*Nettavisen* Nyheter.

Lurte mistenkt til DNA-prøve

Foto: Politiet

Politiet i Oslo tok en mistenkt i Munch-ranet inn til avhør i en annen sak, og serverte kaffe. Så sendte de kaffekoppen til DNA-analyse. Det skapte bråk.

15.01.05 10:24

Politiet i Oslo har lenge vært iferd med å sirkle inn et miljø som de mener står bak ranet av Munch-maleriene Skrik og Madonna fra Munch-museet i august i fjor.

I forbindelse med etterforskningen ønsket politiet å sjekke en mistenkt opp mot DNA-prøver tatt av funn som er gjort i saken. Problemet var at politiet ikke hadde nok bevis til å kunne kreve at mannen avga DNA-prøve.

Løsningen ble høyst utradisjonell og ikke helt etter lovboka.

DNA på pappkopp
Politiet innkalte personen som siktet i en annen sak. Under avhøret ble mannen servert kaffe i en pappkopp. Mannens spytt ble festet til kaffekoppen som deretter ble sendt til test ved Rettsmedisinsk institutt.

Men RMI nektet først å gjennomføre testen fordi instituttet mente at prøven var innhentet i strid med straffeprosesslovens paragraf 157. Den sier at politiet skal ha skjellig grunn til mistanke før en DNA-prøve kan avkreves. Det kan bare skje med rettens samtykke.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Politiet

Riksadvokaten krevde analyse
Riksadvokaten er derimot av en annen oppfatning. I et brev til RMI som VG er i besittelse av, krever riksadvokat Tor-Aksel Busch at RMI gjennomfører analysen. Instituttleder Brita Teige sier til avisen at de nå vil gjennomføre analysen.

- Vi anser nå prinsippene i denne saken som fastspikret i fortsettelsen, sier hun til avisen.

Straffeprosessloven paragraf 157

Den som med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan underkastes kroppslig undersøkelse når det antas å være av betydning for opplysningen av saken og ikke fremstår som et uforholdsmessig inngrep. Det kan tas blodprøve og foretas andre undersøkelser som kan skje uten fare eller betydelig smerte.

Hvis den det gjelder samtykker skriftlig, kan det innhentes biologisk materiale med sikte på å gjennomføre en DNA-analyse uten hensyn til om det foreligger skjellig grunn til mistanke.

Disse regler gjelder selv om straff ikke kan idømmes på grunn av reglene i straffeloven §§ 44 eller 46. Det gjelder også når tilstanden har medført at den mistenkte ikke har utvist skyld.

Uten mistenktes samtykke kan undersøkelse bare foretas etter kjennelse av retten. Så vidt mulig og tilrådelig skal han få adgang til å uttale seg før avgjørelsen treffes.

Dersom formålet med undersøkelsen ellers kunne forspilles, kan ordre fra påtalemyndigheten tre i stedet for kjennelse av retten. Ordren skal være skriftlig og grunngitt. Er det fare ved opphold, kan ordren gis muntlig, men den skal da snarest mulig nedtegnes.

Skeptisk
Leder Harald Stabell i Advokatforeningens strafferettsutvalg er derimot svært skeptisk til påtalemyndighetens tolkning av loven.

- Hvis Riksadvokatens tolkning er riktig, bær dette vurderes på et politisk nivå. Det vil være interessant å vite hva Stortingets justiskomité mener om dette, sier han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.