Oversikten fra Oslo politidistrikt viser at antall straffbare forhold med mistenkt/siktet under 18 år økte med 32,6 prosent fra første halvdel i 2016. For Grønland politikrets var stigningen på 34,7 prosent fra første halvdel 2016 til første halvdel 2017, melder NRK.
En av dem som jobber med ungdom på Tøyen uttrykker sterk bekymring for livsvilkårene til ungdommen og tilgjengeligheten til narkotika på Tøyen.
Ser barn som selger narkotika
Mohamed Fariss sier til NRK at han ser tolv-trettenåringer i nabolaget som selger dop til jevnaldrende. Han sier han aldri har vært så bekymret som de to-tre siste årene.
141 millioner statlige og kommunale kroner er brukt på satsingen som skulle bedre levekårene på Tøyen i Oslo fra 2013 til i dag. Ny statistikk viser likevel at det fortsatt er store utfordringer når det gjelder barnefattigdom og ungdomskriminalitet, melder NRK.
- Det har gått gal vei. De mest økonomisk utsatte henger ikke med i utviklingen på Tøyen, sier seniorrådgiver Jon Epland ved Statistisk sentralbyrå til NRK.
Flere på vedvarende lavinntekt
Han har sett på andelen barn som bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt over tre år. Flere av områdene som har nytt godt av Tøyenløftet er blant de fattigste i Norge.
Mens det for eksempel bodde 60,4 prosent barn i fattige familier i Nedre Tøyen i 2010, har andelen siden den gang økt til 63,7 prosent.
Ordfører Marianne Borgen (SV) peker på at barnefattigdommen er en kompleks utfordring og mener det er galt å gi kommunen skylden for flere fattige i området.
- Dette er en mye mer kompleks problemstilling. Men jeg tenker at det er et nederlag for Norge og Regjeringen at vi har hatt et økende antall fattige barn i Norge de siste årene, sier hun til NRK.
Tøyenløftet
Da bystyret i Oslo fattet vedtak om å bygge nytt Munch-museum i BJørvika i juni 2013, ble det vedtatt å gjennomføre en rekke fysiske og sosiale tiltak for å utvikle Tøyenområdet.
Målet for Tøyenløftet var å gjøre området til "et trygt og levende sted både å bo og besøke" samt å "bedre levekårene til innbyggere i området".
(Kilde: Oslo kommune)
Slo alarm i oktober
I oktober ble det slått alarm om fattigdom i området i en stedsanalyse gjennomført på oppdrag fra kommunen.
- Det mest alvorlige er at 60 prosent av barna vokser opp i fattigdom. Ingen andre steder i Norge er i nærheten, sa forsker Ingar Brattbakk fra Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus til Aftenposten. Brattbakk har ledet arbeidet med rapporten.
Han sa videre det er krevende at Grønlands uteområder kjemper med rusmisbrukere og psykisk ustabile mennesker.
Forskeren pekte videre på skoleresultater i området som er blant de svakeste i Oslo. Andelen med lavere enn 3,5 i snittkarakter er særlig høy på Grønland, Nedre Tøyen og Enerhaugen.
Få steder har høyere andel nyankomne migranter fra Asia, Afrika og Sør-Amerika, noe som gir store integreringsutfordringer, ifølge analysen. Andelen med lavt utdannede, arbeidsledige og trangbodde er blant de høyeste i hovedstaden.
Gulati: - Resultat av innvandringen
- Dette er et resultat av innvandringen, sier stortingsrepresentant og medlem av justiskomiteen Himanshu Gulati (Frp) til Nettavisen.
- Både staten og kommunene har et ansvar for å satse mer på integreringen, selv om mye er gjort. Men vi kommer ikke bort i fra at dette henger sammen med og er et resultat av innvandringen til Norge, sier Gulati.
Gulati sier en stor del av barnefattigdommen i Norge er knyttet til innvandring. Han viser også til at SSB i 2015 regnet ut at ulikheten i Norge går ned om man ser bort fra innvandringen.
- Områdene det vises til er områder med høy andel nyankomne migranter fra Asia, Afrika og Sør-Amerika, noe som gir store integreringsutfordringer. Dette ser vi tydelig når det kommer til barnefattigdom, kriminalitet og en del andre utfordringer. Dette er en sannhet ingen kan benekte, sier Gulati.
