RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Livet på ulovlig pokerklubb

Sist oppdatert:
Sist helg ble en ulovlig pokerklubb i Oslo ranet. Vi har besøkt klubben og undersøkt hvordan pokerlivet egentlig er.

Elevene har gått hjem for dagen. Læreren «Petter» (35) har lagt fra seg bøkene på pulten og tatt t-banen til et ukjent sted i Oslo. Klokken nærmer seg 19.00, og han er en av nærmere 100 menn og kvinner som nå spent venter på at kortene skal bli delt ut på den ulovlige pokerklubben «The Nuts».

Alle har lagt 600 kroner i potten, og sju-åtte av deltakerne vil om fem-seks timer reise hjem med litt mer penger enn de hadde da kvelden startet. Førstepremien er på rundt 10.000 kroner.

I timene som kommer vil noen juble og andre banne. Noen vil sverge på at de har spilt poker for siste gang, andre vil bare smile stille og tenke «Jeg vet hvordan det føles». Etter hvert vil spenningen stige og kosen gå over i tøff konkurranse om hver eneste lille sjetong.

Vel, slik var i alle fall livet på denne pokerklubben.

Helt til to maskerte og væpnede menn stormet og ranet den sist helg. En uke tidligere ble en lignende klubb på Kolbotn utsatt for det samme. Nå har begge klubbene lagt ned driften.

Og «Petter», som satte pris på å koble av med sosialt kortspill innimellom, må finne på noe annet å gjøre.

«Den ene raneren mente at jeg så på ham. Han tok løpe- fart og sparket meg i hodet.»

Sosiale kvelder
- Jeg spilte vel ikke så mye den siste tiden, et par ganger i måneden, men før spilte jeg to ganger i uka. Og det hadde jeg tenkt til å begynne med igjen nå, sier Petter til Nettavisen.

Det blir selvfølgelig vanskelig, ettersom klubben ble lagt ned etter det brutale ranet. 35-åringen kommer til å savne klubben.

- Først og fremst det sosiale. Det var veldig artig å møte andre med samme interesse. Jeg følte at jeg lærte mer av å spille live, og at jeg ble flinkere til å lese motspillerne. Men det var det sosiale som var viktigst, forklarer Petter.

Den ulovlige kortklubben arrangerte pokerturneringer tre ganger i uka, som kostet fra 300 til 600 kroner. Planen var å starte opp med en større turnering én lørdag i måneden, med 2.000 kroner i innsats, hvor spillet skulle starte tidlig på dagen, holde på lenger og hvor det også skulle serveres mat.

Vi sitter i de tomme lokalene nå, sammen med «Petter» og «Steinar» (26). Sistnevnte drev den ulovlige pokerklubben, som startet opp så sent som 1. oktober.

Det er lyst i lokalene. Fortsatt står de 11 pokerbordene fremme. Lukten av pepperspray og dramatikk er kanskje forsvunnet, men for Steinar er det vonde minner som vekkes til live når han ser seg rundt. Han legger ikke skjul på at det var en særdeles ubehagelig opplevelse å bli overfalt av to maskerte menn med våpen.

Slag og spark
- Det var mildt sagt ubehagelig. Vi skjønte ikke så mye av det som skjedde, og trodde vel egentlig at det var en spøk, sier Steinar til Nettavisen.

«Kriminelle som raner kriminelle gjør ikke at jeg ser noen grunn til å endre forbudet.»

Noen spøk var det definitivt ikke. Ranerne bar våpen, og delte ut flere slag og spark. Selv ble 26-åringen sparket i hodet to ganger. Smertene er ikke helt borte, verken i hodet eller sjelen.

- Det er utrolig vanskelig å beskrive følelsen av å bli ranet. Du blir forfjamset og apatisk, og gjør bare som ranerne sier. Du blir livredd når du får en pistol rettet mot deg, sier han ettertenksomt.

Ranet kunne vært unngått om poker hadde vært tillatt i Norge. Det er Steinar helt overbevist om. Han og kollegaene valgte å politianmelde ranet – selv om de frykter politiets reaksjon på at de selv drev med ulovlig virksomhet.

Noen sympati fra Høyres justispolitiske talskvinne Elisabeth Aspaker fikk klubben ikke.

- Kriminelle som raner kriminelle gjør ikke at jeg ser noen grunn til å endre forbudet, sa hun til Nettavisen tirsdag.

Det er altså slik de oppfattes i Norge, både Petter og Steinar. De er kriminelle. Fordi de spiller kort og satser penger på utfallet.

- Det reagerer jeg veldig sterkt på. Jeg føler meg ikke som noen kriminell. Ingen i kretsen rundt meg ser på meg som en kriminell. Heller ikke utenfor pokermiljøet, sier Steinar opprørt. Også Petter reagerer sterkt på høyrepolitikerens uttalelser.

- Jeg føler at vi på klubben er helt vanlige mennesker, folk i alle aldrer og yrker. Som mattelærer synes jeg det er artig å få brukt tallkunnskapene mine på kortspill. Jeg har alltid spilt kort og poker i forskjellige varianter. Og jeg liker å konkurrere, sier Petter.

Steinar mener myndighetene burde åpne for lovlige klubber, drevet etter lisens og med ordentlige regnskap.

400 medlemmer
En vanlig turneringskveld kom det rundt 100 spillere til denne klubben vi sitter i nå. Spillerne ble plassert rundt nimannsbord og fikk utdelt 10.000 sjetonger. Turneringene kostet 300 kroner på onsdager, 600 kroner på torsdager og 200+100 på fredager. Så spilte man poker helt til én spiller satt igjen med alle sjetongene. Det tok gjerne seks-sju timer.

Det var ikke alltid plass til alle som ønsket å spille.

- Vi rakk å få 400 medlemmer på halvannen måned. Målet var 500 før jul, forteller Steinar.

Mens spillerne konsentrerte seg om spardamer og ruterkonger, sørget Steinar og kollegaene for at turneringene gikk som de skulle, og at spillere som røk ut ble registrert med korrekt plassering og tildelt korrekt antall turneringspoeng. Det ble nemlig spilt om månedspremier også, ikke bare premier per kveld.

Det ble dessuten solgt pølser og brus - men faktisk ikke alkohol.

- Jeg tror nok ikke at det bildet folk flest har av en pokerklubb stemmer så mye med virkeligheten, skyter Petter inn.

Han griper tak i noen sjetonger, og gjør noen triks. Enkle triks, men nok til å vise at han har spilt poker før. I timevis.

- Det hendte at folk tok med seg et par øl, men vi solgte ikke alkoholholdig drikke. De fleste hadde ikke behov for det. De fikk nok adrenalin av å spille poker. Vi prøvde å skape et miljø hvor alle følte seg velkomne, sier Steinar.

Begge er skuffet over at klubben allerede er historie. Og begge lurer på hva som skjer i byen nå. Markedet er jo fortsatt der, og illegale pokerklubber har eksistert i Oslo siden 50-tallet. De blir neppe helt borte.

- Det vil alltid være pokerklubber i Oslo. Men de vil kanskje grave seg enda lenger under jorda. Enkelte vil nok bli avskrekket fra å spille, men markedet er der. Folk har lyst til å spille uansett, sier Steinar til Nettavisen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere