RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Marthe (17): - Jeg skjønte jeg var narkoman da jeg injiserte heroin som 14-åring


NARKOTIKA: Marthe Danielsen (17) begynte med hasj da hun var 12 år.
NARKOTIKA: Marthe Danielsen (17) begynte med hasj da hun var 12 år. Foto: BJØRNAR BEKKEVARD (TB.no)
Sist oppdatert:
Marthe Danielsen ble del av rusmiljøet da hun var 10 år.

Allerede som tiåring søkte Marthe Danielsen (17) tilflukt i et hardbarka rusmiljø i Tønsberg. – De som har det vanskelig oppsøker rusen for å bygge en identitet utenfor samfunnet, sier hun til tb.no.

Jeg tar selv et glass vin med jevne mellomrom. Noen av oss tenner kanskje til og med en festrøyk i ny og ne. Men hva skjer når rusen blir en flukt fra hverdagslivet? Fra sorg, smerte og stress.

Følg Avkledd av Jakob på Facebook!

Hva skjer når rusen blir en del av identiteten vår? Hvorfor blir noen rusmisbrukere?

Leverte hasj som 10-åring

Vi svinger inn på en liten gårdsplass i Svarstad. Rundt oss er det jorder så langt øyet kan se. Det hvite huset og de røde låvene foran oss utgjør Skjerfheim-kollektivet, et behandlingskollektiv for ungdom mellom 15 og 18 år med alvorlige rusproblemer. En av disse ungdommene, Marthe Danielsen, kommer for å ta oss i mot.

Marthe er 17 år og i likhet med de andre her har hun blitt plassert ved tvang under barneloven § 4-24. Denne gir barnevernet mulighet til å plassere ungdom, uten egen samtykke, i institusjon ved tilfeller av vedvarende rusmisbruk.

– Jeg var ti år da jeg begynte å henge i et skatemiljø i Tønsberg. De drev med narkotika, og jeg ble raskt løpejenta for de eldre guttene. Jeg tenkte at det var kjempekult å hjelpe dem med å levere hasj til fremmede, forteller hun til avisen.

Slik fortsatte det i årene framover. Marthe leverte hasj til ulike kjøpere over hele byen. Da hun ble 12 år, begynte hun selv å ruse seg. Først hasj, deretter MDMA, ecstasy, LSD og heroin.

– Jeg skjønte at jeg var narkoman da jeg injiserte heroin første gang som 14-åring, sier hun.

Allerede i 13-årsalderen tok hun businessen i egne hender og begynte å selge. Pengene hun tjente brukte hun på luksusproduktuer og narkotika til seg selv.

– Jeg spiste gourmetmat og gikk ofte på spa, sier hun.

– Rusen skaper tilhørighet

Marthe forteller at hun fra første dag i miljøet har levd under konstant press. Som løpejente var hun redd for å levere til feil adresse, da vanket kjeft og kanskje vold. Som langer var hun stresset for å få solgt nok slik at økonomien skulle gå opp. Likevel følte Marthe seg hjemme i rusmiljøet.

– Vi støtter hverandre i tykt og tynt, sier hun. Man blir en slags familie. Jeg hadde ikke det i min biologiske familie eller blant venner på skolen, så jeg måtte finne det et annet sted, sier hun.

Marthes familiesituasjon har vært anspent og hun har bodd i flere fosterhjem, tretten totalt. Hun forteller at hun på skolen har blitt møtt med lite forståelse og at hun tidlig ble mobbet. Hun ble kritisert for utseende og kropp.

– Jeg begynte å ruse meg på amfetamin for å slanke meg og bli penere. Jeg hadde dårlig selvfølelse, men i rusmiljøet følte jeg meg akseptert og inkludert. De som har det vanskelig oppsøker rusen for å bygge en identitet utenfor samfunnet. Man finner en tilhørighet, en trygghet og et samhold utenfor det etablerte. Vi som ruser oss aksepterer de andre som de er. Når vi står sammen bryr vi oss ikke om at andre dømmer oss, forteller Marthe.

– Rusa oss for å hedre livet

I et kontor på et gammelt industriområde i Tønsberg sentrum sitter Dag Myhre (60) og Vidar Halvorsen (62). Mens Vidar er pensjonist, jobber Dag i LAR-Nett Norge, en organisasjon for brukere av legemiddelassistert rehabilitering. De har begge et liv bak seg som narkomane. Dag og Vidar forteller at de var en del av hippiemiljøet på 70- og 80-tallet, hvor narkotika var en viktig del av samholdet og identiteten.

– Vi levde på utsiden av samfunnet og kalte oss «freaks» med stolthet. Vi rusa oss for å hedre livet og søkte spenning og hygge. Det var en tilbakelent livsstil, sier Dag til tb.no.

De var en del av et fellesskap. Det å bruke cannabis var en viktig del av det sosiale limet. Etterhvert tok narkotikaen overhånd og livet raknet. Jobber kom og forsvant, og de kom begge inn i noe de beskriver som «et helvete». Rusmisbruket kostet Vidar helsa, utallige jobber og venner. Likevel ville han ikke vært foruten de første årene i rusmiljøet.

– Vi koste oss og hadde det gøy, sier han.

Lettere tilgang i dag

Når vi i dag møter Dag og Vidar, er de begge rusfri og har orden på livet.

– Er rusmiljøet annerledes i dag enn det var før?

– Ja, det var mer uskyldig før. Nå har jeg inntrykk av at det er hardere og at man starter tidligere med tunge stoffer, sier Vidar.

Han mener man kan se et skille i narkotikabruken rundt 1990, hvor tyngre stoffer som amfetamin og heroin ble lettere tilgjengelig.

– Det er lettere å få tak i stoff i dag. Det er bare å ringe noen, så har man det. Vi fikk tak i ting veldig uregelmessig. Det kunne gå måneder mellom hver gang vi fikk tak i et lite parti, sier han.

Et voldsomt behov for aksept

Avdelingsleder Anette Green på Skjerfheim-kollektivet sier til tb.no det er en tydelig sammenheng mellom rus og identitet for mange ungdommer. Hun mener at det å slutte å ruse seg handler om mer enn avvenning fra rusmidler.

– Vi snakker ofte om unge mennesker som har knyttet sin identitet til et miljø der de føler seg ivaretatt og der de får annerkjennelse. Ønsket om å tilhøre en gruppe og om å passe inn, ligger sterkt i alle mennesker. Jeg tror det er slik at de ungdommene som ruser seg har de samme behovene som alle andre. Et behov for å bli sett, akseptert og bli satt pris på, sier hun.

Green forteller at Skjerfheim-kollektivet derfor bruker mye tid på å lære ungdommene å etablere en ny vei videre. Hun sier de jobber mye med å avlære, og å lære nye ferdigheter.

– Vi kan hjelpe til å reflektere rundt egen identitet og hva og hvem de vil identifiseres med videre i livet. Viktige ting vi kan bidra med er å lære ungdommene å finne egne styrker, lære dem å tåle seg selv, bygge positive nettverk, selvbilde og egen identitet. Den de virkelig vil være, sier hun.

– Jeg har en sterk skyldfølelse

På Skjerfheim-kollektivet viser Marthe oss rommet sitt. Det likner rommet til en hvilken som helst ungdomsjente. Klesskap i hjørnet, speil på veggen og smykkestativ på nattbordet. Marthe setter seg på senga og åpner datamaskinen sin.

– Når skjønte du at det hadde gått for langt?

Marthe ser opp fra skjermen.

– Da bestevennen min døde av overdose. Man mister folk hele tiden i rusmiljøet, men det gikk veldig inn på meg når det var en så nær. Men det verste var at jeg fikk en sterk skyldfølelse for det som hadde skjedd. Moren hans ringte meg og sa at det var min feil.

Hun sier at det skyldfølelsen ikke begrenser seg til denne ene hendelsen.

– Jeg har dårlig samvittighet overfor alle jeg har solgt til. På det verste solgte jeg til mellom 20 og 70 personer hver eneste dag. Jeg har fått mange avhengige og er skyld i noen overdoser, sier hun.

– Du har ødelagt folks liv. Hvordan kan du leve med det?

– Det er mye av grunnen til at jeg vil slutte. Det er derfor jeg vil ut av miljøet og gi slipp på rusidentiteten, sier hun.

En jobb for oss alle

Det er lunsj på Skjerfheim-kollektivet og Marthe skal ned i storstua for å spise. Hun viser oss ut igjen til gårdsplassen, og vi takker for oss.

Vi sier farvel til en 17 år gammel jente som har levd utenfor samfunnet i store deler av livet. En av mange unge som har brukt rusen til å skjerme seg fra sin vonde fortid, skremmende samtid og en usikker framtid.

Marthes historie får meg til å tenke. Hva slags forhold har jeg til mitt eget rusbruk? Hvordan inviterer jeg de som føler seg utafor inn i varmen? Hvordan kan vi alle sørge for at ungdom finner tilhørighet, trygghet og samhold?

Marthe Danielsen er sikker på en ting:

– Hvis jeg hadde hatt et bedre utgangspunkt, hadde aldri rusen vært en del av mitt liv i dag, sier hun.

Flere saker fra Tønsbergs Blad får du her!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere