Ny rapport kartlegger nordmenns kosthold: Helsedirektoratet har fire bekymringer

Norsk kosthold:

KOSTHOLD: Det er mye bra med nordmenns kosthold, men spesielt fire utfordringer går igjen: For mye salt, for mye sukker, for mye mettet fett og for mye kjøtt/for lite fisk.

KOSTHOLD: Det er mye bra med nordmenns kosthold, men spesielt fire utfordringer går igjen: For mye salt, for mye sukker, for mye mettet fett og for mye kjøtt/for lite fisk. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX

Fire utfordringer går igjen i norsk kosthold, og på enkelte områder er vi langt unna målet.

27.11.18 22:18

- Det er mye positivt med utviklingen i norsk kosthold, men vi ser jo samtidig at vi har noen utfordringer som vi må jobbe med.

Det sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratets, til Nettavisen. Tirsdag presenterte Granlund tallene fra rapporten Utviklingen i norsk kosthold, Helsedirektoratets årlige tilstandsrapport om forbruket av matvarer og hvordan kostholdet utvikler seg over tid.

LES OGSÅ: Ny forskning: Lavt gluteninntak endrer tarmbakteriene og gir vekttap

Hovedsakelig er det fire store utfordringer ved det norske kostholdet. Til tross for at man på enkelte av de fire områdene ser forbedringer fra år til år, er det fortsatt litt igjen før man er i mål og kan slå fast at nordmenn flest følger Helsedirektoratets kostholdsanbefalinger.

NY RAPPORT: Divisjonsdirektør Linda Granlund presenterte direktoratets årlige tall om kostholdet i Norge på en pressekonferanse tirsdag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

1. Vi spiser for mye mettet fett

14,2 prosent av kostens energiinnhold kommer i dag fra mettede fettsyrer. Dette er riktignok en liten nedgang fra fjoråret, da vi lå på 14,5 prosent.

Likevel er det for høyt. Helsedirektoratet anbefaler at høyst 10 prosent av kostens energiinnhold kommer fra mettede fettsyrer, og at innholdet av transfettsyrer begrenses til under én prosent. Totalt bør energien vi får fra fett utgjøre mellom 24 og 40 prosent av vårt totale matinntak, men det anbefales da å spise hovedsakelig umettet fett.

Målet er å redusere innholdet av mettet fett til 12 energiprosent innen 2021. Typiske matvarer som inneholder mettet fett er fete kjøttvarer, fete meieriprodukter (melk, fløte, ost, smør), smør, margarin og olje.

2. Vi får i oss for mye sukker

Pilen går riktig nok i riktig retning, men sukkerinntaket er fortsatt for høyt, sier Granlund.

I perioden 2000 til 2017 har vi gått ned fra 43 til 26 kilo sukker per person per år. Sukkerforbruket har gått ned med 22 prosent de siste ti årene, og bare fra 2016 til 2017 har det sunket med fire prosent.

Helsedirektoratets anbefaler at du begrenser inntaket av tilsatt sukker til mindre enn 10 prosent av det totale energiinntaket ditt. Over halvparten av oss har et inntak av tilsatt sukker som overstiger anbefalingen.

3. Vi spiser for mye salt

I dag er det gjennomsnittlige saltinntaket 10 gram per dag for menn og noe lavere for kvinner.

LES OGSÅ: Ny studie: Farligere å være dårlig trent enn å røyke

Helsedirektoratet anbefaler en reduksjon til fem gram salt per dag på lang sikt, og seks gram på kortere sikt. For barn i alderen 2 til 10 år, bør saltinntaket begrenses til 3-4 gram per dag. Rapporten Ungkost 2015-16 viser imidlertid at barn i alle aldersgrupper får i seg for mye salt i dag.

70-80 prosent av saltinntaket kommer fra bearbeidede matvarer, så et mulig grep for å begrense saltinntaket er å spise mer «ren mat», altså måltider bestående av kjøtt, fisk, grønnsaker og naturlige karbohydrater - uten ferdiglagde sauser, pulver og krydder.

4. Vi spiser for mye kjøtt - og altfor lite fisk

- Jeg føler jeg har stått her og snakket om at vi bør spise mer fisk i mange år, uttalte Granlund, og henviste til bekymringsverdige tall når det gjelder fiskeinntaket blant nordmenn i dag.

Vi spiser nemlig stadig mindre fisk. Fra 2016 til 2017, har vi redusert fiskeforbruket med 10 prosent. Inntaket er særlig lavt i de yngre aldersgruppene.

Helsedirektoratet anbefaler å spise fisk til middag to til tre ganger i uken, samt å bruke fisk som pålegg. Det tilsvarer 300 til 450 gram ren fisk i uken. I dag er det kun 24 prosent som spiser fisk til middag minst tre ganger i uken.

LES: Slik mener fedmeekspert Jøran Hjelmesæth at vi skal snu fedmeutviklingen

Samtidig spiser vi mye kjøtt. Riktig nok har kjøttinntaket også blitt redusert fra fjoråret med én prosent, men pilen har lenge pekt oppover. Mens vi i 1989 årlig spiste 53 kilo kjøtt per person, ligger vi nå på 76 kilo kjøtt i året.

Inntaket av rødt kjøtt økte fra 43 til 51 kilo fra 1989 til 2016, men gikk ned til 50 kilo per person i 2017.

Mer fisk og grønnsaker til middag, anbefaler helsemyndighetene. Men nordmenn gjør nesten stikk motsatt, viser en ny kostholdsrapport fra Helsedirektoratet. Foto: (NTB scanpix)

Helsedirektoratet anbefaler å velge hvitt, rent og magert kjøtt med lite salt. Når det gjelder rødt kjøtt, er anbefalingen å begrense inntaket til maks 500 gram per uke. Med dagens inntak på 50 kilo rødt kjøtt per person, kreves det altså nesten en halvering av inntaket for å følge Helsedirektoratets anbefaling.

Løsningene

For å løse utfordringene ved norsk kosthold, har Helsedirektoratet satt i gang flere tiltak.

- Vi jobber allerede tett med matvarebransjen og kommer til å fortsette med det. Det handler om å sørge for god pris og tilgjengelighet på sunne matvarer i butikkene, sier Granlund til Nettavisen.

LES OGSÅ: Professor mener vi bør revurdere BMI-skalaen: - Kan være stigmatiserende å klassifisere normale som «overvektige»

Hun henviser til intensjonsavtalen for et sunnere kosthold, som er en avtale mellom helsemyndighetene og matbransjen. Den ble signert i desember 2016 og løper ut 2021.

- Her er det satt ned ulike grupper. En jobber med salt, en annen med sukker og en med mettet fett. I tillegg er det en gruppe som jobber med hva vi bør spise mer av - og hva vi bør spise mindre av.

I tillegg jobber Helsedirektoratet fortløpende med å bedre sin kommunikasjon slik at nordmenn får god og kvalitetssikret informasjon om hva som bør inngå i et sunt kosthold.

- Lege Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt mener vi lever i et «fedmedisponerende samfunn» hvor det er usunn mat er altfor billig og tilgjengelig, mens sunn mat er dyrere og mindre tilgjengelig. Er du enig med ham i det?

- Ja, det er jeg. Men det blir et politisk ansvar å legge føringer slik at usunn mat blir dyrere og sunn mat blir billigere. For eksempel er det jo et problem at konsumprisindeksprisen for fisk har økt mye mer enn den har for kjøtt, sier Granlund, og avslutter:

- Vi i Helsedirektoratet ønsker spesielt å nå ut til den gruppen med lav utdanning og lav inntekt fordi vi ser av rapportene at de tar flere usunne kostholdsvalg, så det er uten tvil viktig å tenke på pris og tilgjengelighet på den måten vi ønsker at folk flest skal spise.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.