RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Offer gråt av glede da mann ble dømt for sovevoldtekt etter at han først hadde blitt frikjent


En mann i slutten av 20-årene innrømmet delvis overgrepene mot to kvinner på SMS og meldinger sendt på Messenger. Nylig ble han dømt til seks års fengsel.
En mann i slutten av 20-årene innrømmet delvis overgrepene mot to kvinner på SMS og meldinger sendt på Messenger. Nylig ble han dømt til seks års fengsel.
Sist oppdatert:
Mannen ble dømt til seks års fengsel. Advokat jubler for ny ordning i retten. - Styrker rettssikkerheten for voldtektsofre, sier Trine Rjukan til Nettavisen.

En mann i slutten av 20-årene ble nylig dømt til seks års fengsel i Borgarting lagmannsrett for å ha voldtatt to kvinner. Det spesielle i saken var at mannen først ble frikjent for den ene voldtekten i Oslo tingrett og fikk da «bare» en straff på to års fengsel.

Ifølge tiltalen skal voldtektene ha skjedd på en hytte på Østlandet i 2010 og i en bolig i Oslo sentrum i 2016. I begge tilfellene skal kvinnene ha vært ute av stand til å motsette seg handlingen.

- En av de fornærmede gråt av lettelse og glede over at hun hadde blitt trodd på i lagmannsretten og at det ble domfellelse. Hun var helt overveldet. Det er av en enorm betydning for begge de fornærmede at det ble domfellelse etter tiltalen. For fornærmede i det eldste forholdet var utfallet fra ting- og lagmannsrettens som natt og dag, sier bistandsadvokat for begge de fornærmede kvinnene Trine Rjukan til Nettavisen.

Hyller ny ordning i retten

Fra 1. januar i år ble juryordningen i lagmannsretten avviklet. Det er ikke lenger en jury bestående av ti vanlige borgere som skal avgjøre straffesaker (se faktaboks lenger nede). Nå er det fem lekdommere som avgjør sakene sammen med to fagdommere.

Bistandsadvokat Trine Rjukan (arkivfoto).

Rjukan mener den nye ordningen styrker rettssikkerheten for voldtektsofre.

- Jeg merker meg også at det er en enstemmig dom. Det er en stor forbedring og styrke at retten etter den nye ordningen må gi en begrunnelse for sin avgjørelse. Det gir resultatet - uansett utfall – større tyngde og legitimitet.

- Denne saken viser også viktigheten av at påtalemyndigheten anker de sakene hvor det blir frifinnelser i tingretten til lagmannsretten, og at påtalemyndigheten er seg sitt ansvar bevisst og omstiller seg til den nye ordningen hvor det vil være bedre vilkår for å oppnå domfellelser i voldtektssaker nå når juryordningen er en saga blott.

Den nå dømte mannen har hele tiden nektet straffskyld. 

- Saken vil bli anket til Høyesterett. I lys av at han langt på vei ble frifunnet i tingretten, mener jeg domspremissene ikke forklarer domfellelsen godt nok, sier mannens forsvarer Arild Holden Nettavisen.

Domfelt mann: - Jeg gjorde vel det

I dommen heter det blant annet:

«Fornærmede (i voldtektssaken fra 2010, red. anm.) forklarte at de alle ble veldig beruset og at hun sloknet og ikke husket hvor fulle de andre ble. Hun sa videre at hun hadde sovnet og antok det var i sofaen der alle satt, og at hun våknet opp på et soverom i annen etasje av at det rykket i sengen og at tiltalte lå naken over henne og hadde sex med henne (...) mens hun lå på ryggen med tiltalte over seg. Hun hadde da på seg BH og en topp, mens strømpebuksen, shortsen og trusen var tatt av og lå på gulvet.»

Fakta: Juryordningen

Klikk for å åpne faktaboksen
 

For å dømmes i retten i Norge kreves det i straffesaker at spørsmålet om straffskyld må være bevist utover enhver rimelig tvil. Årsaken er viktigheten av å unngå justismord.

I tingretten er hovedregelen at det er tre dommere. To av dem er meddommere som trekkes ut fra en liste, i tillegg er en fagdommer.

I lagmannsretten var det tidligere to typer sammensetninger:

I en jury er det 18 personer som trekkes ut, hvorav av 10 av dem plukkes ut når retten sette den første dagen. I tillegg trekkes det ut en reserve som følger saken.

I en jurysak kreves det at minst 7 av 10 av medlemmene stemmer "ja" for at det er bevist utover enhver rimelig tvil at det er begått en straffbar handling.

I en jurysak kan de tre fagdommerne sette kjennelsen til side dersom de mener den åpenbart er feil. Det var dette som skjedde i Hemsedal-saken.

I en jurysak er det alltid hemmelig hva stemmetallet ble, og dommen begrunnes ikke. Det er fagdommerne som setter straffen, noe som skjer etter at skyldspørsmålet er avklart.

I en meddomsrett var det tre fagdommere og fire meddommere. 

Fra 1. januar 2018 ble juryordningen avviklet. I lagmannsretten består en meddomsrett nå av to meddommere/lekdommere og to fagdommere.

I en meddomsrett kreves det et kvalifisert flertall med minimum 5 mot 2 stemmer for å kjenne noen skyldig. Også her må dommerne finne det bevist utover enhver rimelig tvil at det er foregått en straffbar handling.

Straffesaker med dom før 1. januar 2018, og hvor det er levert inn anke før 1. januar 2018, kan behandles etter gammel juryordning.

Det er mulig å anke en avgjørelse fra lagmannsretten til Høyesterett. Men her tas det ikke stilling til skyldspørsmålet. Dersom det eksempelvis blir påvist saksbehandlingsfeil kan Høyesterett sette dommen fra lagmannsretten til side, og det kan være aktuelt med ny behandling.

Kilder: Nettavisen, Wikipedia, Store norske leksikon og Advokatfirmaet Teigstad

Det kommer også frem av dommen at mannen i en melding på Messenger innrømmet å ha tatt av den fornærmede kvinnen shortsen og strømpebuksen hennes. 

Tiltalte svarte:

«Eh … okei. Vel, ja, jeg gjorde det, meeen en liten detalj du gikk glipp av der frøken. Du var vel gjerne litt med på å hooke opp tidligere, og hadde aldri gjort det uten å føle at du hadde vært med på det? (...).»

I dommen fra lagmannsretten går det også frem at den fornærmede kvinnen fra voldtekten på hytten ble trodd.

Arild Holden forsvarer mannen som er dømt for to voldtekter (arkivfoto).

I voldtektssaken som skjedde i Oslo sentrum forklarte den andre fornærmede kvinnen at hun hadde lagt seg i sengen sin med klærne på. Den nå dømte mannen var med henne hjem etter at de hadde møttes på byen og drukket alkohol.

Ifølge dommen skal mannen ha forgrepet seg på henne mens hun sov.

I dommen heter det:

«Videre forklarte XX at hun først ikke skjønte hva som skjedde, men at det så gikk opp for henne at hun var uten klær, og at hun da først ble helt lammet og ikke klarte å røre seg, men at hun så forsto hva som skjedde, og klarte å dytte tiltalte unna og ble veldig opprørt og spurte hva han holdt på med.»

«Ifølge XX hadde tiltalte da med en liten latter svart at han bare hygget seg, og hun mente derfor ganske klart at han visste hva han holdt på med og sa at «jeg sov jo». Tiltalte spurte da om hun ville at han skulle gå, og hun svarte ja, og han gikk ut av rommet.»

Over halvparten frikjennes

Det kommer også frem av dommen at mannen endret forklaring fra politiavhør til det han sa i retten. I tillegg ble det lagt frem en SMS han hadde sendt til en venn hvor han han delvis innrømmet å ha forgrepet seg på henne. 

I SMS-en hevdet han at de to hadde kysset og at begge var «smågiret» midt på natten:

«Så jeg tenkte at «jeg kunne vel prøve meg så kanskje det skjedde noe» fra det. Det er selvsagt en idiotisk ting å gjøre og skulle ønske jeg ikke hadde gjort det! Så startet å klå og (...) på henne mens hun sov, og da hun våknet opp var hun forvirret og sint, ba meg dra, så jeg gjorde det.»

Her kan du tipse Nettavisens journalist på mail, eller ring 02060. Vi kan legge til rette for kryptert kommunikasjon dersom ønskelig.

Lagmannsretten slår også fast at de også i det andre voldtektstilfellet tror på den fornærmede kvinnen.

Ifølge Rjukan har Riksadvokaten, det høyeste påtaleorganet i Norge, funnet at 55 prosent av de som ble domfelt i voldtektssaker i tingretten ble frifunnet i lagmannsretten. En gruppe hos Riksadvokaten gikk gjennom 99 saker i tidsrommet fra 2003 - 2005 og sjekket tallene.

- Vi står overfor et paradigmeskifte. Den nye ordningen vil føre til en styrking av voldtektsofres rettssikkerhet på flere plan: flere domfellelser i voldtektssaker og det vil forhåpentligvis også bidra til at de store mørketallene blir lavere, samt at flere saker bør munne ut i en tiltale nå når utsiktene for å oppnå domfellelse i siste instans i skyldspørsmålet er bedret. Jeg er i alle fall forsiktig optimist.

Det har ikke lykkes for Nettavisen å få kontakt med statsadvokat Torunn Gran.

I lagmannsretten ble mannen også dømt til å betale de to kvinnene 175.000 og 150.000 kroner i oppreisningserstatning (det som tidligere het tort og svie). 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere