Ny våpenlov: Varsling om kontroll er tatt ut av lovteksten

I våpenloven som ble vedtatt 8. mars i år er ordlyden om varsling før kontroll tatt bort. Men Høyres justispolitiske talsperson beroliger våpeneiere: - Praksisen er som tidligere.

I våpenloven som ble vedtatt 8. mars i år er ordlyden om varsling før kontroll tatt bort. Men Høyres justispolitiske talsperson beroliger våpeneiere: - Praksisen er som tidligere. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

- Loven er endret, men praksisen er som tidligere, sier Høyres justispolitiske talsperson.

21.05.18 19:58

RETTELSE: Nettavisen skrev i første versjon av denne saken at den nye våpenloven gir politiet rett til å utføre kontroll av våpeneiere uten forhåndsvarsel. Dette er feil og vi har endret tittelen på saken. Den opprinnelige tittelen på saken var: «Åpner opp for utenomrettslig kontroll av 500.000 nordmenn».

Les mer: Høyre avviser at ny våpenlov åpner for overraskende husransakelser

8. mars i år vedtok Stortinget ny våpenlov. Tidligere har politiet hatt anledning til å kontrollere oppbevaring av våpen, men de har vært nødt til å varsle om kontrollen 48 timer i forveien.

I ny våpenlov er denne varslingen tatt ut av lovteksten.

- Det finnes ikke ord. Det er helt ubegripelig. Vi er prinsipielt uenig i at politiet skal kunne ta seg inn i hjemmene til en halv million nordmenn uten forhåndsvarsel, sier Are Fosjord, formann i Norsk Våpeneierforbund (NV) til Nettavisen.

Nettavisen presierer at uttalelsene til Fosjord er på gjort på bakgrunn av tolkningen om at den nye våpenloven gir politiet mulighet til å utføre kontroll av våpeneiere uten varsel.

Fakta

Den nye våpenloven

- Vi er kritiske til at politiet skal kontrollere

Fosjord mener kontroller uten forhåndsvarsel er en praksis som vil stride med menneskerettighetene. Han mener dessuten at våpenkontroll fint kan gjennomføres av et sivilt organ uten politimyndighet.

Han mener våpenkontoret som forvaltningsorgan er i stand til å være kontrollorgan, eller et eventuelt forsikringsselskap.

- Vi mener det ikke skal komme noen som har påtalemyndighet hjem til oss for å kontrollere. Derfor er vi kritisk til at politiet skal kontrollere, forklarer våpenentusiasten, og legger til:

- Dessuten presiserte Politidirektoratet overfor distriktene i 2009 at politiet kan gjennomføre kontroll hos den enkelte våpeneier som forvaltningsmyndighet.

- Praksisen er som tidligere

Justispolitisk talsperson for Høyre, Peter C. Frølich, avviser at politiet fritt kan ta seg inn i hjemmene til en halv million nordmenn, og mener våpeneiere ikke har noe å frykte.

- Loven er endret, men praksisen er som tidligere, sier Peter C. Frølich til Nettavisen.

Selv om varslingen er tatt ut av lovteksten, så vil de samme varslingsrutinene i forkant av kontroll bestå, mener Frølich.

Peter Frølich, stortingsrepresentant for Høyre og justispolitisk talsmann. Foto: Farid Ighoubah / Nettavisen

- Det ville vært et brudd på både Grunnloven og menneskerettighetene, og har aldri vært aktuelt. Politiet må uansett ha hjemmel for å kunne ta seg inn i boligen til folk, så det er ingenting å frykte, sier Frølich.

Grunnen til at varslingen ble tatt ut er for at man skal kunne være fleksibel når kravet til varsling blir fastsatt i forskrift.

- Loven er endret av praktiske årsaker, men de grunnleggende rettssikkerhetskravene knyttet til våpenkontroller er de samme som før, sier Frølich.


Fornøyd med ny våpenlov

Petter Eide (SV) i justiskomiteen er fornøyd med våpenloven. Han forteller til Nettavisen at skyttere ikke har noen ting å frykte.

Petter Eide (SV) er fornøyd med innstramningene i den nye våpenloven. Foto: Åserud, Lise (SCANPIX)

- Det er snakk om at politiet kan komme uanmeldt på kontroll ved berettiget mistanke om mislighold. Vi fjernet derfor kravet om varsling i forkant, sier han til Nettavisen.

Videre forteller han at politiet mest sannsynlig ikke kommer til å øke sin kontrollaktivitet.

- Politiet har mer enn nok å gjøre fra før av, så dette kommer nok ikke til å bli prioritert. Det er synd, etter min mening. Jeg mener muligheten til å kontrollere blir brukt for lite.

Kan revurderes

Eide forteller videre at saken kan bli tatt opp på nytt hvis det kommer mange meldinger om at kontrolleringen oppleves krenkende. Men fellesskapets sikkerhet veier tyngst.

- Vi er veldig opptatt av den kollektive sikkerheten. Vi mener det hensynet veier tyngre enn den enkeltes rett til å eie våpen.

- Den nye loven er streng med tanke på kjøp, aktivitet og oppbevaring av våpen, så vi er fornøyd med utfallet, sier han.


- Helt absurd

Jenny Klinge forteller til Nettavisen at Eide tar feil når han sier at varslingen er fjernet for å gi politiet tilgang ved mistanke. Hun mener det ville vært absurd at politiet må varsle kontroll ved mistanke om mislighold og kriminelle forhold.

- Politiet har i utgangspunktet muligheten til å komme hjem til deg hvis det foreligger mistanke, sier hun.

- Ordinær våpenkontroll i hjemmene er noe politiet gjennomfører for å sørge for at folk oppbevarer våpen på en ordentlig måte, og på prinsipielt grunnlag mener vi at lovlydige folk skal varsles i forkant.

Kommer muligens i forskrift

Senterpartiet foreslo å legge inn i lovteksten at politiet fremdeles skal varsle 48 timer i forveien ved ordinær kontroll, men da forslaget kom til votering, ble det stemt ned.

 Jenny Klinge (SP) har lenge vært skeptisk til ny våpenlov.  Foto: Stian Lysberg Solum (NTB scanpix)

Klinge forteller at flere partier underveis i prosessen med våpenloven innså at forhåndsvarselet burde bestått.

- Vi opplevde at de andre partiene først var avvisende, men etter hvert som stemningen har skiftet, gjorde de det klart at kravet om forhåndsvarsel burde komme i forskriftsform.

Hun legger til at formålene med ny våpenlov var å løfte bestemmelser fra forskrift til lov for å få et mer oversiktlig regelverk.

- Av en eller annen grunn har regjeringspartiene ment at det var fornuftig å gjøre det motsatte når det gjelder 48-timersregelen. Det er en merkelig måte å gå frem på dersom tanken hele tiden har vært å beholde dette kravet, og det stortingsflertallet gjør er egnet til å skape forvirring om hva om skjer.

- Vi har arbeidet for å få varselet inn igjen i loven, og mener i utgangspunktet at forskriftsfesting ikke er nok. En lovfesting ville være sterkere og mer forutsigbart, mener hun.

Kommentarene fra Høyres justispolitiske talsperson Peter C. Frølich ble lagt til denne saken dagen etter Nettavisen publiserte saken.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.