RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

MDG-topp Hanna Marcussen: - Enkelte dager har vært harde


STOLT: Byråd for byutvikling i Oslo, Hanna E. Marcussen, sier hun er stolt av endringene de har gjort i hovedstaden. - Det å tenke menneske foran biler i byplanleggingen, er det jeg er aller mest stolt av, sier hun.
STOLT: Byråd for byutvikling i Oslo, Hanna E. Marcussen, sier hun er stolt av endringene de har gjort i hovedstaden. - Det å tenke menneske foran biler i byplanleggingen, er det jeg er aller mest stolt av, sier hun. Foto: Tommy H.S. Brakstad
Sist oppdatert:
Oslo-byråden mener noe av kjeften de har fått er usaklig.

OSLO RÅDHUS (Nettavisen): Hun har stått i bresjen for å fjerne 400 parkeringsplasser i Oslo sentrum. For å la folket ta byen tilbake.

Det har kostet, innrømmer den ansvarlige byråden.

- Jeg opplever ikke at så mye av den kjeften man har fått er noen stor påkjenning, men det er klart det er dager hvor det kan oppleves som hardt, sier byråd for byutvikling i Oslo, Hanna Marcussen (MDG).

Nettavisen møter henne etter et år med mye kjeft, og et stort medietrykk.

- Vi var jo veldig forberedt på at en så stor endring i byplanleggingen som det bilfritt byliv er, ville skape både mye entusiasme og mye motstand, sier hun.

Se videointervju med Marcussen her:

- Har ikke gått til krig

- Mange mener at dere har gått til krig mot bilistene. Er du enig i det?

- Jeg er ikke enig i at vi har gått til krig mot bilistene. Det er klart at situasjonen vil være en helt annet i andre deler av landet, men utfra en Oslo-kontekst mener jeg det er viktige prioriteringer vi gjør. Det handler mer om å prioritere fotgjengerne, syklister og ikke minst om å prioritere kollektivtrafikken, som Oslo-folk flest benytter seg av, sier Marcussen.

Les også: Her skal Oslo bli bilfritt

Hun forteller at det særlig er i kommentarfeltene på nett at hetsen har vært ille.

- Når det gjelder en del av kritikken, er det mye av det som er bekymringer som jeg har forståelse for at de har. Det tar vi på alvor. Samtidig er det klart hvis man leser kommentarfeltene på nett, så er det en god del ting som går på person og er usaklig, og som særlig min kollega Lan Marie Nguyen Berg har opplevd i enda verre grad enn det jeg har. Det er jo selvfølgelig en del av det som ikke er trivelig, sier hun.

Les også Kjell-Magne Rystads kommentar: Mageplask for MDGs prestisjeprosjekt

- Jeg er mest stolt av

Marcussen sier det har vært både gøy og krevende å stå i front for en sak som skaper et så stort engasjement.

- Jeg er mest stolt av den store endringen som er i ferd med å skje med hvordan vi planlegger byer. Det at vi nå går over til å planlegge byer primært for fotgjengere, syklister og for kollektivbrukere. Og ikke minst det å ha fokus på at byområder skal være trygge for barn, for eldre og for folk med nedsatt funksjonsevne, sier hun, og understreker:

- Det å tenke menneske foran biler i byplanleggingen, er kanskje det jeg er aller mest stolt av. Det er et skifte som vi ser i veldig mange av Europas storbyer. Man går bort fra det som har vært normalen i cirka 60 år.

SIKKER I SIN SAK: Hanna Marcussen føler hun god støtte fra innbyggerne i Oslo.

Hun mener de har støtte blant folk for endringene.

- Jeg føler at vi har Oslos innbyggere med oss. Dette viser også  spørreundersøkelser, at det er et flertall i Oslo som ønsker at det skal være minst mulig privatbilisme i sentrum. Vi har jo også et godt faglig grunnlag å jobbe ut fra på hva folk ønsker seg i sentrum. Det er mer benker, grøntområder, lekeplasser og områder som legger til rette for byliv - ikke minst flere aktiviteter, sier Marcussen.

Men hun legger heller ikke skjul på at det også er en del som er uenige.

- Det er klart at det ved en så stor endring, er mange motforestillinger. Og de tar vi absolutt på alvor, sier hun.

- Vi må gjøre som andre

En av sakene som skapte storm i fjor høst, var Nettavisens sak om politikernes gratisparkering i rådhusgarasjen. Mens de har fjernet parkeringsplasser i gatene utenfor, beholder de nemlig egne plasser.

- Nå er det viktig for meg å si at den ordningen med parkeringsplasser i kjelleren på rådhuset, er ikke noe vi har funnet på. Det er en ordning som er der fra gammelt av, som mitt parti foreslo å endre allerede i forrige periode, forteller Marcussen, og utdyper:

- Nå kommer vi til å endre den ordningen. Selvsagt må vi som politikere også være med på de endringene som vi ønsker i samfunnet for øvrig.

Rådhusets forvaltningstjeneste har nå fått i oppdrag å utrede bruken av garasjen, og et privat forslag fra lederne i bystyrepartiene MDG, Ap og SV, går ut på at politikerne skal betale for plassene.

- Når lover du at denne saken er løst?

- Nå er det satt i gang et arbeid i forhold til å finne en alternativ bruk av garasjen på rådhuset. Jeg kan ikke sette en nøyaktig dato på det, fordi det er et arbeid som pågår, påpeker hun.

Les også: - Minner om kloakkrør

MDG-toppen viser samtidig til at det også på rådhuset er personer som kan ha behov å kjøre bil, og at de må tilrettelegge for folk med nedsatt funksjonsevne.

- Men dere sitter jo med makten, er ikke dette en enkel sak å løse?

- Det er klart at dette er en av mange saker som vi kommer til å løse. Men vi må ikke gjøre endringene så fort at vi ikke får med oss det behovet som faktisk er der - og er helt reelt, sier Marcussen.

- Mye engasjement om prikkene

Et annet grep som har skapt mye reaksjoner, er prikker byrådet har fått malt på asfalten i to gater. Prislappen for 2000 prikker var på 700.000 kroner. Men allerede nå er flere av prikkene slitt bort.

- Synes du dette har vært vellykket?

- Det er et virkemiddel som også brukes i mange andre europeiske byer, og som har den hensikten at det skaper en oppmerksomhet om at nå har dette gateområdet en annen bruk enn tidligere. Og så vet jeg jo at det har vært mye engasjement rundt prikkene, og det noterer jeg meg, sier hun, og legger til:

- Det er klart at som ganske mange andre ting av det som gjøres i bybildet, så vil det være ulike meninger om hva man synes er fint eller hvor hensiktsmessig det var. Men i fjor var hensikten å teste ut hva som fungerer og kan bli permanent, og hva som ikke fungerer så bra, sier byråden for byutvikling.

Les også: Eksperter slakter MDG-prikkene: – Kunne vært løst for halve prisen

PRIKKEDØD: Etter kun fire måneder var flere av de malte prikkene allerede borte. Bildet er tatt i midten av november.


Og for å finne mer ut av det, bestilte byrådet en evalueringsrapport i fjor, som vurderte effekten av de nye grepene. Rapporten, som ble utarbeidet av rådgivningsselskapet Sweco, slo imidlertid fast at flere av tiltakene ikke har skapt mer liv i gatene.

Dette gjaldt blant annet de to utekontorene som er etablert i to sentrumsgater, som fikk slakt for plasseringen.

- Synes du utekontorene har vært en suksess?

- Jeg synes de er fine. Dette var et prosjekt som ble laget av arkitektstudenter. Men det er klart på denne tiden av året når det er så kaldt ute, så forventer ikke jeg heller at noen sitter ute, sier Marcussen.

MALTE PRIKK: Byråd Hanna Marcussen malte selv én prikk da hun hadde besøk Stockholms trafikkbyråd Daniel Hellde i juli.

- Ikke bare et kontor

«Utekontoret bidrar i dagens situasjon ikke til økt byliv og fungerer ikke som den møteplassen det kunne vært, antagelig på grunn av feil plassering», skriver Sweco i sin rapport.

- I sommer var det flere som benyttet seg av det, men ikke nødvendigvis bare som et kontor. Mange brukte det som et sted til å sette seg ned uten å måtte betale for det, sier Marcussen.

Les også: MDG-toppene svidde av nesten 700.000 kroner på disse prikkene

Hun viser til Bylivsundersøkelsen som ble gjennomført i 2014, som viste at en av de tingene som det er stor mangel på i Oslo sentrum, nettopp er gratis steder for folk å sette seg ned.

- Rapporten sier at det er mye som har fungert og har bidratt til mer byliv, men noen ting fungerer kanskje ikke så bra, blant annet på grunn av plassering. Det er viktig lærdom vi tar innover oss i arbeidet videre, sier byråden, uten å kunne svare på om «kontorene» vil bli flyttet.

KALDT: Nettavisen testet utekontoret i Øvre Slottsgate i Oslo sentrum i høst. Det ble en kald opplevelse.

- En fornuftig pengebruk

Tall som Nettavisen har fått innsyn i, viser at prosjektet Bilfritt byliv totalt brukte 29,3 millioner kroner i fjor, til og med november. Pengene ble brukt på ulike tiltak i Oslo sentrum som har erstattet parkeringsplassene.

Blant annet ble det brukt 780.000 kroner på utekontorene, som Nettavisen tidligere har testet. Det ble også brukt over én million kroner på et flerbruksmøbel i Øvre Slottsgate, i tillegg til at det ble kjøpt inn plantekasser, sperremøbler og det ble altså malt prikker på asfalten.

- Synes du dette har vært en fornuftig bruk av penger?

- Jeg synes absolutt det er en fornuftig bruk av penger. Hvis du ser på det totale kommunebudsjettet så er dette også bare en liten del. Men klart det å vedlikeholde, utvikle, videreutvikle byrom koster penger. Samtidig er det noe som er viktig for byens befolkning og for bylivet i Oslo sentrum, sier Marcussen, og legger til:

- Så jeg opplever at de summene som er blitt brukt på prosjektet så langt er godt innenfor det som er nødvendig for å klare å få gjort disse uttestingene, før man lager permanente tiltak, sier hun.


- Men halvparten av de 29 millionene dere brukte i fjor, har gått bort til administrasjon. Hvordan forklarer du det?

- Med et så stort prosjekt som dette, når man skal omlegge og tenke nytt i forhold til store deler av Oslo sentrum, så krever det ganske mye utredning. Det krever ganske mye planlegging, og det trenger man folk til å gjøre. Så det opplever jeg ikke at er store summer i forhold til hva som er nødvendig for hele prosjektet, sier hun.

Kan ikke si hva som skjer i 2018

Marcussen påpeker at de fortsatt er i startfasen av prosjektet, og at de i 2018 og 2019 vil ha mer fokus på gjennomføringsfasen.

Hun kan derimot ikke svare på hva som skjer i år.

- Når det gjelder 2018 så vil byrådet i løpet av februar vedta tiltakspakken for 2018. Da vil vi også komme tilbake til hva som skal skje i de konkrete gatene, sier MDG-byråden.

- Men er det ikke litt sent å begynne å planlegge 2018 når vi er godt igang med året allerede?

- Nå er det slik at en del av de overordnede strategiene allerede ligger klart, men samtidig er dette er prosjekt der vi har sagt at her må vi evaluere underveis, her må vi tilpasse og kunne justere. Vi er nå inne i den perioden der vi ser på hvilke justeringer vi skal gjøre for 2018 i forhold til det som var i 2017, sier hun.

Totalt har de budsjettert med 33,5 millioner kroner i år, som skal gå til å videreføre arbeidet fra i fjor, samt nye tiltak og aktiviteter i Oslo sentrum.


- Når vil dere være helt ferdig med det bilfrie prosjektet?

- Det har så langt en tidshorisont til 2019, men mange av prosessene vi har satt igang er langstrakte. Blant annet har vi utviklet en handlingsplan for økt byliv som har et ti års perspektiv, sier Marcussen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere