RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Oljefondet har 6,8 milliarder i skatteparadiser

Foto: Håkon Mosvold Larsen (Scanpix)
Sist oppdatert:
Kristin Halvorsen (SV) har syltet ned milliarder av våre pensjonspenger i de samme skatteparadisene som regjeringen lover å bekjempe.

Det viser en gjennomgang Nettavisen har gjort av investeringer gjort av Statens pensjonsfond – Utland, bedre kjent som Oljefondet.

Totalt 6,8 milliarder kroner er investert i selskaper registrert i stater som Norge definerer som skatteparadiser. Som Nettavisen skrev mandag har Oljefondet blant annet investert penger inn i Liechtensteiner Landesbank, som er i fokus etter skatteskandalen i Tyskland.

Investeringene står i sterk kontrast til Regjeringens målsetting om å bekjempe skatteparadiser.

I statsbudsjettet for 2008 står det følgende:

«Regjeringen vil fortsette det internasjonale samarbeidet om innovative finansieringsmekanismer og vil i tiden framover vektlegge arbeidet med bekjempelse av skatteparadiser og kapitalflukt».

I Stortingsproposisjon 1 om budsjettåret 2008 går de enda lenger:

«Korrupsjon tapper mange utviklingsland for beløp som er større enn bistandsoverføringene. Regjeringen vil at Norge skal lede an i den internasjonale kampen mot korrupsjon, hvitvasking av penger og kapitalflukt facilitert av såkalte skatteparadis».

Problemet med skatteparadisene er at de tilbyr investorer stor grad og diskresjon og vern fra innsyn fra andre lands myndigheter.

Naive nordmenn
Korrupsjonsjeger og tidligere Økokrim-sjef Erling Grimstad mener nordmenn generelt og norske myndigheter har et naivt forhold til virksomheten i skatteparadisene.

- Det som ikke kommer frem er at skatteparadisene skjuler midler til langt mer enn skattetrøtte nordmenn. De skjuler bestikkelser og betaling til korrupsjon. Det mest spennende i Liechtenstein er ikke skatten som er unndratt, men hvem som har betalt inn penger på hvilke hemmelige konti. Dette kan være gjemte penger fra korrupsjon, eller det kan være resultat av narkotikahandel, organisert kriminalitet, menneskesmugling og annen vinningskriminalitet, sier Grimstad til Nettavisen.

Han sier at flere skatteparadiser gir sine kunder totalt vern mot innsyn.

- I mange paradis har man en avtale om at kontoinformasjon ikke engang skal sendes til kunden. Informasjon som blir sendt ut kan bli plukket opp og overgitt politiet. Et skatteparadis er et skjulested hvor hele ideen til bank og finansvesenet i dette geografiske stedet går nettopp ut på å forhindre at nasjonalstatens skattemyndigheter skal få innsyn i kontoforholdet. Kunden skal derfor vite at kunnskap om verdiene bare er et forhold mellom banken og kunden selv, sier Grimstad.

OECD-listen
Norske myndigheter har ikke utarbeidet en egen liste over hva som kan kalles et skatteparadis.

Listen Norge baserer seg på ble utarbeidet av Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) allerede i 2000. Siden den gang har lite skjedd fra norske myndigheters side. De siste årene har imidlertid de nordiske landene begynt å samarbeide om problemstillingen gjennom Nordisk ministerråd.

- I listen på 38 jurisdiksjoner har de nordiske landene klart å få undertegnet en samarbeidsavtale med ett, Isle of Man. Men vi forhandler også med andre stater, sier Torsten Fensby, prosjektleder for Det nordiske skatteparadisproskjektet til Nettavisen.

Det betyr at Norge regner med at det finnes 37 skatteparadiser i verden, som bør bekjempes.

OCED og Norge opererer også med en verstingliste på tre stater som ikke ønsker noen form for samarbeid om innsyn. Av disse har Norge investert i to – Monaco og Liechtenstein. Det siste, Andorra, har Oljefondet holdt seg unna.

Totalt har Norge plassert 6.8 milliarder pensjonskroner i 12 av skatteparadisene på OECD-listen.

Ingen spydspiss
Likevel ser ikke regjeringen på Oljefondet som en naturlig spydspiss i kampen mot skatteparadisene, ifølge statssekretær i Finansdepartementet, Roger Schjerva (SV). Kampen for mer gjennomsiktighet bør gjøres på myndighetsnivå, mener han.

- Det er ikke beløpets størrelser som er avgjørende for oss. Det avgjørende i forhold til om vi skal trekkes ut er om selskapet er involvert i økonomisk kriminalitet. Så skal vi arbeide for at selskapene må være mer åpne. Jeg fastholder at det viktigste her vil være å gå på disse landenes regjeringer. Jeg oppfatter ikke Oljefondets investering som en legitimering av skatteparadiser, sier Schjerva.

Han mener likevel at Norges Bank aktivt bør bruke stemmeretten for å sikre at selskapene er gjennomsiktige.

- Når det gjelder mangel på gjennomsiktighet i selskapet, i tilfellet Liechtensteinische Landesbank, så er det gjennom vår eierskapsutøvelse at vi ønsker å påvirke. Da vil det være Norges Banks jobb å bruke stemmeretten på den måten. I de konkrete tilfellene, må man også ta i betraktning hvilket reelt handlingsrom selskapene har innenfor nasjonal lovgivning, sier Schjerva.

- Men Norge har ikke brukt stemmeretten sin i Liechtenstein?

- Vi har stemt i over 38.000 saker i fjor, og vi har gitt Norges Bank myndighet til å bruke stemmeretten sin. Jeg har ikke oversikt over hvorfor dette ikke har skjedd her, sier Schjerva.

Ingen sanksjoner
Han fastholder at regjeringen ønsker en debatt om investeringer i skatteparadiser, men at boikott ikke nødvendigvis er den beste løsningen.

- Dette er et dilemma som dukker opp i alt internasjonalt arbeid. Skal vi sitte ved samme bord eller skal vi legge oss på en boikottlinje. Jeg vil ikke utelukke at det vil dukke opp enkeltsaker der uttrekk kan være aktuelt. Vi ønsker en offentlig debatt om dette, sier Roger Schjerva.

Regjeringen skal i løpet av våren gå gjennom retningslinjene for Oljefondet. Dersom regjeringen følger sine egne retningslinjer om skatteparadiser, kan det slutten for pensjonskronenes opphold i øyparadiser og alpestater på verstinglista.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere