RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

STATLIG SLØSERI: Bussene koster mer i noen fylker enn andre, fordi fylkene stiller spesielle krav til hvor knappene skal sitte og avstanden mellom seteradene.
STATLIG SLØSERI: Bussene koster mer i noen fylker enn andre, fordi fylkene stiller spesielle krav til hvor knappene skal sitte og avstanden mellom seteradene. Foto: Terje Bendiksby (NTB scanpix)

Sløseriprisen 2016

Lokale særkrav gjør bussene dyrere: - Vondt å se på

Sist oppdatert:
NHO Transport mener fylkenes særkrav er sløsing med skattepenger.

SLØSERIPRISEN: Kandidat 4

En jury sammensatt av representanter valgt ut av Skattebetalerforeningen og Nettavisen har nominert fem kandidater til Sløseriprisen 2016. Prisen tildeles verste eksempel på sløseri i det offentlige i året som gikk.

Fredag presenterer vi den fjerde kandidaten: Lokale særkrav gjør bussene dyrere.

Kandidat 1: Det tomme skolebygget i Fauske

Kandidat 2: Brukte 45 millioner på skrinlagt samkjøringsprosjekt

Kandidat 3: Ellevill kostnadsprekk for Ulriken-prosjekt

Kandidat 5: Kommer 14. april

Tips oss om sløsing: Send epost til redaksjonen her

Vinneren kåres gjennom en avstemning på Nettavisen. Følg med!

Fjorårets vinner av Sløseriprisen: Her er prisen Stortinget ikke vil motta

- Helt feil

Lokale særkrav gjør at bussene blir dyrere enn de trenger å være for fylkeskommunene. Kravene øker prisene med flere hundre tusen kroner.

- De særegne kravene man har fra fylke til fylke, og anbud til anbud, gjør bussene i gjennomsnitt 15 prosent dyrere enn de kunne vært ifølge Bilimportørenes Landsforening, sier direktør Jon Stordrange i NHO Transport til Nettavisen, og konstaterer:

SLØSERI: Administrerende direktør Jon Stordrange i NHO Transport mener lokale særkrav ved bussjøp er sløseri av offentlige penger.

- Det er en helt feil bruk av offentlige midler.

- Ganske betydelig sum

En buss koster om lag 2 millioner kroner, og med ekstra krav fra enkelte fylkeskommuner, øker prisen fort til 2,3 millioner slik det er i dag.

- Ganger man dette med antall busser, så blir summen ganske betydelig, sier Stordrange, og understreker:

- Når du har lagt vekt på særlige krav, vil dessuten annenhåndsverdien være veldig lav. Du har et dyrere innkjøp, og får samtidig en høyere avskrivning av investeringen, sier han.

Les også: - Mangel på respekt for skattebetalernes penger

- Vondt å se på sløsingen

Administrerende direktør i Skattebetalerforeningen, Karine Ugland Virik, som sitter i juryen som har valgt ut kandidater til Sløseriprisen, synes det er vondt å se på hvordan pengene sløses bort.

VONDT Å SE SLØSING: Administrerende direktør i Skattebetalerforeningen, Karine Ugland Virik, synes det er vondt å se hvordan offentlige penger sløses bort.

- Denne type offentlig sløsing er vond å se på. Det er selvsagt ikke noen fornuftig grunn til at kravet til tykkelsen på stoppingen i setene skal være ulik i for eksempel Oslo og Vest-Agder. Det er regelrett sløsing med offentlige midler at lokale særkrav gjør offentlige innkjøp dyrere enn nødvendig, sier Ugland Virik til Nettavisen, og legger til:

- Det burde være enkelt å bli enige om en standard for hvordan seter og lignende skal være, slik at busselskapene får unyttet materiellet bedre, på tvers av fylkesgrenser, og på den måten sparer skattebetalerne for penger.

Må ikke følge ny standard

Siden særkravene ble omtalt av NRK for over ett år siden, har Standard Norge utarbeidet en ny standard for busskjøp, som nå er ute på høring.

- Vi har muligens en felles standard i løpet av høsten, men inntil da er sløsingen en realitet, sier Stordrange.

- Men må fylkene følge standarden?

- Nei, men vi håper at de følger det, slik at man kan få mer penger frigjort til å kjøre buss. De tingene man endrer på, er av uvesentlig betydning for passasjerene. Det kan dreie seg om avstanden mellom seteryggene, farger på knapper og hvor knappene skal plasseres, sier Stordrange.

Stordrange mener man helst bør få til en felles standard for busser i hele Norden, og at fylkeskommunene må bli enige om kravene.

- Vi mener det beste hadde vært om vår oppdragsgiver, fylkeskommunen, hadde hatt en funksjonsbeskrivelse. Da hadde vi stått mye friere når vi henvender oss til produsenter. Men hvert fylke bestemmer jo på egenhånd, og vil gjerne ha det på sin måte, og da blir det mer kostbart enn det burde vært, sier han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere