkt å lure annonsørene.

Tirsdag kom de nye lesertallene for norske papiraviser fra Mediebedriftene (MBL), og nytt av året er at man har justert vektingen for å komme fram til riktige lesertall. Dette får et stort utslag for flere aviser, deriblant Aftenposten, Dagens Næringsliv og Klassekampen.

Dermed har annonsører måtte betalt for lesere som ikke finnes, skriver Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum i sin blogg.

Men Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen, ser ingen grunn til å betale tilbake penger til sine annonsører.

- Jeg har ikke prøvd å lure noen. Disse tallene kommer årlig, og det må da så fall være TNS-gallup som tar regningen, eller MBL som har stått for kvaliteten her, sier Braanen til Nettavisen.

Klassekampen har fått et nedjustert lesertall fra 111.000 til 92.000.

Gunnar Stavrum: Millioninntekter på oppblåste lesertall
Les også: Har skrytt av 271.000 lesere som ikke finnes

- Opplagstallene som er det faste

Konsekvensen av den nye vektingen fra TNS Gallup, er at avisene som kjennetegnes ved at de har relativt sett mange lesere med høyere utdanning, får en ganske så stor reduksjon i lesertall.

Til tross for nedgangen, synes Braanen at den nye vektingen «er ok».

- Før har det ikke vært vektet for utdanning, og det velger nå TNS gallup å gjøre, og det er selvfølgelig helt ok. Det er ikke noe å si noe på det, sier han.

Braanen påpeker samtidig at det er opplagstallene som er viktige.

- Det er opplagstallet som er det faste tallet. Det er det du har inntekten av, og det som er reelle lesere, sier redaktøren.

Les også: Fortsatt fall for papiravisene

- Ikke grunn til å føle seg lurt

- Har ikke annonsørene grunn til å føle seg lurt når tallene har vært så feil?

- Nei, det synes jeg ikke. Lesertallene har fungert som en markedsføring for avisen overfor annonsørene, men det er ikke slik at noen annonsører har kjøpt konkrete lesertall på samme måte som i tv-bransjen og i nettmediene, sier Braanen.

Han mener imidlertid at Klassekampen kan ha like mange lesere som før den nye vektingen.

- De tallene alle avisene har brukt, er helt ekte tall. Dette er det folk svarer i en leserundersøkelse når man ringer dem. Det som er diskusjonen er vektingen av tallene etterpå, sier Braanen, og vektlegger:

- Så lenge vi da har mer høyt utdannede lesere, så er det ikke sikkert det betyr at vi har færre lesere enn de opprinnelige tallene, selv om vi vektes ned i forhold til gjennomsnittet av befolkningen, sier han.

Nettavisen har også forsøkt å få tak i Aftenposten-redaktør Egil Espen Hansen, sjefredaktør Amund Djuve i Dagens Næringsliv og Vårt Land-redaktør Åshild Mathisen, for å få en kommentar til saken.

Les også: Hvor er Espen Egil Hansen for å kommentere egne lesertall?

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere