BJØRVIKA (Nettavisen): Dronning Eufemias gate i Bjørvika i Oslo, som ble åpnet for fire år siden, er en av de mest ulykkesbelastede gatene i hovedstaden. Det til tross for at gata er en av Norges dyreste, med fire kjørefelt, brede fortau, egne sykkefelt og en egen vei for trikken.
Flesteparten av ulykkene har skjedd i forbindelse med det største krysset i gata, og det er bare tre andre kryss i Oslo hvor det har skjedd flere ulykker siden 2014, opplyser Statens vegvesen til Aftenposten.
Både syklistene og bilistenes organisasjoner, går nå hardt ut mot kaoset i den nye paradegata.
- Vi mener det er gjort grove feil helt fra starten i planleggingen, og vi har fått signaler om at syklistene rett og slett ble glemt, sier generalsekretær Morgan Andersson i Syklistenes landsforbund til Nettavisen.
Les også: Oslo skal bruke 118 millioner på miljøfest
- Tenkt for mye på utseende
Totalt har det skjedd 22 ulykker i Dronning Eufemias gate, der biler, syklister, gående, busser, tungtransport og trikker krysser hverandre.
To personer er blitt hardt skad i ulykkene.
- Det ble tenkt for mye på utseende, og for lite på å få det enkelt for trafikantene. Ulykkestallene viser jo at det de har gjort ikke har vært vellykket, konstaterer fagsjef Morten Fransrud i NAF.
Fransrud peker på flere feil som er gjort, men sier en av årsakene også kan være at hele Bjørvika-området lenge har vært en byggeplass.
- Jeg har kjørt både motorsykkel, bil og syklet der, og det er ikke behagelig å være syklist. Det er for trangt, dårlig flyt og tett trafikk med mye busser. Det er litt kaotisk, og vanskelig å ha en god flyt for de forskjellige trafikantene, fordi det er et så sammensatt trafikkbilde, sier han.
Les også: Slik blir Bjørvika i fremtiden
- Bussene stopper i sykkelfelt
I gata er det blant annet anlagt flere bussholdeplasser i sykkelfeltene.
- Bussene stopper midt i sykkelfeltet, og man må sykle ut i veibanen for å komme forbi, forteller Andersson i Syklistenes landsforbund.
Han mener også at sykkelfeltene er laget for smale, og at det derfor blir konflikt mellom syklister og andre trafikanter i paradegata.
- Det er en høy belastning trafikalt. Det er veldig mange busser, tungtransport, næringstranspor og biler - og så har du syklistene. Gata er 43,5 meter bred, som er stor plass, og man ikke har greid å planlegge bedre for de gruppene som bør prioriteres, gående syklister og kollektivtransport, sier Andersson, og påpeker:
- Gata fremstår ikke i nærheten av en slik paradegate man ønsker seg.
Les også: Her gir Oslo-bilistene blaffen i det nye forbudet
Mener bilene må fjernes
Andersson mener politikerne nå er nødt til å ta store grep i gata.
- Det vi mener man må gjøre er å prioritere veldig mye hardere, og sette av areaelet til gående, syklister og kollektivtransport - og fjerne bilene og tungtransporten, sier han.
Han mener det også må lages separate sykkelfelt, atskilt fra annen trafikk.
- Det finnes alltid en løsing på dette, men det finnes ikke vilje, sier han.
- Hvem mener du har ansvaret for at det er blitt slik?
- Det er de som har hatt ansvaret for å planlegge hele prosjektet fra starten av. Det kunne sikkert vært en politisk styring, men det burde ikke være nødvendig, sier Andersson.
Les også: Sykehjemmet ble bygget for 18 år siden - nå skal det rives
- Kryss til rundkjøringer
NAF mener også at det nå må flere endringer til i Dronning Eufemias gate, og sier en rundkjøring ville være bedre enn et stort kryss.
- Det er en grunn til at man har bygd om mange kryss til rundkjøringer. Et så stort kryss som er der, er i seg selv en risiko, sier Fransrud.
En annen løsning er å flytte all kollektivtrafikken til midtrabatten i veibanen, der trikken skal gå, men ennå ikke har startet å kjøre.
- Da ville både syklende og gående gått større handlingsrom, sier han.
Han mener det også er forvirrende for bilistene at det ikke er lov å kjøre i deler av gata fra klokka 07-10 og 15-18, med unntak av buss og taxi.
Les også: Naboene raser: Her skal de åpne Oslo-bekk for 20 millioner
Norges dyreste gate
Dronning Eufemias gate åpnet for trafikk 11. mai 2014, og kostet 925 millioner kroner å bygge. Det vil si 13.000 kroner per centimeter. Den 750 meter lange, og 43,5 meter brede veistrekningen, er dermed en av Norges dyreste veier.
I forbindelse med byggingen av gata ble Bispelokket revet, noe som var sentralt i utviklingen av veien som lokalgate. Siden grunnforholdene i Bjørvika er utfordrende, er Dronning Eufemias gate egentlig konstruert som en bro. Den hviler på 1100 pæler med lengder opp til 50 meter.
Ifølge Statens vegvesen har gata rundt 1400 busser i døgnet.