RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Minimum tre år for voldtekt

Foto: Johannessen, Sara (SCANPIX)
Sist oppdatert:
Straffenivået i alvorlige voldssaker og for seksuallovbrudd ble skjerpet fra fredag. Se fredagens notiser.

– For regjeringen har det vært viktig at et samlet Stortings ønske om strengere straffer for vold og overgrep raskt omsettes i rettspraksis. Derfor er jeg meget fornøyd med at de strengere straffene nå er på plass, sier justisminister Knut Storberget i en pressemelding.

I gjennomsnitt har regjeringen foreslått å skjerpe straffene med omtrent 30 prosent, og for enkelte volds- og seksuallovbrudd opp mot 100 prosent. Minstestraffen heves fra to til tre år for voldtekt, og for drap heves minstestraffen fra seks til åtte år. For andre volds- og seksuallovbrudd foreslås det en heving av den øvre strafferammen, eller det gis klare retningslinjer for betydelig hevet normalstraffenivå.

En annen lovendring som trer i kraft i dag, er at avvergingsplikten skal gå foran enhver taushetsplikt. Denne bestemmelsen innebærer at man har en plikt til å kontakte politiet eller på annen måte forsøke å avverge en alvorlig straffbar handling hvis man holder det som mest sannsynlig at det vil bli begått.

- Dette gjør vi for å beskytte barna, som et tillegg til alle de andre tiltakene vi har fått på plass for å forhindre overgrep mot barn, sier Storberget.

- Spionerer på asylsøkere
Oslo (NTB): Politiets sikkerhetstjeneste (PST) opplever i økende grad at utenlandsk etterretning opptrer som asylsøkere i Norge for å spionere på sine egne lands asylsøkere og flyktninger.

Utenlandsk etterretning sender agenter til Norge i dekke av å være asylsøkere, og oppdraget er å kartlegge andre asylsøkere fra hjemlandet, melder NRK.

Politiets sikkerhetstjeneste bekrefter at dette er noe det blir stadig mer av. - Vi kan ikke tallfeste noe, men vi ser via en rekke henvendelser og oppfølginger fra PST og andre norske institusjoner at dette er et økende fenomen, sier operativ sjef i PST, Tore Risberget.

Ifølge NRK er formålet med flyktningspionasjen å overvåke, true og påvirke asylsøkere i Norge. Blant annet skal eritreere ha blitt presset til å betale pengebeløp for å unngå at familiene deres i hjemlandet havner i fengsel. PST vil ikke kommentere enkeltland, men sier på generelt grunnlag at en av metodene som benyttes er å sende inn folk til Norge som opptrer som flyktninger for å kartlegge miljøene i mottakene. Når PST fatter interesse for saken, er det imidlertid for sent.

- Vi har eksempler på at folk plutselig blir borte eller har blitt borte fra asylmottak før vi kommer inn i saken, sier Risberget. (©NTB)

Mekling på overtid i oljeservicebransjen
Meklingen i oljeservicebransjen mellom fagforbundet Industri Energi og arbeidsgiverne i Oljeindustriens Landsforening foregikk natt til fredag på overtid.

Følg utviklingen her: Industri Energi og Oljeindustriens landsforening Fagforbundet Industri Energi tar ut 399 medlemmer i konflikt dersom ikke meklingen skaper enighet om en revisjon av oljeserviceavtalen. En eventuell konflikt vil ramme de fire store servicebedriftene Haliburton, Baker Hughes, Geoservice og Oceaneering som forsyner oljebransjen med fagfolk og spesialister på ulike deler av produksjonsprosessen. - En konflikt vil ikke på kort sikt ramme produksjonen av olje og gass. Det er som å be om tvungen lønnsnemnd, sier informasjonsmedarbeider Arild Theimann i Industri Energi til NTB.

Bergensbanen åpen igjen
Det var strømløst på deler av Bergensbanen natt til fredag. Fredag morgen er det igjen normal trafikk.

Fredag morgen melder NSB og Jernbaneverket at Bergensbanen igjen er åpen for normal trafikk etter å ha vært stengt mellom Myrdal og Mjølfjell. Enkelte tog kan bli forsinket eller innstilt, melder NSB på sine nettsider.

Et problem med et godstog førte torsdag kveld til at det ble strømløst på strekningen mellom Myrdal og Mjølfjell på Bergensbanen, melder NTB. Nattoget fra Bergen til Oslo natt til fredag ble innstilt på grunn av skader en presenning påførte kjøreledningen mellom Myrdal og Mjølfjell.

Giske ber EU-tilhengerne gi opp
Nærings- og handelsminister Trond Giske (Ap) mener at EU-tilhengerne, også i hans eget parti, bare kan gi opp drømmen om å bli EU-medlem. Dagens ordning er perfekt, mener han.

Giske var svært aktiv på nei-siden i 1994 og han mener historien har vist at EU-motstanderne hadde mest rett i sine argumenter. Til Dagens Næringsliv sier Giske at både partileder Jens Stoltenberg, utenriksminister Jonas Gahr Støre og andre sentrale EU-tilhengere i Norge bør begrave ambisjonene om å starte en ny medlemskapsdebatt. - Norge har den perfekte relasjon til EU. Vi er med på mange av EUs samarbeidsområder, men noen viktige er vi utenfor. Stort sett er vi innenfor der vi bør være innenfor, og utenfor der vi bør være utenfor. Vi har funnet vår varige samarbeidsform med EU, sier Giske.

Oppfordringen hans går imidlertid også den andre veien. - Også EØS-motstanderne, og de mest ihuga nei-folkene, bør se at dagens situasjon er et bra kompromiss. Dette gir oss mange av fordelene som medlemmene har, og vi slipper ulempene. Det er en balansert løsning, sier Giske. Han jobber for at denne erkjennelsen skal bli akseptert både i opinionen generelt og internt i Arbeiderpartiet. - Jeg tror det store flertall av det norske folk kan samle seg om den løsningen vi har i dag, sier Giske. (©NTB)

LO krever at vikarbyrådirektiv må skrinlegges

Oslo (NTB): LO i de fem største byene i Norge krever at regjeringen sier nei til EUs nye vikarbyrådirektiv. Flere av LOs mindre avdelinger slutter også opp om kravet. LO mener at direktivet strider med arbeidsmiljøloven og regjeringen må derfor bruke reservasjonsretten og si nei til implementeringen av direktivet i Norge, skriver Dagsavisen.

Fagbevegelsen frykter at direktivet vil gjøre hverdagen verre for 200.000 midlertidige ansatte i Norge. Både LO og NHO regner med at EFTA-domstolen vil sørge for at Norge må oppheve den berørte delen av arbeidsmiljøloven dersom direktivet blir innført. NHO ønsker nettopp en slik løsning velkommen fordi direktivet forutsetter at arbeidsmiljøloven må endres. En endring vil gi færre begrensninger og dermed gjøre det lettere for vikarbyråene å drive sin virksomhet. I dag kan de ikke drive effektivt, mener NHO. (©NTB)

Mange kommuner uten erstatningsordning

Oslo (NTB): 124 av landets 430 kommuner mangler fortsatt erstatningsordning for tidligere barnehjemsbarn, og regjeringen oppfordrer dem til å få orden i sakene.

- Jeg vil så sterkt jeg kan oppfordre kommunene til å få på plass en ordning. Klart det er grunn til bekymring når så mange av landets fylker ikke har dette, sier statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), Dag-Henrik Sandbakken (Sp), til Vårt Land. Åtte av de 19 fylkene i Norge har fremdeles ikke fått på plass en ordning, viser tallene fra Prosjekt Oppreisning (Propp). Disse fylkene er Akershus, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Oppland, Telemark, Buskerud og Troms. - Dette oppleves som veldig urettferdig. Vi er bekymret over at verken statsråder eller politikerne på Stortinget har engasjert seg i de store forskjellene som finnes, sier prosjektleder Kai Stene i Propp. Sandbakken er tydelig på at kommunene bør være sitt ansvar bevisst og få raskt på plass erstatningsordninger. Han påpeker samtidig at regjeringen ikke har mulighet til å pålegge kommunene å innføre erstatningsordninger.

- Skal det gjøres ytterligere styringsgrep, må det gjøres av et sektordepartement, sier han, og peker på Barne- og likestillingsdepartementet. Dette departementet henviser på forespørsel fra Vårt Land tilbake til Kommunal- og regionaldepartementet. (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere