*Nettavisen* Nyheter.

Mohsan Raja: - Aldri for sent å snu livet i en bedre retning

VIL HJELPE: Mohsan Raja er tilbake og vil ikke la seg knekke av motbøren han fikk i kjølvannet av kåringen som Årets Osloborger i fjor. Nå er han med og gjør det frivillige initiativet Nattevaktene om til en hjelpeorganisasjon. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

Mohsan Raja (31) føler han skylder samfunnet noe. Dessuten får han et kick av å hjelpe andre. Nå stifter han en ny hjelpeorganisasjon.

12.03.16 10:35

OSLO (Nettavisen): - Kom deg tilbake dit du kom fra, sa stemmen i telefonen. Det var desember, og det stormet som verst rundt familiefaren fra Ellingsrud som en uke tidligere hadde blitt kåret til Årets Oslo-borger av Aftenposten. Prisen fikk han fordi han hadde stilt seg i spissen for Nattevaktene. Det var en gruppe frivillige, mange av dem ungdom med minoritetsbakgrunn, som kveld etter kveld sørget for omsorg, mat og varme til nyankomne migranter og flyktninger på Tøyen i Oslo.

Hyllet og hetset

«Jeg tror du traff en nerve hos folket. Du representerer noen av de beste verdier», uttalte Aftenpostens sjefredaktør i forbindelse med prisutdelingen. Men helten fra Tøyen hadde ikke oppsøkt rampelyset og var ikke forberedt på det som skulle komme. Folk hadde funnet fram til hans Facebook-side og sett bilder av ham der hadde posert med våpen, sagt at homofili er synd og kommentert Charlie Hebdo-angrepet med at mobbing og sjikane ikke er det samme som ytringsfrihet. Nå ble alt dette brettet ut. I kommentarfeltene var det mange som fikk blod på tann.

Motbøren kom som et tett snødrev rett før jul, mot Aftenposten og mot Raja selv. Uværet tiltok da pressen fant ut at mannen ikke hadde rent rulleblad.

- Det er ikke noe jeg er stolt av, har Raja sagt igjen og igjen om sin kriminelle fortid. Det kom et vendepunkt i livet hans rundt 2010/2011. Det var da han bestemte seg for å ta grep og gjøre noe annet. Når det gjelder Facebook-ytringene, står han ved det han har sagt, men han har moderert seg.

Klikk på bildet for å forstørre.

 

- Jeg kjente meg ikke igjen i det bildet noen forsøkte å tegne av meg, om at jeg hatet homofile, at jeg støttet terrorisme. Jeg ble fremstilt som en ekstremist. Mye av det jeg hadde lagt ut var dårlig formulert og lite gjennomtenkt. Jeg prøvde å forklare alle som tok kontakt at jeg ikke hatet noen. Når det gjaldt det jeg skrev om homofili, påpekte jeg bare at de store religionene sier dette er synd. Men det er også synd å stjele, å baksnakke folk. Jeg har fortsatt venner som er homofile. De er som oss. Folk må selv få velge hvordan de vil leve. Jeg skal ikke dømme noen. Selv om jeg liker Liverpool og du Manchester, så kan vi være venner, sier han.

Søvnløse netter

Raja har kone og to barn. Han sier mediestormen var en belastning for ham selv og familien mens det sto på som verst.

- Det var flere søvnløse netter. Jeg var skuffet over at min kriminelle fortid ble viktigere enn innsatsen på Tøyen.

«Han var bare en vanlig kar som ville hjelpe», kommenterte en av de som kjente ham gjennom det frivillige arbeidet og tok ham i forsvar. «Det skal han ha all respekt for. Han stod og gjorde det andre tenkte å gjøre. Han gjennomførte og bygget et team», lød attesten.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Det var flere søvnløse netter. Jeg var skuffet over at min kriminelle fortid ble viktigere enn innsatsen på Tøyen, sier Mohsan Raja om bråket i kjølvannet av Aftenpostens pris. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

Etter hvert gikk også toneangivende røster ut og ba folk besinne seg. Sosialmedisiner Per Fugelli skrev i Dagbladet om en ny inkvisisjon i ly av islamofobien og mente det var unaturlig å kreve at alle med minoritetsbakgrunn skal omfavne hele pakken av norske verdier.

Nattevaktene blir hjelpeorganisasjon

Etter hvert stilnet stormen. Prisen fikk han beholde. Nå er Raja i full sving i ny jobb som salgskonsulent hos et mobiltelefonifirma i Nydalen. På fritiden har han og flere andre jobbet med å få på beina en ny hjelpeorganisasjon. Stiftelsesmøtet fant sted fredag. Navnet er Nattevaktene, det samme som det frivillige initiativet fra i fjor, og mange av de samme ildsjelene er med.

- Vi vil lage en multikulturell hjelpeorganisasjon, og vi vil prøve å ta med oss energien fra Tøyen-arbeidet. Vi skal hjelpe både ute og hjemme, men hovedfokus er å hjelpe her i Norge, det kan være overfor flyktninger, eller aktiviteter for eldre på institusjon, kanskje gå rundt med kaffe og tepper til rusmisbrukere som lever på gata eller rydde opp etter 17. mai-festen. Vi vil hjelpe der det trengs. De som er interessert må gjerne ta kontakt med oss. Vi trenger mange frivillige, sier han.

Tapte år

Mohsan Raja var etter eget utsagn ikke skoleflink og en villstyring som barn. I femte klasse ble han utvist fra skolen. Det ble flere skolebytter og spesialskole. Ting ble ikke bedre. Familien valgte å sende gutten til Pakistan. Han skulle bo hos besteforeldre i en landsby i Punjab-provinsen. Han hadde vært der på sommerferie en gang, men ellers var det en fremmed verden han trådte inn i. På skolen var det en tøff hverdag med lærere som ikke gikk av veien for å slå.

Klikk på bildet for å forstørre.

Som tenåring ble Mohsan Raja sendt til foreldrenes hjemland for å bo hos sine besteforeldre. Han bodde der i tre år og skulket skolen halve tiden. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

- Jeg ble raskt et mobbeoffer der. Jeg husker jeg kom til skolen med sekken min, og der satt hele klassen på bakken. Jeg la sekken min ned på bakken og satte meg på den, og hele klassen lo. I deres øyne var jeg en raring. Men jeg klarte å tilpasse meg og fikk gode venner etter hvert.

Han ble boende i tre år i Pakistan. Tvillingbroren, den eldre broren og søsteren var igjen i Norge med moren og faren.

- Klart jeg savnet dem, sier han og forteller at det var dårlig telefonforbindelse i landsbyen. Skulle han ringe hjem, måtte han gå opp på taket og håpe at signalet holdt.

Gutten ble boende i tre år i foreldrenes hjemland. I over ett år skulket han skolen før besteforeldrene oppdaget det.

- Jeg hadde en bestefar som hadde skadet kneet og var hjemme sammen med bestemor. Jeg skulle passe på dem også. Jeg sa at jeg gikk på skolen, men var ute med venner og fant på tull og tøys, spilte fotball eller cricket. Løgnen ble avslørt da rektor kom hjem til oss.

Da han kom tilbake til Norge i 2000, ville han gjerne gå på skole, men han kom ikke inn på den linjen han ønsket og droppet ut etter 14 dager.

Bak murene

- Jeg ville være kul og begynte å vanke med feil mennesker, sier han om starten på en kriminell løpebane.

Bak murene møtte han folk som hadde gjort verre ting, og han så opp til dem, ville være som dem. Men etter hvert kom erkjennelsen om at nå fikk det være nok. Etter flere døgn i isolasjon etter bråk med fengselspersonalet, begynte tankene å ta form om at dette var bortkastet. Han fant andre forbilder, som Malcolm X og Nelson Mandela.

Klikk på bildet for å forstørre.

I fengselet kom tankene om at dette var bortkastet. Mohsan Raja fant ut at han måtte ha andre forbilder. Malcolm X og Nelson Mandela er to navn han nevner i dag. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

- Hvis du har lyst til å snu livet ditt i en bedre retning, er det aldri for seint. Jeg hadde lyst til gi noe tilbake til samfunnet. Jeg hadde sett fattigdom i Pakistan og sett barn bli behandlet dårlig, så jeg hadde lyst til å gjøre en innsats, og jeg ville ha en jobb. Søsteren min var viktig for meg. Hun hjalp meg, begynte å søke jobber for meg og spurte hva jeg var flink til. Jeg fant ut at jeg ville prøve meg som selger, sier han.

Nå selger han mobiltelefonabonnement. Han har også erfaring som teamleder og liker å coache andre, få dem til å prestere.

- Mange tenker at telefonsalg handler om å lure folk, men det handler om kommunikasjon. Du må opptre ryddig, ellers risikerer du å miste jobben. Slik jeg ser det, prøver jeg å hjelpe folk med å redusere en fast utgift. Det gir en god følelse å kunne ringe folk tilbake etter noen måneder og høre at de er fornøyd, sier Raja.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Jeg hadde lyst til gi noe tilbake til samfunnet. Jeg hadde sett fattigdom i Pakistan og sett barn bli behandlet dårlig. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

87 kvelder på Tøyen

Mohsan Raja vil virkelig hjelpe. I 87 dager var Nattevaktene i sving utenfor kontorene til Politiets utlendingsenhet (PU) på Tøyen i høst og vinter da det kom et stort antall migranter og flyktninger. Mottaksapparatet var under et voldsomt press. Det var køer, det var kaos. På det meste kom det 2502 asylsøkere til Norge på en uke. Kveld etter kveld var Raja og hans gjeng i sving på Tøyen. Han organiserte apparatet, holdt kontakten med privatpersoner og bedrifter som bidro med mat, klær og utstyr, var i dialog med PUs folk, og han sto der og hilste folk velkommen med et «assalamu alaikum!»

- Snakker du arabisk?

- Nei, det er det eneste jeg kan, men det fungerer, sier han.

- Hva får du selv igjen for å hjelpe?

- Det gir en god følelse å hjelpe andre, det gir et slags kick. Det å møte folk som er lei seg, fortvilte, og få dem til å smile, det kjennes godt.

Klikk på bildet for å forstørre.

Mohsan Raja fortreller at det frivillige initiativet Nattevaktene nå er i ferd med å bli en hjelpeorganisasjon. De som står bak håper å kunne samle rundt 100 frivillige til innsats for hjelpetrengende både hjemme og ute. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

Ulike skjebner

Som ildsjel på gateplan i Oslo har han møtt hele spekteret av migranter og flyktninger, fra traumatiserte familier som har rømt fra krig til det noen vil kalle lykkejegere.

- En dag kom det en ung pakistaner. Vi pratet og jeg spurte hva han gjorde her. Han sa han kom fra Kashmir, men jeg tror han kom fra Punjab-provinsen. Jeg tror ikke han fikk oppholdstillatelse, og det sa jeg til ham, men han var fast bestemt på å prøve.

Et møte han husker godt var familien på fem fra Syria, en mor, en far og tre barn, de to yngste kanskje fire og fem år, den eldste rundt tolv år. Familien ble som de andre ønsket velkommen og tilbudt mat og drikke da de ankom Tøyen. De to yngste barna fikk stukket til seg noen leker, men Raja merket at det var noe spesielt. Barna var svært stille, og foreldrene sa lite. Etter hvert fikk en av jentene i korpset av frivillige høre historien.

- Moren gråt og fortalte henne hvordan familien hadde kommet over Middelhavet i to båter. Selv var hun i den ene båten med et spedbarn i armene. En bølge traff båten, og hun glapp taket på babyen. Barnet forsvant i bølgene, sier Raja.

Den farlige flukten på vei til et bedre liv hadde frarøvet familien deres yngste barn.

- Da familien var inne hos PU og politifolkene begynte å stille sine spørsmål, besvimte moren. Hun og mannen og et av barna ble sendt til legevakten, mens de to andre ble igjen på Tøyen. Jeg hadde bedt PU være forsiktige med denne familien. De to barna som ble igjen trodde politiet hadde tatt foreldrene. Det endte med at de fikk snakke med en tolk og at barna ble kjørt til legevakten og gjenforent med foreldrene, forteller han.

Klikk på bildet for å forstørre.

Som ildsjel på gateplan i Oslo har han Mohsan Raja møtt hele spekteret av migranter og flyktninger, fra traumatiserte familier som har rømt fra krig til det noen vil kalle lykkejegere. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)


- Jeg tror det viktigste vi som frivillige kan gjøre i Norge er at vi møter flyktningene på en respektfull måte og sørger for et godt førsteinntrykk. Med tanke på integreringen senere, tror jeg det vil gå lettere hvis førsteinntrykket av Norge og nordmenn er godt. Jeg tror det øker sjansen for at de har lyst til å gi noe tilbake, lære seg norsk og finne en jobb. Og selv om de ikke får oppholdstillatelse, så har de blitt møtt med respekt.

12 dager på Lesvos

I vinter dro 31-åringen og en gruppe andre norske frivillige til Lesvos i Hellas for å bidra i den frivillige innsatsen der. Båtflyktningene kom i stort antall over Egeerhavet fra Tyrkia, ofte i dårlige og overfylte farkoster på kvelden og natta.

- Vi var der i tolv dager. Den første båten jeg skulle hjelpe til å ta imot la til under noen fjellknauser. Dette var utenfor Mytilene. Menneskesmuglerne er ikke så opptatt av å få folk trygt i land, som å komme raskt tilbake. Det var bratt og steinete der vi sto i mørket. Jeg fikk en gutt på tre-fire år i armene. Han hylskrek. Jeg fikk ham opp, men begynte å skjelve og måtte til slutt gi meg. Heldigvis kom et team av spanske brannmenn fra gruppa Life Guards og tok over sammen med dansker fra Team Humanity. De gruppene var helt rå. Brannmennene sikret seg med tau og fikk evakuert båten med 60-70 mennesker på 20 minutter. De sa til oss at det er bra det dere gjøre, men de ba oss tenke på sikkerhet. En annen natt kom det en gummibåt med 60 personer. Alle om bord gråt - kvinner, barn og menn. Jeg bare sto der for å ta dem imot, hilse, gi dem en klem, et smil. De tok tak rundt oss og holdt - lenge.

Mohsan Raja har tenkt å fortsette som han nå gjør med salgsjobb og frivillig arbeid. I vinter samlet Nattevaktene inn penger til jordskjelvrammede i Nepal og flyktninger som sitter fast i leire i Libanon.

- Jeg er en utlending både her og i Pakistan

Hva med å dra tilbake dit han kom fra - som stemmen i telefonen ba ham gjøre?

- Hvor skal jeg dra? Jeg er en utlending både her i Norge og i Pakistan, sier han og gliser. Riktignok er han født i Pakistan, men han var bare tre måneder gammel da han kom til Norge og Groruddalen. Først og fremst er han en osloborger.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Jeg tror et godt førsteinntrykk av Norge øker sjansen for at de som kommer har lyst til å gi noe tilbake, lære seg norsk og finne en jobb, sier Mohsan Raja. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

Tidligere i Det store intervjuet:

Odd Reidar Humlegård: Ekstrem oppussing i politiet

Sylvi Listhaug: Stramme tøyler i asylpolitikken

Annonsebilag