RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Les hele sjøforklaringen her

(TV 2)
Sist oppdatert:
BERGEN (TV 2 Nettavisen): - Skipet krenget til styrbord og rettet seg ikke skikkelig opp når ny kurs var «steady», forklarer losen under sjøforklaringen etter Rocknes-forliset i dag. TV 2 Nettavisen følger forklaringen nå.

Sjøforklaringen startet ca klokka 09.45 i dag. Følg forklaringen fortløpende her.

I tilegg til et stort presseoppbud, var det også møtt frem mange andre interesserte.

Det er knyttet størst interesse til hva statslos Vermund Halhjem kan fortelle om det som skjedde. Men før han slipper til med sin forklaring, er det styreformann Atle Jebsen i Kristian Jebsens rederi som forklarer seg.

Han forklarer litt om eierforholdene rundt Jebsen Management og MS Rocknes.

Etter ham er det losens forlaring.

Her følger utdrag fra forklaringen:

Jebsen:
- Det var 30 mann om bord. En del som drev vedlikehold av utstyret, samt en tysk kaptein under opplæring. Ved oppdrag der man skulle dumpe stein på rørledning, var det mannskap på opp til 50 mann.

- Jebsen-rederiet har samarbeidet med filippinske sjøfolk i 22 år. Vi har hatt kontor på Manila i 22 år, og de fleste filippinske sjøfolkene om bord i Rocknes har jobbet for oss i mellom 10 og 20 år. Sju av de ansatte på Jebsen-kontoret i Bergen har hatt en periode på kontoret i Manila. Inklusiv meg selv er vi derfor mange som kjenner sjøfolkene som er savnet meget godt, sier Jebsen.

- Ulykken oppleves som en enorm påkjenning. Kaptein Juvik som er savnet, har jobbet hos oss i 31 år, sier Jebsen.

Losen:

Losen innleder forklaringen med at han har de nødvendige sertifikatene.

Han har vært los om bord på Rocknes før, da den var ny og hadde navnet Kvitnes, samt søsterskipet Stones. Han husker ikke om han har vært los om bord på Rocknes etter ombyggingen.

Losen kom om bord i Ekefet litt før klokka 09 mandag morgen. Båten la fra kai ca 09.05. Alt så da OK ut, sier han.

- Det var en helt normal seilas videre. Vi hadde ingen problemer, forklarer losen.

Losen forteller at han brukte to radarer, datakart, gyro og VHF til å navigere. På styurbord side i styrhuset lå ”papirkartet”/sjøkartet fremme.

Litt ute i sjøen var det tåke – losen så derfor på datakartet og radaren for å oppdatere seg.

Ingenting var unormalt. Båten gikk normalt og fint, forklarer han.

Ved Bernestangen ga han rormannen ordre om: 5 grader babord, slak sving i god avstand fra en grunne.

- Rettet seg ikke skikkelig opp
Den nye kursen førte til at de gikk klar av Leknestangen med standaravstand, og losen ga orde til rormannen om ”steady” kurs.

Litt krengning til styrbord etter svingen, rettet seg ikke skikkelig opp når ny kurs var ”steady”. Ble gående med denne krengningen. Kapteinen kom og sa at sannsynligvis hadde litt av steinen forskjøvet seg til styrbord. Intet uvanlig, skulle ta inn litt ballast på babord for å rette opp. Losen opplevde ikke krengingen som noen stor og viktig sak, og var mer interessert i tåken som lå like foran.

Båten var rettet opp etter ca 20 min. Vitnet er usikker, men tror det gikk maks 20 minutter (var opptatt av tåken og seilasen).

Den norske kapteinen (Juvik) og den tyske kapteinen (under opplæring) diskuterte krengningen. Blant annet hørte losen at den tyske kapteinen sa at han hadde en PC som han kunne ta opp på broen for å beregne stabiliteten til båten. Losen var opptatt med tåken og seilasen, så han hørte bare med ett øre.

Den norske kapteinen (heretter bare omtalt som kapteinen) sa til losen at båten hadde litt dårlig begynnerstabilitet.

Den tyske kapteinen sa at tyngdepunktet ville flytte seg oppover når de begynte å losse. Losen ville konsentrere seg om seilasen, innga seg ikke inn på noen diskusjon.

Mener krengningen ikke var så stor at det var noe faretruende.

Losen vet ikke om det ble sendt folk ned i lasterommet for å sjekke krengningen.

Seilasen videre til Esso Skålevik var en helt standard seilas. Det var ingen problem å manøvrere seg under Nordhordlandsbroen. Båten var stabil og fin. Ropte opp på kanal 16 at motgående/nordgående trafikk under brua måtte la Rocknes få prioritet under brua – helt standard og helt OK.

Eneste å bemerke var at losen la seg mer til babord inn mot Eidsvåg enn han ville gjort med en mindre båt. Han ville få bedre kontroll med trafikken sørfra og unngå brå svinger.

Ved Esso Skålevik-anlegget tok kapteinen over og la til kai (etter avtale med losen). Ingen problem med kaitillegget.

Fortøyde i Skålevik 11.40. Der bunkret man. Losen tok seg lunsj, gikk deretter i land (opp på et kjøpesenter ca 12.00. Bunkringen skulle ta fire timer. Vitnet var tilbake om bord ca 14.30.

Gikk opp på broen, leste aviser og tok noen telefoner. Snakket med kapteinen om dagligdagse ting som ikke handlet om båten.

Kapteinen sa til losen på et eller annet tidspunkt at han synes den tyske avløseren (kapteinen under opplæring) virket noe nervøs. Losen er usikker på når dette ble sagt. Kapteinen sa ingen ting om årsaken til dette.

Vitnet spurte ikke hvor mye bunker som var tatt om bord. Mente at det gjorde liten forskjell på seilingsplanen om båten stakk 10.30 eller 10.40 meter ned i vannet

Kapteinen la i fra, deretter overtok losen ansvaret (da båten var på vei fremover med kurs Askøybrua). Mener de gikk fra Esso Skålevik ca 15.40.

LUNSJPAUSE I RETTEN

Retten satt igjen klokka 12.50 (etter lunsj).

- Lå litt til høyre for midten av Askøybroen – lå fint. La meg videre med en kurs opp mot Hjelteskjæret (hadde Hjelteskjæret lykt på styrbord side) for å være tidlig ute i forhold til svingen ned mot Sotrabroen.

- Det var en tilpasning av kursen underveis fra Skålevik for å forberede svingen mot Sotrabroen startet

Ingen ting spesielt å si om turen fra Skålevik til svingen mot Sotrabroen startet. Fartøy foran (ca 90 meter lengde, mener navnet på fartøyet var Baltic Trader (første navn var i alle fall Baltic)), ropte opp båten for å få farten og hvor han skulle.

- Han svarte at han gikk med 12 knop, men det viste seg i ettertid at han gikk med 10-11 knop, sa han skulle sørover (samme vei som Rocknes). Dette foregikk omtrent under Sotrabroen. Ville ikke innhente ham/den andre båten nedover mot/gjennom Vatlestraumen. Kaptein Juvik og losen ble enige om å tilpasse farten på Rocknes til Baltic Trader for å holde avstanden – holdt mellom 10 og 11 knop. Brukte avstandslinjen på radaren for å kontrollere at avstanden til Baltic Trader holdt seg – ville ikke nærme seg.

Losen mener Baltic Trader holdt en passende fart for Rocknes.

Ville pumpe ut ballast
Kapteinen informerte losen litt tidligere (før ankomst Skålevik) at han ville pumpe ut igjen ballasten han hadde tatt inn for å rette opp krengningen. Dette sa kapteinen i god tid før ankomst Skålevik, men om dette skulle skje før eller eter bunkringen i Skålevik ble ikke sagt. Losen vet ikke om dette skjedde (han var i land i Skålevik under bunkringen)

Alt OK før Vatlestraumen
Før Sotra-broen ropte han opp igjen på VHF kanal 16 og ga beskjed om at Rocknes kom.

Meldingen lød omtrent som følger: Securete – Securete – Securete – dette er Rocknes – Rocknes på sydgående under Sotra-broen om ca 5 minutt. Trafikk som kommer sørfra og nordfra – vennligst gi beskjed. Ingen svarte på oppropet.

Den normale kursen han bruker etter å ha rundet Kvarven, er en kurs på 240 grader, mot midten av Sotra-broen. Han kunne ikke se hvilken nøyaktig kurs han hadde på denne seilasen fordi han kom ut fra Skålevik, men antar kursen var ca 250-255 grader. Losen understreker at dette husker han ikke (vurderer her og nå som en sannsynlig kurs) Brukte ikke autopilot, men seilte med rormann, som fulgte losens beskjeder.

Alt virket OK på vei ned mot Vatlestraumen. Jeg merket ingen krengning.

- Det kan ha vært fordi han var tatt med seilasen, sier losen.

Stevnet mot Håkonshella. Rett utenfor Sotra Not og Trål på styrbord side ved Valen.

Gjentok meldingen fra tidligere til andre båter – denne gangen gjaldt meldingen båter i/på vei mot Vatlestraumen.

Vitnet forteller også at det ikke er mulig å se rett frem på baugen pga lasteanordningen/kranen, og at han derfor hele tiden beveget seg fra side til side i styrehuset for å se.

Svingte ca 5 grader til styrbord, la klar av Håkonshella, klar av Vonflu lykt (mot Bjorøy). Ropte da opp Baltic Trader og ba han gå kobbeleia - dvs andre siden av Bjorøy for å eliminere en mulig problemstilling. Fikk OK på det. Hadde ikke tatt innpå Baltic Trader, men ville sikre seg enda en gang.

Alt var fortsatt normalt – ingenting bekymret losen. Stabil båt

Seilte fram til Håkonshella, grønn blink, der begynner svingen ned mot Vatlestraumen.

Svingte ned mot Vatlestraumen, en sving for å komme så nær midten av Vatlestraumen som mulig, justerer kursen/svingen etter hvert i svingen. Losen ga rormannen ordre om hva han skulle gjøre (prøvde å ta sving utfra hensyn til båten, erfaring, opplysninger mm)

Det gikk som planlagt. Kom inn i Vatlestraumen

Når vi var på steady kurs gjennom Vatlestraumen, sto jeg litt til babord for midten av styrehuset. I selve svingen hadde jeg vært på begge sider i styrhuset og sett begge sidene. På steady sto jeg litt til babord for å se fremover på Babord.

I det båten var på steady ville jeg gå på styrbord side og stå der for å overvåke seilasen

Da jeg sto på styrbord side for å overvåke, kom kapteinen bort. Vi sto begge og så mot Revskolten lykt og nedover videre sørover.

Rystelser
Det var en avslappet og god atmosfære på broen – en helt normal situasjon.

Ikke noe galt – ingen krengning så vidt vitnet kunne merke. Alt normalt

Da vi hadde Revskolten rett foran tvers/tvers, kjente vi to små rystelser i skipet

Ikke mulig å si hvilken side av skipet rystelsene kom fra.

Litt usikker på om kapteinen først sa at ”jeg tror vi var nedpå” eller om en litt større rystelse kom før han sa det.

Losen greier ikke å huske de neste korte øyeblikkene etterpå. Det kan være fra 5 til 30 sekunder, en periode jeg ikke klarer å huske nøyaktig hva som skjedde

Når jeg fikk summet tankene (etter det korte øyeblikket jeg ikke husker), er jeg redd vi skal kjøre på Hilleren med båten, skriker til rormannen: ”Hardt styrbord (ca 35 grader)”, rormannen gjorde dette.

Mener å huske at båten hadde en liten krengning til styrbord i det jeg sa hardt styrbord

Videre, i samme tidsrom, sender kapteinen ut Mayday på VHF-en og slår generell alarm i båten.

Kommer meg i aller, aller siste sekund ut døra på babord broving, fortsetter på direkten å gripe tak i rekkverket på babord side. Vet ikke hvordan jeg kom meg opp selve skutesiden. Registrerte at personen som hadde åpnet døra, klorte seg fast til rekkverket på babord side. Vet ikke hvor det ble av ham i ettertid.

Fortsatte opp skutesiden, da lå båten så langt ned at jeg bare gikk/sprang rundt skutesiden da båten tippet rundt. Steg opp på kjølen

Sto oppå der, med bare bukse/skjorte/genser samt mobiltelefon (tilfeldigvis). Vurderer at det ikke er nødvendig å ringe fordi det er allerede to redningsskøyter på plass.

Ringer til kona mi, forteller hva som har skjedd og ber henne kontakte losoldermannen for Vestlandet.

Ringer deretter en kollega (Finn Skogvold) og forteller hva som har skjedd.

Så at redningsskøyata hadde snudd og var ved skipet, ringte derfor ikke Hovedredningssentraklen

Det sto også en annen person (filippiner ) 50 meter lenger fremme på skutesiden/kjølen

Forsøkte å se på klokka, men greide ikke registrere tiden.

Nå er da situasjonen svært, svært alvorlig om bord på Rocknes. Etter at jeg har sagt hardt styrbord til rormannen, fortsetter båten å kjrenge til styrbord. Nestden som et desperat forsøk sier jeg til rormannen: Hardt babord.

I samme tidsperiode hører jeg kapteinen si: Steng alle vanntette dører. Han sier også et eller annet om en nødproesdyre eller en nødstabilisaeringsprogram eller lignende, men jeg kan ikke si akkurat hva det er

Nå vil jeg anta at skipet ligger med en veldig stor slagside til styrbord. Jeg står litt til babord i styrhuset. Det var akkurat som om skipet lå litt stille, nesten som en pause i krengningen, husker jeg tenkte: Heldigvis, nå stopper hun å krenge.

Ikke lenge hun lå helt i ro – kanskje noen få sekunder. Så fortsetter hun å krenge.

- Det reddet livet mitt
Da vurderte jeg det slik at skulle jeg overleve, måtte jeg komme meg ut av styrhuset.

Jeg hadde redningsvesten i bagen min, midt i båten. Sto selv litt til babord i styrhuset. Så en person som åpnet en dør i akterkant av brovingen på andre siden, vurderte at jeg ikke hadde tid til å hente redningsvesten midt i båten.

Den personen på babord side som åpnet den døren (som jeg ikke visste om) og at jeg ikke hentet redningsvesten, reddet livet mitt.

Hadde ikkje han åpnet den døra på babord side, hadde ikke jeg sittet her i dag.

Da var krengningen så stor, at jeg hadde stiore problemer med å gå på dørken i styrhuset.

Kort tid etter ulykken, da Halhjem hadde klarnet tankene, ba han losoldermann for Vestlandet om å foreta nye dybdemålinger i Vatlestraumen. Dette ønsket fremsatte han samme kveld.

Har aldri hørt om ny grunne
På spørsmål fra Sjøfartsinspektøren fra Bergen svarte losen følgende:

Hadde du diskutert ruten med skipperen?

- Nei, vi snakket litt om det men hadde ingen inngående diskusjon om det. Vi la det inn i datakartet, snakket litt om strømmen i Vatlestraumen, men hadde ingen inngående diskusjon eller planlegging.

Hvor langt skulle du lose «Rocknes»?

- Ut til Korsfjorden

Hva mener du med datakart?

- Med det mener jeg at de hadde elektronisk kart på broen. Vet ikke hvilken type det var, men et helt standard datakart. Kastet raske blikk på det, men brukte langt på vei visuell seilas (med hjelp av hjelpemidlene)

Så du noen gang i papirkartet?

- Så vidt i det da vi var på Esso Skålevik, men studerte det ikke. Vet ikke om det var oppdatert.

Navigasjonsutstyret - fungerte det?

- Ja

Styreanlegget – fungerte det?

- Ja, merket ikke noe annet

Gikk det noen alarmer om bord i båten under seilasen?

- Nei, det merket jeg ikke noe til.

Været i Vatlestraumen?

- Svært godt vær, hadde ikke begynt å mørkne

Losen sa også at han ikke var informert om noen ny grunne i Vatlestraumen.

- Det ikke var noen grunne avmerket på kartet jeg har studert. Det har ikke stått noe på etterretning for sjøfarende. Jeg har aldri fått opplysninger om at det er oppdaget noen grunne i Vatlestraumen, sa han.

Vet du hvordan rutinene er for å sikre at losene får nødvendige opplysninger om oppdateringer av kart?

- Vi har et datakartsystem (SeaMap) betalt av Kystverket. Har også etterretning for sjøfarende. Har også kart jeg fikk den dagen jeg begynte som los. Men for oppdatering er det SeaMap og «etterretning for sjøfarende».

Spørsmål fra sjøfartsinspektør Finn Paulsrud:

Når man mottar «etterretning for sjøfarende» om endringer i kart - er det rutine at man kjøper dette nye kartet?

- Jeg har valgt å få oppdateringene via SeaMap og etterretning for sjøfarende. Dette er en valgfri løsning

På ulykkestidpunktet visste du at det var kommet et nytt kart 21 for Vatlestraumen?

- Nei, jeg visste at det var et nytt kart, men ikke spesifikt for Vatlestraumen. Så ikke på det som spesielt at det var kommet et nytt kart. Antok at hvis det var funnet en ny grunne på 9 meter, ville det stått i etterretning for sjøfarende - noe annet ville være veldig oppsiktsvekkende for et så trafikkert område, sa losen.

Reisen var lagt inn på et datakart - var dette et autorisert sjøkart godkjent av sjømyndighetene, eller var det et uatorisert kart (en såkalt kartplotter)?

- Kan ikke svare på det, vet ikke. Ved innseilingen til Eikefet for noen år siden viste datakartet at vi gikk over land mens vi faktisk var midt i leia , så jeg var klar over begrensningene i datakartet

Med din kunnskap og opplæring av datakart, kunne du evaluere/bruke den informasjonen du fikk på en sikker måte? Eller var det store farer ved å bruke kartet?

- Det var dagslys og vi seilte mye optisk, og jeg kikket innom datakartet med jevne mellomrom, men seilte ikke ved å se inn i datakartet.

Da du begynte på svingen inn til Vatlestraumen, lystret skipet roret?

- Ja, det gjorde det

Raskt?

- Begynte med 5 grader babord. Da tar det ofte litt tid.

Styreegenskapene for det skipet, var det normalt for et skip av den størrelsen?

- Nei, det vil jeg ikke si. Man måtte være obs på å ikke få for stor fart i svingen, da blir det tungt å ta inn igjen. Avviker litt fra det normale (hvis det er noe som er normalt)

Hovedkontrollsystemet du brukte var altså optisk navigering med de sjømerker, lykter og blinker som var i området, i tillegg brukte du radaren samt datakartet (så på det, brukte det ikke aktivt)

- Ja

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere