RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Mange merker ikke at de har borrelia

Rundt 20 prosent av flåtten i Norge er bærer av bakterien som kan føre til borrelia. Men bare to prosent av bittene fører til smitte.
Rundt 20 prosent av flåtten i Norge er bærer av bakterien som kan føre til borrelia. Men bare to prosent av bittene fører til smitte. Foto: Thomas Zimmermann (Wikimedia Commons)
- Hvis en hadde testet friske blodgivere på Sørlandet og målt antistoffer mot borrelia, ville en sett at 15-20 prosent har antistoffer, sier flåttlege.

I går skrev Nettavisen  at 321 personer ble smittet av sykdommen lyme boreliose (borrelia) i Norge fjor. 13 fikk skogflåttencefalitt (hjernebetennelse). Det tilsvarer 6,3 og 0,2 personer per 100.000 innbyggere eller rundt én av 15.000.

Det har fått en rekke lesere til å reagere. De mener norske myndigheter underrapporterer antallet borreliasmittede her til lands og mener også at testmetodene i Norge er for dårlig.

Blant annet henvises det til at det i Sverige er 5000-10.000 borreliasmittede årlig og i Nederland opp mot 22.000 syke årlig, det vil si 133 personer per 100.000.  Ifølge amerikanske myndigheter blir det meldt rundt 30.000 tilfeller i USA hvert år, men de antar at så mange som 300.000 blir smittet av borrelia hvert år.

- Hvorfor er det så få meldte tilfeller i Norge? Er det en stor underrapportering?

- Borreliose har forskjellige stadier. Først kommer den lokale infeksjonen i huden med utslettet som kalles Erythema Migrans, altså dette karakteristiske utslettet rundt bittet. I Norge får rundt 5 personer av 1000 dette utslettet, i områder der det er flått. Men i Norge er det ikke noe meldesystem for denne infeksjonen. Det er kun de senere stadiene av infeksjonen som meldes inn, forklarer Harald Reiso ved Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer til Nettavisen. 

Harald Reiso

Kompetansesenteret er en del av Sørlandet sykehus. Flåttsenteret ble tidligere i år tildelt 25 millioner kroner til et omfattende forskningsprosjekt for diagnostikk og behandling av borreliose og skal gjennomføres i løpet av fem år.

Les også: Dette er flått-fylkene i Norge

Det er altså først når infeksjonen angriper nervesystemet (nervroborreliose) eller leddene (leddborreliose) at sykdomstilfellet meldes inn til Folkehelseinstituttet.

Reiso er usikker på de svenske rutinene, men vet at alle tilfeller av utslettet på det tidlige stadiet meldes inn som borreliose i Nederland.

Undersøker mer antibiotikabruk

- Vet dere fortsatt for lite om borreliose?

- Det er en del en fortsatt ikke vet, og det er veldig mange meninger om borreliose. Nå er vi i gang med et større prosjekt i flere helseregioner. Vi prøver å få mer kunnskap rundt diagnostikken rundt for eksempel nevroborreliose og kartlegge kroniske plager etter flåttbitt, sier Reiso.

Vanlig standardbehandling for borreliose er to uker med intravenøs antibioitika. Enkelte miljøer mener det trengs seks uker. Dette skal nå undersøkes videre i studier. Det skal også forskes på om tabletter gir like god effekt som intravenøs behandling.

Mange merker ikke at de har borrelia

Ikke alle som for borreliose merker at de har infeksjonen.

- Hvis en hadde testet friske blodgivere på Sørlandet og målt antistoffer mot borrelia, ville en sett at 15-20 prosent har antistoffer, det vil si at de har vært i kontakt med borreliabakterien, men at immunforsvaret deres har taklet infeksjonen. 

Forskningen rundt borreliose vil også innebære en genetisk del, som skal se på de som blir spesielt syke og plaget av borrelia for å finne ut om det er genetiske ting som kan være en medvirkende årsak til at de blir sykere enn andre av bakterien.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kanskje ikke så rart vi nordmenn er redde for dette beistet?


Skeptisk til tysk test

Det skal også bygges en biobank for flåttbårne sykdommer hvor det blant annet skal fryses ned blod fra enkelte pasienter til bruk i fremtidig forskning.

Mange nordmenn som mener de har borrelia, men som ikke får påvist det via det offentlige helsevesenet velger å dra utenlands for å få en mulig diagnose. Harald Reiso er skeptisk til metodene, som brukes i Tyskland.

Fakta: Slik unngår du smitte fra flått

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Bruk lange bukser og vær tildekket ved anklene når du er i områder med mye flått.

Hold deg til stier i stedet for å gå der det er høyt gress, lyng og kratt. Insektsmidler kan hjelpe med å holde flåtten unna.

Sjekk hud og klær etter en tur ute i skogen. Knehaser, lyske, armhuler og bak ørene er spesielt utsatt. Ta gjerne en dusj så er du sikker på å skylle bort flått som ikke har festet seg.

Har flåtten festet seg, fjern den raskest mulig for å unngå smitte. Trekk flåtten rett ut med en pinsett eller fingrene, eventuelt bruk dette smarte trikset med en våt bomullspinne.

- Ikke bruk tid på forskjellige kjerringråd for å fjerne flåtten. Da sitter den bare lengre. Fjern den raskt med en pinsett. Om det sitter igjen litt av flåtten, er det ikke farlig. Og du trenger ikke brenne den eller lignende. Du blir ikke syk av å ta på den. Bare kast flåtten så fort den er fjernet, sier Arnulf Soleng til Nettavisen.

Får du ingen symptomer etter bittet, trenger du ikke oppsøke lege.

Husk også å sjekke katten eller hunden din. Du kan få flåttmidler hos veterinæren.

Kilde: Folkehelseinstituttet

- Det finnes et miljø i Tyskland som stiller diagnose ved bruk av tester som ikke er alminnelig akseptert. I Norge tester vi ved å lete etter spor av antistoffer, mens i Tyskland tester de via hvite blodlegemer. De er alene om å bruke testen og den er ikke etterprøvd, sier han til Nettavisen.

Uforklarte helseplager

- Men siden dere ikke vet nok om borrelia, kan det være at tyskerne har rett?

- Ikke sånn som status er nå. Det ser foreløpig ikke ut som deres spor er rett, men det kan være noe lignende. Vi skal lete etter mulige signalstoffer i blodet som kan ha verdi.

Flåttlegen har forståelse for at flåtten får skylda for mange uforklarte helseplager.

- Det er helt opplagt at noen mennesker får mén av infeksjoner. Men kunnskapsgrunnlaget er fortsatt mangelfullt. Det er klart det er mye fortvilelse blant mennesker som har alvorlige sykdommer som de føler ingen skjønner. Pårørende og de syke rammes sterkt. Da blir den hjelpeløses hjelper er en hjelpeløs figur.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere