RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Mener etiopierne har en god sak

Foto: Trond Lepperød/Mediehuset Nettavisen
Sist oppdatert:
Landinformasjonen som UDI og UNE bygger på, kan være foreldet. Det hevder etiopiernes advokat.

Advokat Cecilie Schjatvet representerer etiopierne som gruppe og deltar når de torsdag møter Utlendingsdirektoratet (UDI) og 28. februar en representant for FNs høykommissær for flyktninger. Det er også snakk om et møte med Utlendingsnemnda (UNE), men dette møtet er ennå ikke berammet. Representanter for organisasjonene bak kampanjen «Ingen mennesker er ulovlige» vil også delta på møtene.

Avsluttet aksjon
Schjatvet ble kontaktet onsdag kveld av etiopierne som hadde søkt tilflukt i Oslo domkirke og hun hadde den første samtalen med dem torsdag. Fredag avsluttet etiopierne sin sultestreik, og mandag – etter å ha tilbrakt en uke Oslo domkirke – forlot de kirken frivillig og dro til asylmottak i Oslo.

«Ingen skal kunne nå fram med sultestreik eller andre pressmidler for å få opphold i Norge», het det i en pressemelding Justis- og politidepartementet fant grunn til å sende ut mandag, da etiopierne forlot domkirken.

Stiller spørsmål ved landinformasjon
Men Schjatvet peker på at saken dreier seg om etiopierne har et beskyttelsesbehov eller ikke og at de - som alle andre asylsøkere som har fått avslag fra UNE - har mulighet til å levere omgjøringsbegjæringer og prøve sine saker i retten.

Hun sier det kan virke som om landinformasjonen norske utlendingsmyndigheter bygger på når det gjelder Etiopia ikke er oppdatert. De siste årene har Utlendingsnemnda tapt fire og vunnet én sak i retten etter å ha gitt etiopiske asylsøkere avslag.

Vil diskutere beskyttelsesbehov
- Det vi først og fremst må få klarhet i er uenigheten mellom etiopierne og norske utlendingsmyndigheter når det gjelder situasjonen i Etiopia, sier Schjatvet til Nettavisen.

Norske myndigheter ved UDI og Justisdepartementet har hele tiden avvist at etiopierne som sultestreiket i Oslo domkirke har noe beskyttelsesbehov og mener de når som helst og uten problemer kan reise hjem til Etiopia. Det hevdes at alle som har fått avslag har fått sine saker grundig vurdert både i UDI og Utlendingsnemnda. Etiopierne på sin side mener de har et reelt beskyttelsesbehov. De har pekt på at de tilhører opposisjonen i Etiopia og at de politiske forholdene i landet nå er slik at de ikke kan føle seg trygge om de reiser hjem. De mener de risikerer tortur og fengsling.

- Etiopierne er først og fremst opptatt av at de har et beskyttelsesbehov, dernest er det den vanskelige situasjonen de er i som papirløse, ureturnerbare flyktninger, sier Schjatvet.

- Har en velbegrunnet sak
- Det er gode grunner for å se nærmere på vurderingen av deres beskyttelsesbehov. De har åpenbart en velbegrunnet sak. De kommer fra et flyktningeproduserende land, og Norge har de siste årene gitt opphold til etiopiske asylsøkere. Etiopierne som søkte tilflukt i Oslo domkirke hadde også gode grunner til å flykte, men de nådde ikke helt opp i vurderingen av beskyttelsesbehov. Så er spørsmålet om dette var med rette eller ikke, sier Schjatvet.

Schjatvet sier etiopierne har flere muligheter selv om de har fått endelig avslag hos Utlendingsnemnda. De kan levere en omgjøringsbegjæring og de kan prøve sin sak for retten.

På asylmottak i Oslo
De 65 etiopierne som deltok i aksjonen i Oslo domkirke befinner seg nå på asylmottak på Torshov og Refstad i Oslo. Her skal de få bo i en uke. Deretter vil de få tilbud om plasser i ordinære mottak der det er kapasitet. Det opplyser UDI, som understreker at de som alle andre med endelig avslag på asylsøknaden sin har rett til å bo i mottak.

Den femte største gruppen asylsøkere
De siste ti årene har det kommet 2928 asylsøkere fra Etiopia. 41 prosent av de etiopiske søkerne som har fått svar på søknaden sin de siste ti årene, har fått opphold i Norge.

I 2010 kom det 505 etiopiske asylsøkere, noe som gjorde etiopiske søkere til den femte største gruppen asylsøkere til Norge.

Ifølge UDI finnes det i dag 242 etiopiere med endelig avslag i asylmottak rundt om i landet.

Her får de den samme økonomiske støtten som andre mottaksbeboere som har fått endelig avslag.

29 dro frivillig hjem
I 2010 returnerte 29 etiopiere frivillig til hjemlandet sitt. I tillegg bisto Politiets utlendingsenhet til retur av ytterligere ti personer, uten at det var snakk om tvangsretur.

Norge har ingen returavtale med Etiopia.

Vil gjennomgå alle avslagene

En rekke organisasjoner, blant dem Norsk organisasjon for asylsøkere, Antirasistisk senter, Kirkens Bymisjon og Mellomkirkelig Råd, mener Utlendingsnemnda (UNE) tar for lett på situasjonen i Etiopia. I mars planlegger de en konferanse der de vil gå gjennom alle avslagene til etiopierne som søkte tilflukt i Oslo domkirke.

- Det har vært en forverring i Etiopia de siste årene som vi ikke ser reflektert i praksisen til Utlendingsnemnda, sier Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter til NTB.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere