RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

NOAS: - Nok en gang er det barna som rammes av tregheten i systemet

BEKYMRET: NOAS og rådgiver Mari Seilskjær frykter at bare en liten andel av de om lag 60 barna som er sendt ut av Norge og som nå skal få saken vurdert på nytt, vil få oppholdstillatelse.
BEKYMRET: NOAS og rådgiver Mari Seilskjær frykter at bare en liten andel av de om lag 60 barna som er sendt ut av Norge og som nå skal få saken vurdert på nytt, vil få oppholdstillatelse. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)
Sist oppdatert:
- Familier som hadde grunnlag for oppholdstillatelse da de ble tvangsutsendt, risikerer likevel å få avslag, hevder NOAS.

OSLO (NTB): Bare en liten andel av de utsendte asylbarna som skal få saken sin vurdert på nytt, vil få oppholdstillatelse, frykter Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Organisasjonen peker på at regjeringen har lagt fram et forslag til en ny forskriftsbestemmelse, som åpner for at oppholdstid i hjemlandet kan telle negativt i saken.

– Det innebærer at familier som hadde grunnlag for oppholdstillatelse da de ble tvangsutsendt, likevel risikerer å få avslag, sier rådgiver Mari Seilskjær i NOAS til NTB.

– Oppholdet i hjemlandet er en konsekvens av feilene som er gjort, og kan ikke brukes som begrunnelse for ikke å rette opp feilen. Det er en pussig logikk, mener hun.

Liten andel

NOAS frykter at bare en liten andel av de om lag 60 barna som er sendt ut av Norge og som nå skal få saken vurdert på nytt, vil få oppholdstillatelse.

– Vi kjenner ikke enkeltsakene og vet ikke hvordan dette blir seende ut til slutt. Men etter dagens praksis er det trolig at det bare blir et mindretall som vil få opphold, sier Seilskjær og viser til at Utlendingsnemnda (UNE) gjennomgående setter 4,5 års opphold i Norge som en nedre grense for å gi oppholdstillatelse.

– Dette er ikke nedfelt i regelverket, men UNE omtaler det som et grunnvilkår for opphold, sier Seilskjær.

Samtidig sier asylavtalen at barn som har vært i landet i fire år eller mer, skal få saken behandlet på nytt. Gapet på et halvt år kan være utslagsgivende, ifølge Seilskjær.

– Går for tregt

I tillegg tolker UNE regelverket svært strengt, mener organisasjonen.

– Vi syns det er underlig. De nye reglene sier klart at barnets beste nå skal tillegges mer vekt, sier Seilskjær.

NOAS er også frustrert over at det har tatt lang tid å komme i gang med å spore opp familiene som kan være urettmessig sendt ut.

– Arbeidet er bare så vidt i gang. Vi er klare til å bidra, og det er frustrerende å bare sitte og vente, sier Seilskjær.

Torsdag skal organisasjonen ha et møte med UDI for å diskutere det videre arbeidet.

– Det er kritikkverdig at det har tatt så lang tid før de har startet opp. Nok en gang er det barna som rammes av tregheten i systemet, mener NOAS-rådgiveren.

Frivillige må betale

På årets statsbudsjett er det satt av en halv million kroner til frivillige som jobber med å ivareta rettssikkerheten til asylbarna. Men midlene blir ikke fordelt før til høsten. Fram til da må organisasjoner og asylbarnaktivister betale utgiftene selv.

– Det er veldig problematisk. Når det er så klart at rettssikkerheten til disse barna er blitt så dårlig ivaretatt, burde staten ta et større ansvar og ikke skyve det over på de frivillige, mener Seilskjær. (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere