RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Norske «Mike» kriget mot IS: - Ville heller skyte meg selv enn å bli tatt til fange

Sist oppdatert:
- Jeg så mange døde etter hvert, folk som hadde blitt skutt og sprengt i filler, forteller «Mike» til Nettavisen.

NB! Denne saken inneholder sterke bilder og videoinntrykk.

OSLO (Nettavisen): Norske «Mike» har kurdisk bakgrunn fra Nord-Irak. Han er vokst opp på Hamar. Med unntak av ett av sine leveår har mannen i 30-årene bodd i Norge.

I 2015 dro han tilbake til Nord-Irak. Ikke for å besøke slektninger, finne mer ut av sine røtter, men for å krige mot terrororganisasjonen Islamsk Stat (IS) og kjempe med den lovlige Peshmerga-militsen. Februar dette året var første gang han var tilbake i sitt fødeland.

- Det er flere grunner til at jeg reiste. Den viktigste var at det var vanskelig å se på den uretten som ble begått av IS mot kurdere uten at verdenssamfunnet grep inn. Folkemordet i Sinjar (by i Nord-Irak) var det avgjørende. Jeg følte at jeg kunne bidra med den bakgrunnen og erfaringen jeg hadde til å bidra på bakken. Jeg følte at dette var det rette å gjøre, sier «Mike» til Nettavisen.

- Mye korrupsjon

Å være anonym er viktig. Han har opplevd å bli stigmatisert for sin deltakelse i krigsherjede områder. Dette kommer vi nærmere tilbake til.

Norske Mike kriget mot IS i Nord-Irak fra februar 2015 til november 2016. 

«Mike» har bakgrunn som yrkessoldat fra Telemark bataljon hvor han var spesialisert bombekaster. Han har gjennomført førstegangstjeneste i Norge, tjenestegjort for den norske hæren i Afghanistan i seks måneder og i tillegg vært i Heimevernets innsatsstyrker på deltid i tre år.

- I et krigsherjet land har du ikke den samme tryggheten som i Norge, så klart. I Nord-Irak følte jeg at det var en verden hvor «den sterkestes rett» rådet. Du har ingen rettssikkerhet der. Det er ikke et fungerende helsevesen og det er veldig mye korrupsjon.

Norske «Mike» kjempet mot Islamsk Stat i 21 måneder og var beredt til å ofre kjærligheten for det han trodde på.

- Da jeg tjenestegjorde for Forsvaret i Afghanistan var jeg vitne til at folk levde i fattigdom. I Nord-Irak opplevde jeg selv å ha lite mat, mangle strøm og enkelte perioder gikk jeg flere dager uten å spise.

- Første gang jeg så et dødt menneske var i Nord-Irak i april 2015. Dette var etter min første strid med IS. Jeg tenkte at likene ikke så virkelige ut. Etter å ha sett de to første døde personene fikk jeg raskt et normalt forhold til det. Jeg så mange døde etter hvert, folk som hadde blitt skutt og sprengt i filler.

Les også: Her er etterlyst nordmann i propagandavideo for IS

- Krig er ikke romantikk

Før han reiste for å kjempe mot IS forberedte han seg grundig mentalt. Noe han hadde erfaring med fra før han dro til Afghanistan hvor han var i 2010 og 2011.

- Inntrykkene fra krigen har ikke plaget meg, og gjør det fremdeles ikke. Det er en del av det å delta i krig. Før jeg reiste forberedte jeg meg godt mentalt. Krig er ikke romantikk. I forkant kjørte jeg mentalt gjennom ulike scenarioer. Som at kompisen min ble skutt, at bomber gikk av og at mennesker ble drept. Jeg har gjort slike mentale øvelser i flere år.

- Det føles rart å si, men jeg var faktisk ikke redd da jeg deltok i skuddvekslinger mot IS.

Her kan du tipse Nettavisens journalist på mail, eller ring 02060. Vi kan legge til rette for kryptert kommunikasjon.

En annen del av forberedelsene var mer dramatiske. IS ble kjent i hele verden gjennom propagandavideoer på ulike nettsteder og i sosiale medier. 

Flere av videoene viste groteske henrettelser. En av dem som vakte mest oppsikt var av en jordansk jagerpilot som ble brent levende i et bur. Fanger blir brutalt behandlet. 

Les også: Her er norske «Mike» sine private bilder fra kampen mot IS

Planla selvmord 

For «Mike» var det aldri et alternativ å bli tatt til fange. Han planlagte nøye hvordan han skulle ta sitt eget liv hvis IS-fangenskap kunne bli en realitet.

- Jeg var aldri redd for å bli tatt til fange. Jeg visste at det aldri kom til å skje. Første uken jeg var i Nord-Irak dro jeg på det svarte markedet for å kjøpe en pistol. Det var ikke for å bruke i strid mot fienden, men den var min forsikring.

-  Vi satte fyr på det høye gresset på frontlinjen for å hindre IS-krigerne i å snike seg innpå oss, slik de ofte gjorde, forteller «Mike».

- Dersom alternativet var å bli tatt til fange ville jeg ikke nølt et sekund med å skyte meg selv. Å bli tatt til fange av IS er verre enn døden. Jeg forberedte også hvordan jeg skulle skyte meg selv dersom det skulle bli aktuelt. Hadde jeg som vestlig og nordmann blitt tatt til fange kunne det fort blitt brukt til deres propaganda og pengeutpressing.

- Jeg pleier ikke å se propagandavideoer fra IS. Men den verdenskjente videoen hvor en jordansk jagerpilot ble brent levende var ikke til å unngå å få med seg. Den ble blåst stort opp i media og var en påminnelse om at det var uaktuelt for meg å bli tatt til fange.

Pistolen han skulle skyte seg med kostet 3100 amerikanske dollar. Tilsvarende 23.560 norske kroner med kursen fra februar 2015. Han returnerte permanent til Norge i november 2016.

Han forteller at han brukte cirka 40.000 kroner på utstyr som han kjøpte i Norge. Den første uken i Nord-Irak brukte han 50.000 kroner på våpen og ammunisjon. Med transportkostnader, mat og andre utgifter anslår han å ha brukt 200.000 kroner på de 21 månedene han kjempet mot IS.

Les også: Kvinner kjemper mot IS med livet som innsats

- Aldri mål å ta livet av noen

Mange av pengene er kommet fra såkalt crowdfunding, eller folkefinansiering, på norsk.

- Jeg fortalte ikke til noen i familien hva jeg faktisk drev med i Nord-Irak, at jeg kjempet ved fronten, før etter et år. De trodde jeg drev med kamptrening lenger bak fiendens linjer, sier «Mike».

- Hvor mange har du drept?

- Jeg har skutt mot folk og sett dem falle. Men i en krig jobber vi i team og ofte skyter vi flere mot samme mål. Jeg kan derfor ikke med sikkerhet si at jeg har drept noen. Kanskje var det en av mine kollegaer som drepte en mann vi så falle. Under skuddvekslinger er det uoversiktlig og kaotisk så det er ikke godt å si hvem som skyter de avgjørende skuddene. Jeg bruker heller ikke mye tid på å tenke på dette.

I bakgrunnen ligger en død IS-kriger. Det er vanlig at de blir plyndret for mat, drikke, våpen, ammunisjon og klær. Her har «Mike» nettopp tatt en juice fra den drepte IS-soldaten.

- Det høres jo ut som en bortforklaring. Er det en slags kodeks dere har? Du vet jo om du har drept noen når du har vært i strid i nærmere to år?

- Kanskje det er det. Mitt mål har aldri vært å ta livet av noen. Men å bekjempe en fiende og frigjøre det kurdiske folket fra IS, en grusom terrororganisasjon.

- Men du har vel drept noen? Noe annet fremstår for meg som rart.

- Hadde jeg stått alene mot en IS-kriger og det stod mellom meg og ham skal jeg ikke benekte for at jeg hadde drept ham. Men det kan være som du sier, at jeg kanskje ikke vil innrømme at jeg har gjort det. Det kan være en slik erkjennelse kommer på et senere tidspunkt. Nå er det ett år siden jeg kom tilbake til Norge og har ennå ikke hatt noen psykiske reaksjoner, sier «Mike» rolig.

- Men det kan komme på et senere tidspunkt. For noen som har deltatt i krigens grusomheter kan det være de innser hva de har vært med på et par år senere, ifølge andre krigsveteraner jeg har snakket med.

Etter at «Mike» returnerte til Norge ga han ut boken «Min kamp mot kalifatet - en nordmanns krig mot IS».

Det skinner gjennom at mannen i 30-årene opplever å ha gjort noe viktig ved å delta i nedkjempelsen av IS. Men krig er også nød. Det er ikke alt «Mike» gjorde i strid han er like stolt av. Som da de plyndret IS-lik.

- Likene ble ribbet før de var blitt kalde. Selv tok jeg mat og ammunisjon fra døde IS-krigere.

- Plyndring var helt naturlig. I styrken jeg var med og kjempet for var hver soldat selv ansvarlig for å skaffe seg ammunisjon, klær og mat. Ingen i min avdeling fikk lønn. Alle var frivillige. Kom vi over en gruppe døde IS-krigere som hadde godt utstyr og mat var det naturlig at vi tok det vi hadde bruk for.

- Jeg skulle tatt noen våpen også, men det gikk veldig fort. Og det var et førstemann til møllen-prinsipp.

- Uønsket av hæren

Valget med å kjempe mot IS i Nord-Irak har også fått konsekvenser for livet til «Mike» her i Norge. Han er erklært uønsket i det norske Forsvaret, spesielt i hæren.  Gamle kollegaer i Telemark bataljon får ikke ha kontakt med nordmannen som kjempet mot IS. I dag han har bare kontakt med tidligere medsoldater som allerede har sluttet i Forsvaret.

- Det har ikke alltid vært lett å leve med valget jeg tok. Verken da jeg var der borte eller i ettertid. Alt i alt er jeg overbevist om at jeg har gjort det riktige. Jeg kunne ha reist til Nord-Irak med Forsvaret og bodd på et femstjerners hotell. Men jeg valgte noe annet, og føler jeg personlig har vært med å utrette en liten forskjell. 

- Min innsats er kanskje ikke så mye i en historisk sammenheng, men for dem jeg var med, og kjempet for, har jeg bidratt positivt. Jeg er erklært uvelkommen i Forsvaret. Hæren har sagt at jeg er uønsket. Jeg synes de har overreagert veldig og jeg opplever dem som hårsåre i ettertid.

- Hvorfor tror du de reagerer?

- De er nok redd for at andre skal følge mitt eksempel ved å reise ut på privat initiativ. Jeg tror også at de føler at jeg har satt Norge i et dårlig lys ved ikke å reise med Forsvaret. Jeg tror også uvitenhet spiller inn. Jeg vet det er mange som tror jeg er leiesoldat. De tror jeg reiser ned fordi jeg har lyst å delta i krig eller får penger. Men det er feil.

«Mike» kan ikke utelukke at han har drept mennesker i strid. Her står han foran to drepte IS-soldater.

Veien tilbake til det sivile livet har ikke vært enkel. I trygge Norge har han skrevet boken «Min kamp mot kalifatet - en nordmanns krig mot IS», om sine opplevelser. 

Men for å få en jobb har han gått gjennom flere intervjurunder. 

«Hullet» i CV-en må han alltid forklare. Nesten to år uten synlige, eller formelle, spor av hva han gjorde i 21 måneder blir lagt merke til. Avslagene har kommet på jobber han har vært godt kvalifisert for. Og de har vært mange. 

Han søkte på alle typer jobber som kioskmedarbeider og barnehageassistent. I seks måneder var han arbeidsledig.

- Jeg har en god CV. Men da jeg søkte jobb hos en tidligere arbeidsgiver fikk jeg positive tilbakemeldinger fra sjefene om at de ville ha meg tilbake. Men de øverste lederne i selskapet var negative. Jeg hadde flere tilsvarende runder. Hvor de nærmeste sjefene ville ansette meg, men at bedriftstoppene satte foten ned, sier «Mike» fortvilet.

- Jeg har valgt å være ærlig om min militære bakgrunn i søknader. Men det har hatt sin pris. Jeg er heldigvis i en jobb nå som jeg trives i. Jeg har også plettfri vandel og har ingen problemer med sikkerhetsmyndigheter eller etterretningstjenester her i Norge.

- Jeg har heller aldri vært under etterforskning, understreker han.

- Ikke synd på fremmedkrigere

I trygge Norge har norske og utenlandske statsborgere i tur og orden blitt dømt til strenge fengselsstraffer for å ha kjempet for, eller på andre måter deltatt i, terrororganisasjonen IS. 

I november i fjor ble en fembarnsfar fra Senja i Troms ble dømt til syv og et halvt års fengsel for terrordeltakelse. Denne dommen er anket og dermed ikke rettskraftig (den er ikke endelig).

I mars i fjor ble en russisk mann og norsk statsborger dømt for terrorvirksomhet i Borgarting lagmannsrett. I november i fjor ble også en etnisk norsk 34-åring dømt for terrorvirksomhet i Oslo tingrett. Denne dommen er anket.

Den siste av de dømte her i Norge er den profilerte islamisten og Oslo-mannen Ubaydullah Hussain som fikk ni års fengsel i Borgarting lagmannsrett i januar.

23. november 2015, i byen Duhok. Den kurdiske presidenten besøkte byen og avdelingen min var en del av sikkerhetsopplegget (jeg sikret fra taket på en moské). 

- Jeg synes ikke synd på noen av fremmedkrigerne som er dømt i Norge. Hvis man velger å reise for å delta i krigsforbrytelser, og IS er kjent for å voldta kvinner og drepe barn og menn, må de ta konsekvensene av dette. Å bli tatt til fange og sitte i fengsel der nede hadde vært en passende straff for IS-sympatisører, sier «Mike» bestemt.

- Jeg har blitt kontaktet av veldig mange gjennom sosiale medier. Men jeg råder de aller fleste til ikke å reise ned. Spesielt hvis de ikke har militær bakgrunn eller ikke kan språket. De fleste som ikke har relevant bakgrunn fra militæret eller helsevesenet blir bare i en kort periode.

- Det er viktig å være bevisst på hva man ofrer ved å dra til et krigsherjet område. Konsekvensen kan være at man kommer hjem livløs.

- Er det noe ved valget ditt om å bekjempe IS du har tenkt særlig over?

- Det som har vært veldig vanskelig er vissheten om hva jeg har utsatt mine nærmeste for. Spesielt kjæresten min. Da jeg kjempet på fronten hadde vi tilgang til WiFi så jeg hadde daglig kontakt med henne.

- Jeg trodde faktisk ikke at forholdet skulle overleve, men jeg var rede til å ofre kjærligheten for det jeg trodde på. I perioder har det vært ekstra tungt, men det er en del av prisen jeg har måttet betale for å gjøre det jeg følte var riktig.

- Det angrer jeg ikke på.

- Skal ha funnet massegraver

9. februar i år offentliggjorde Human Rights Watch (HRS) en ny rapport om at den den kurdiske sikkerhetsstyrken Asayish var anklaget for massehenrettelser.

Det skal være funnet flere massegraver i nærheten av landsbyen Zummar, nord i Irak. Ofrene i gravene er ifølge HRS antatte IS-krigerne som ble tatt til fange av kurdiske Peshmerga-styrker i landsbyen Sahil al-Maliha, 70 kilometer nordvest for Mosul.

Massehenrettelsen skal ha blitt gjennomført i august og september i fjor, og fangene skal ifølge HRS ha blitt fraktet av sikkerhetsstyrkene med buss før de ble skutt i hodet og dumpet i massegraver.

Massegrav funnet i Nord-Irak hvor IS-krigere skal ha blitt massehenrettet i august og september 2017. 

Norske «Mike», som kjempet for Peshmerga forteller at han har vært med å ta IS-krigere til fange og levere dem til Asayish.

- Det som skiller kurdere fra araberne er blant annet at de har vært mer skånsom med krigsfanger. Jeg vet ikke om det som står i rapporten stemmer, men jeg håper ikke det. Kurdere har rykte for å behandle fanger humant. Før du tok dette opp hadde jeg aldri hørt om at noe slikt skulle ha skjedd, sier han.

- Peshmerga har ikke ansvar for fangene etter at vi leverte dem til sikkerhetsstyrkene. Det er det de som har. Jeg har tenkt tanken på at fanger sporadisk kan ha blitt henrettet, men jeg har aldri forestilt meg at det kunne ha skjedd i en så stor skala som det kommer frem i rapporten.

Slik svarer PST:

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ber personer som vurderer å reise til områder med væpnede konflikter om å tenke seg ekstra nøye om. Det er ingen automatikk i at deltakelse for styrker som kjemper mot terrororganisasjoner er lovlig.

PST svarer på Nettavisens spørsmål på generelt grunnlag.

- Deltakelse i militær virksomhet i en konflikt i utlandet kan være straffbart. Men det må gjøres konkrete vurderinger i hvert enkelt tilfelle, sier seniorrådgiver Martin Bernsen til Nettavisen.

Seniorrådgiver Martin Bernsen i PST.

Det er straffelovens paragraf 145 som regulerer deltakelse i militær virksomhet i væpnet konflikt i utlandet.

- Lovens ordlyd er klar på at deltakelse for statlige styrker ikke rammes. Deltakelse på samme side som statlige styrker, og at norske styrker bidrar til opplæring, vil være relevante momenter i en slik vurdering.

Bernsen kommer også med følgende påminnelse:

- Uavhengig av om forholdet skulle rammes av bestemmelsen kan handlinger begått i utlandet være straffbare av andre grunner. Norske borgere kan straffes for alvorlig kriminalitet som drap, krigsforbrytelser eller brudd på terrorbestemmelsene.

- Hva vil dere si til personer som vurderer å reise for å delta, lovlig, i væpnet konflikt for en gruppe tilhørende en annen statlig styrke?

- Vi vil i de fleste tilfeller fraråde den type virksomhet, uansett hvilke forhold som vurderes. Det er åpenbart at du kan komme i situasjoner hvor du kan risikere å begå svært alvorlige kriminelle handlinger, sier Bernsen og legger til: 

- Det er helt klart straffbart å støtte en terrororganisasjon som Islamsk Stat (IS).

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere