RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Mobbingen holdt på å ta livet av Ørjan (18)

«Det e 8 år med smerte og helvette som æ enda kjenne på. Ja, æ huske enda alt dåkker sa å gjorde mot mæ» skriver Ørjan Nilsen på Facebook.
«Det e 8 år med smerte og helvette som æ enda kjenne på. Ja, æ huske enda alt dåkker sa å gjorde mot mæ» skriver Ørjan Nilsen på Facebook. Foto: Privat
– Jeg ble sparket ned og slått.

(iFinnmark): Forrige uke sto Michael Ringbu (21) fram med sin historie om at han har grått seg selv i søvn i fem år. Da Ørjan Nilsen (18) leste den historien, ble han selv inspirert til å stå fram med sin egen historie.

Les også: Michael opplevde 16 års mobbehelvete - nå har han fått nok

– Jeg tror det kan hjelpe meg og andre som sliter med mobbing. Flere burde fortelle sine mobbehistorier slik at man kan stå sammen mot mobbing, for det ødelegger liv, sier han.

– Jeg har fått mye respons. Mange meldinger på Facebook fra folk jeg aldri har møtt. De skrev at de satt med tårer i øynene, og flere fortalte om at de har blitt mobbet.

På sin Facebook-profil tar han et oppgjør med mobbinga, og med angsten og depresjonen han i ettertid sliter med – etter nesten 10 år med mobbing på barne- og ungdomsskolen.

«Det e 8 år med smerte og helvette som æ enda kjenne på. Ja, æ huske enda alt dåkker sa å gjorde mot mæ. Æ huske det så altfor godt. Mobbinga har gidd mæ selvtillit lik null, dårlig selvbilde, spiseforstyrrelse og sist men ikke minst depresjon og angst i over 10 år. Mobbinga har ødelagt nåt i mæ, nåt som kanskje aldri kan bli bra igjen.»

– Måtte flytte

Til iFinnmark forteller Ørjan at det startet i 2. klasse. Og da familien hans flyttet fra Alta til Hammerfest i 4. klasse, eskalerte det fram til 6. klasse.

– Jeg ble sparket ned og slått. Jeg kunne ikke forsvare meg. Det var hardt å bo i Hammerfest. Til slutt prøvde jeg å ta selvmord, sier han til iFinnmark.

Så flyttet de tilbake Alta, men mobbingen fortsatte der i 8. og 9. klasse. I 10. begynte dog mobbinga å ta sin ende, forteller 18-åringen.

– Men jeg hører ennå kommentarer her og der siden jeg er homofil. Det er vel slikt som følger med, sier han.

«Hvems rett?»

«Skal det virkelig være sånn at man blir mobba så kraftig at man ende opp med å prøve å ta sitt eget liv for å slippe mer smerte, kun fordi man e litt annerledes enn de andre ungan på skolen? Kem ga dåkker retten til å rope skjellsord basert på seksuell legning etter mæ hver dag før æ i det hele tatt visste at æ va homofil? Og når æ fant ut at æ va det, så kom æ på kor dårlig man blir behandla om man e det og alle de stygge tingan dåkker hadde sagt til mæ, så da følte æ mæ bare enda verre enn før. Kem ga dåkker retten til å ødelegge nesten hele barndommen min? Ingen.»

Nekter å la seg kue

Tross vonde minner og tøffe år, er Ørjan Nilsen i dag bestemt på at mobbinga ikke skal ødelegge for resten framtiden hans. Han «nekter å være usynlig, og nekter å la være å kjempe mot mobbing». Likevel har han en vei å gå.

– En dag når jeg har kjempet meg ut av depresjonene og angsten, og endelig klarer å bli lykkelig, skal jeg tenke at «jeg vant og at mobberne tapte».

– Og en ting til: «Mobbing e for tapera!»

Les flere saker hos iFinnmark.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere