*Nettavisen* Nyheter.

Nordnorsk redaktør står frem: - Ja, jeg har sittet i fengsel

SOM FORTJENT: - Jeg har aldri vært en råkjører, men adrenalin kombinert med ny bil gjorde noe med meg og jeg fikk straff som fortjent, forteller Gjermund Nilssen til Nordlys.

SOM FORTJENT: - Jeg har aldri vært en råkjører, men adrenalin kombinert med ny bil gjorde noe med meg og jeg fikk straff som fortjent, forteller Gjermund Nilssen til Nordlys. Foto: (Nye Troms)

- De fikk tøylet en adrenalinbombe.

Han ble målt til 136,9 km/t, men tror selv han holdt høyere fart enn som så.

Les saken i nordlys.no

- På tur inn på rettstrekninga på Fleskmoen kjørte jeg forbi en rød Volvo, og foran meg lå da flere kilometer med asfalt, ingen svinger og nøyaktig null andre biler. Jeg tråkket gassen i bånn.

Det skriver blant annet redaktør Gjermund Nilssen i avisa Nye Troms i sin lederartikkel lørdag.

Den røde Volvoen viste seg å være en sivil politibil. Det endte med 17 dagers fengsel i Tromsø.

Bærer galt avsted

Episoden redaktøren har valgt å skrive om er fra 1989, og grunnen til at han nå har valgt å fortelle til sine lesere om erfaringen fra innsiden av murene, er at han mener det bærer galt avsted med rettsstaten når advokatmakta blir for sterk.

Han har valgt å bruke sin personlige erfaring for å peke på en skjevhet der gode forsvarere kan plukke i fillebiter selv den mest opplagte sak.

I etterkant av publiseringen har han fått mange kommentarer og tilbakemeldinger - alle udelt positive, forteller han til Nordlys.

Selv samtykket han på stedet det politimennene forela ham, og litt senere møtte ham opp på tinghuset i Tromsø for tilståelsesdom og fikk 17 dagers i Tromsø kretsfengsel.

Tok sin straff

Han hadde gjort noen galt, hadde lært hjemme at man skal stå for sine handlinger, og han tok sin straff.

Mang en gang har Nilssen i ettertid undret på hva utfallet kunne blitt om han hadde alliert seg med en topp-forsvarer.

Han skriver blant annet:

- Jeg kjenner også at denne rettsoppfatninga undergraves litt hver gang jeg opplever at noen åpenlyst snor seg unna det jeg oppfatter som et soleklart rettslig ansvar. Og den undergraves enda mer når dette soleklare ansvaret pulveriseres av juridiske spissfindigheter framført av dyktige advokater med inngående kjennskap til mulighetene i lovens ytterste grenseland. Denne følelsen bygger på ingen måte på manglende tillit til det hellige rettsprinsippet om at alle er uskyldig til det motsatte er bevist, men mer på en følelse av at det synes så forbasket enkelt å oppnå fordeler ved å opptre på en måte som jeg mener er feil. Jeg har enkelte ganger fått denne følelsen i lokale saker, men jeg får den oftest når en representant for forsvarsadvokateliten prosederer sin klients uskyld i medieprofilerte saker av nasjonal karakter. Der jeg mener det bør være åpenbart at galt er galt. Og at vedkommende som har gjort det gale, bør straffes for det.

Gjermund Nilssen er glad han tok sin straff og ble ferdig med saken.

Husker kjøreturen godt

Han husker fortsatt kjøreturen godt:

- Det var første gang jeg hadde ny bil, og det var usedvanlig deilig. Jeg kjenner følelsen ennå når jeg snakker om det. Jeg har aldri vært en råkjører, men adrenalin kombinert med ny bil gjorde noe med meg og jeg fikk straff som fortjent. Rettsstaten fungerte optimalt og fikk tøylet en adrenalinbombe. Jeg har siden vært en ganske så lovlydig trafikant, forteller han til Nordlys.

Når han forteller om episoden til Nordlys, kommer han også på noe som skjedde mens han satt i fengsel:

- Kjørerturen fant sted sommeren før sisteåret på lærerutdanningen. Og så var jeg 17 dager i fengsel i Tromsø sommeren jeg var ferdigutdannet. Før oppholdet i fengsel hadde jeg og en kamerat begge fått oss lærerjobb i Finnmark. Mens jeg satt i fengsel, ringte den nye arbeidsgiveren og ville ha tak i meg. Dette var i fasttelefonenes tid, og da han ikke kom i kontakt med meg, ringte han kameraten min, som fikk et dilemma med at han ikke ville si som sant var, nemlig at jeg var i fengsel. Så han diktet opp at jeg var på ferie i utlandet og var vanskelig å komme i kontakt med, forteller Nilsen.

- Fortalte du noen gang til sjefen hvor du egentlig hadde oppholdt deg?

- Nei, jeg tror ikke det.

Les flere saker i nordlys.no

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.