RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Olaug har krympet 12 centimeter

Foto: Atle Jørstad (iOslo.no)
Sist oppdatert:
Nordmenn er i krympeverdenstoppen. Olaug Bolstad (69) har tapt 12 centimeter.

(iOslo.no) Året er 1989. Olaug Jansen Bolstad er 50 år, og får sitt første kompresjonsbrudd i ryggen. Tre år, mye penger og flere brudd senere får hun diagnosen beinskjørhet.

- Jeg var 160 cm høy. Nå har jeg krympet 10-12 centimeter. Det er et kjempehandikapp. Jeg har aldri vært så høy, men nå klarer jeg heller ikke strekke armen. Så jeg bruker gardintrapp, smiler Olaug til iOslo.no.

På øverste hylle
- Hvordan er det å være 12 centimeter lavere enn tidligere?

- Det virker som om alt står på øverste hylle. Alt har fungert, og så er det plutselig vanskelig å henge opp klærne i skapet, sier hun.

Har du en vanskelig eller uvanlig sykdom? Tips oss på mail til tips@ioslo.no.

Ifølge professor Erik Fink Eriksen ved Osteoporoseklinikken på Aker Sykehus vil om lag 40 prosent av alle kvinner og 20 prosent av alle menn få et osteoporotisk brudd i løpet av livet, for eksempel ved et fall i hjemmet.

- Norge har verdensrekord i antall osteoporotiske brudd i forhold til befolkningen, sier Fink Eriksen.

Det er ikke like lett å si om Norge krymper mest i verden, fordi det ikke finnes undersøkelser med høydetap i forskjellige land. Men vi har relativt sett flest hofte- og ryggfrakturer i verden. Og alle som får brudd i ryggen vil gå ned i høyde, ifølge Fink Eriksen.

- Jeg kan ikke si noe om vi krymper mest når jeg ikke har målinger, sier professoren.

- Nerver?
Spesielt personer over femti år er i faresonen, men osteoporose finnes også hos yngre folk.

Det gikk flere år før Olaug fikk hjelpen hun trengte. Da hadde hun først prøvd vanlig legebehandling, akupunktur, kiropraktor (!) og metalltrommel. Hun fikk til og med tatt et røntgenbilde, men ingen skjønte hva som feilet henne.

- Jeg ble ikke tatt på alvor, og det var tøft. Legene trodde jeg var full av nerver. Det var ikke nervene som var problemet, men det kunne risikere å bli det av den behandlingen jeg fikk, sier hun.

Mister håpet
Da hun endelig gikk til en revmatolog, så han på røntgenbildet av henne, og slo umiddelbart fast at kalken var på vei ut av kroppen - hun hadde benskjørhet.

- Osteoporose er skummelt. Du merker ikke noe før du får et brudd. Da har det allerede gått langt. Dessuten mister du håpet, fordi det ikke er noe å gjøre med. Du kan bremse prosessen, men ikke få noe tilbake, sier Olaug.

Hun sluttet å jobbe og gikk inn i en sorgprosess. Livssituasjonen endret seg dramatisk, både fordi diagnosen var vanskelig å få, og hun mistet en jobb og kolleger hun trivdes med.

Bruker korsett
Selv var hun heldig og fikk passe på barnebarna de første årene, noe hun satte stor pris på.

Mye av høyden mistet hun de første tre årene, men hun har også gradvis blitt lavere på grunn av mindre brudd. I dag må hun bruke korsett for å holde kroppen oppe.

Fink Eriksen forteller at osteoporose er arvelig, og anbefaler en måling av benmineralene hvis man mistenker benskjørhet. Behandlingsmetodene den siste tiden, både tabletter og intravenøs behandling, har blitt betydelig mer effektive.

- Hold deg i form!
Olaug selv har følgende tips til andre som har benskjørhet:

- Det er veldig viktig å holde seg i form og ha god balanse. Da holder du deg på bena. Dessuten må man akseptere sine begrensninger, men fortsette å gjøre det man får til, sier hun, og understreker at det er viktig ikke å være alene, og ikke gå inn i seg selv.

Men det er ikke bare de som har fått diagnosen som får noen tips.

- Å gjøre noe andre får glede av er kjempeviktig. Jeg sier gjerne ja til å bake en kake for sønnen min, sier Olaug.

Les flere nyheter fra iOslo.no.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere