Gå til sidens hovedinnhold

Mange kvoteflyktninger vil ikke til Norge

Takker nei til tilbud om å reise til Norge.

I 2015 bestemte Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, KrF og MDG at Norge skulle ta imot 8000 kvoteflyktninger, også kalt overføringsflyktninger, i løpet av tre år.

Les også: UDI: - 2017 blir det store året for familiegjenforening

Kvoteflyktninger er personer som er registrert som flyktninger hos FN, men som verken kan reise tilbake til hjemlandet eller bli i landet de befinner seg. De må derfor overføres til et tredje land.

Nå skriver Vårt Land at mange kvoteflyktninger velger å takke nei til å komme til Norge.

- Ingen skal bli overtalt til å komme til Norge

Kvoteflyktninger velges ut av Utlendingsdirektoratet (UDI), som gjennomfører grundige intervjuer med aktuelle kandidater. Søkerne som plukkes ut får tildelt en norsk kommune de kan bosette seg i - og Norge betaler for reisen. De får også et kurs som lærer dem om norsk kultur og det norske samfunnet, skriver UDI.

Les også: Ap-leder Jonas Gahr Støre krever bedre mottak for flyktninger

Likevel er det altså flere som trekker seg.

Tonje Øyan, enhetsleder i UDI, sier til Vårt Land at de sjekker at søkerne har tatt en gjennomtenkt beslutning.

- Men er svaret nei, "vi vil ikke", så aksepterer vi det. Ingen skal bli overtalt til å komme til Norge, sier hun.

Myter om Norge

En av årsakene til at søkere trekker seg, er at de ikke ønsker å reise fra øvrig familie. Enkelte har også hørt myter om Norge, som at barnevernet stjeler barna til minoritetsforeldre eller at barna må svømme nakne i svømmeundervisningen.

Selv om flere takker nei, regner UDI med å få fylt hele kvoten på 8000 innen året er omme.

Les også

Slik vil Arbeiderpartiet endre eldreomsorgen

Kommentarer til denne saken