RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kostråd gir spiseforstyrrelser

Sist oppdatert:
Stadig flere får såkalte «lette spiseforstyrrelser» Det store fokuset på sunnhet og helse har skylda, mener ekspertene.

(SIDE2): Kostråd, slanketips og vektklubber har sin pris. Flere av oss har fått et anstrengt forhold til mat, og det er sunnhetsbølgen som har skylda, hevder fagfolk.

10-åringer slanker seg

- Det er blitt legitimt å være opptatt av mat på en syk måte, sier sosiolog Hege Widerberg.

Hun har skrevet hovedoppgave om mat og spiseforstyrrelser.

- Vi er selv blitt ernæringsfysiologer, og det at kroppsfokuset er så integrert i vår hverdag bidrar til at unge mennesker lettere kan få spiseproblemer, fortsetter hun. Vi vet at det er gjort undersøkelser som viser at barn helt ned i 10-års alderen slanker seg, hevder hun.

Ikke normalt

«Det er blitt legitimt å være opptatt av mat på en syk måte»

Hege Widerberg

- Det er et dilemma når vi har et økt fokus på helse og overvekt, og hele samfunnet blir styrt i retning slanking. Alle de ulike kostrådene og aktørene på markedet gjør det lettere for unge jenter å tenke at det er normalt å tenke på mat, kilo og overvekt til enhver tid, sier Widerberg.

Mote med diett
Spiseforstyrrelsen «ortoreksi» er en av de spiseforstyrrelsene som har vokst fram i kjølvannet av den enorme sunnhetsbølgen hvor ernæringsfysiologer frekventerer media som de reineste popstjerner. Mennesker med denne typen spiseforstyrrelse har en tvangsaktig følelse av å måtte spise riktig og sunn mat til enhver tid.

- I klinisk arbeid med barn og ungdom med spiseforstyrrelser ser man en økende tendens til det å ønske å leve sunt, riktig og perfekt i større grad enn tidligere. Det er en underliggende motivasjon for spiseforstyrrelsen, sier psykolog og stipendiat i Divisjon for psykisk helse, i Folkehelseinstituttet, Kjersti Solhaug Gulliksen.

Har flere mennesker nå utviklet et anstrengt forhold til mat?

- Det er sannsynlig at flere utvikler et anstrengt forhold til mat, gitt at vi nærmest daglig, og i økende grad bombarderes med kostholdsråd og andre livsstilsråd. Psykiske symptomer eksisterer jo i et samspill med det samfunnet individet lever i til enhver tid. Det er imidlertid viktig å skille mellom det å ha et anstrengt forhold til mat og det å ha en alvorlig, invalidiserende spiseforstyrrelse, sier hun.

- Det er nærmest blitt trendy å vite hvor mye kalorier det finnes i en bagett. Det er heller ikke uvanlig å snakke om kaloriinnhold eller hva som er sunnest av speltbrød og rugbrød, mener Widerberg.

Rekrutterer unge
Selv om vi nordmenn stadig blir feitere, så er kosthold og ernæring blitt et tema ikke bare for de som jobber med ernæring, men også for deg og meg. Helsebølgen rekrutterer flere unge som lar sunnheten gå for langt.

- Det er fullt mulig å overspise selv om man kun spiser sunn mat, sier Linn Korssjøen som jobber på Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser. (IKS) De har ikke sett en påfallende økning i antall henvendelser den siste tiden, men har et inntrykk av at flere er rammet av den nye spiseforstyrrelsen ortoreksi.

Større åpenhet
Også Anne Røer, spesialist i klinisk psykologi og familiepsykologi ved Institutt for familieterapi i Oslo synes samfunnets enorme fokus på helse og sunnhet er med på å bidra til at flere får et unormalt forhold til mat. Hun jobber med mennesker som har spiseforstyrrelser daglig og har selv skrevet boka «Spiseforstyrrelser».

- Det er mer åpenhet rundt spiseforstyrrelser nå enn tidligere. De som allerede er syke er nok mer opptatt av å søke informasjon om mat, og finner det også lettere nå enn tidligere, mener hun.

Hva er ortoreksi?

- Du er tvangsmessig opptatt av å spise riktig mat

- Du unngår bestemte fettstoffer i maten

- Dt styrer unna ulike kjemikalier eller matkomponenter som oppfattes som helseskadelige

- Du er opptatt av å spise nyttig og sunn mat

- Du er mer opptatt av matens kvalitet enn mengden

Fakta om spiseforstyrrelser
Spiseforstyrrelser rammer både unge og voksne, men oppstår ofte for første gang i ungdomsårene. Anoreksi og bulimi er om lag ti ganger hyppigere hos kvinner enn menn.

Ifølge Folkehelseinstituttet har cirka 2700 norske kvinner mellom 15 og 44 år anoreksi, 18 000 har bulimi og 28 000 lider av patologisk overspising. Til enhver tid har følgende andel norske kvinner i aldersgruppen 15-44 år en spiseforstyrrelse: 0,3 prosent anoreksi, to prosent bulimi og tre prosent patologisk overspising. Tallene er basert på norske studier men utenlandske studier viser tilsvarende tall.

Informasjon om spiseforstyrrelser

ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser .

Folkehelseinstituttet

Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser

De mest kjente spiseforstyrrelsene vi har er anoreksi, bulimi og tvangsspising. Men mange er også rammet av spiseforstyrrelser som er atypiske. Spiseforstyrrelsen «ortoreksi» havner innenfor denne gruppa.

Atypiske spiseforstyrrelser: Spiseforstyrrelsene forekommer også i andre varianter som ikke tilfredsstiller kravene til en medisinsk diagnose, men som like fullt kan være et stort problem i hverdagen. For eksempel kan det være lettere bulimi- og anoreksilignende forstyrrelser. Atypiske spiseforstyrrelser er minst like vanlige som anoreksi og bulimi.

Har du ortoreksi? Ta testen her

(Kilder: Folkehelseinstituttet, Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser, ROS)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere