*Nettavisen* Nyheter.

Ottar er operert ni ganger

Foto: Torgrim Rath Olsen (Nordlys)

Og nå er 63-åringen klar for sin neste operasjon.

17.10.12 15:59

Slik begynner dagen for Ottar Sørli: I badekaret. Han må varme opp kroppen. Varme opp leddene. Så er han klar til dyst. Kjøpmannen i Tromsø har vært gjennom ni operasjoner. Så langt. I skuldrene. I ryggen. Et kne. En ankel. For to år siden falt han om med hjertesvikt.

Les saken i Nordlys.no

Utad har han gjennom mange år framstått som en aktiv og dynamisk eier og sjef på Tromsø Kjøkkensenter. Privat har hele hans voksne liv vært en tøff kamp mot leddgikten.

En kamp mot invaliditet. Mot et liv i rullestol.

– Man må aldri gi opp. Jeg bruker å si til meg selv om morgenen: Ottar, dette er den fineste dagen i ditt liv.

Han viser oss inn i sitt koselige hjem i Tromsø. Nede i strandlinjen ved Lunheim. Med Tromsøysundet som nærmeste nabo. En fantastisk utsikt over mot byen.

Voldsomme smerter

For mange er han et kjent ansikt. I alle fall blant de som har vært på utkikk etter nytt kjøkken. Han og kona Åshild har bygget opp firmaet. Kjøkkensenteret og Billikjøkken. De har lyktes godt. Få kjenner historien bak: For vel 30 år siden smalt det i kroppen hans; som han selv uttrykker det. Voldsomme smerter i anklene. Diagnosen var psoriasis leddgikt. En tøff dom. Forespeilet et liv i rullestol. Som uføretrygdet. Delvis invalid. Ottar befant seg i grøfta, både psykisk og fysisk.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: (Torgrim Rath Olsen, Nordlys)

Lefser og kaffe settes på bordet. Ved hans side sitter kona Åshild (62). Han hadde ikke klart dette uten henne. Til våren har de vært gift i 46 år. Veggene i stua er full av minner om et fruktbart samliv. Tre barn. Flere barnebarn.

- Jeg synes det er helt utrolig at hun har holdt ut med meg i alle disse årene. Hverdagene har ikke alltid vært like muntre som i dag, forteller Ottar - og ser på kona.

De var bare 17 år gamle da de gikk til alters, hjemme i Lyngen. Så unge at de måtte ha spesialtillatelse av prest og øvrighet. Ottar er født og oppvokst i Koppangen, en liten bygd litt nord for Lyngseidet. Gravemaskiner var hans yrkesvei. Med utdanning var det heller skralt. CV-en ville fått plass på en sigarettpapir.

- Jeg bruker å si at min grunnskole bestod av fem års skole og tre års slåssing, forteller Ottar Sørli og ler.

Men akkurat da, tidlig på 1980-tallet på Lyngseidet, så livet bra ut.

- Jeg hadde vært heldig og fått meg jobb som anleggsmaskinkjører i Lyngen kommune. Livet var herlig. Jeg trente fotball, var i god fysisk form.

Psoriasis leddgikt

Så smalt det på jobb. Han fikk voldsomme smerter i høyrefoten. I ankelen. Trodde først at han har trådt over på fotballtrening, eller at foten hadde dovnet bort i førerhuset på gravemaskinen.

- Men da jeg kom hjem, så kona straks at dette ikke var et vanlig overtråkk.

Han oppsøkte lege, som tappet ut væske av foten og sendte det til sykehuset for analyse. Før han fikk prøvesvaret, smalt det i den andre foten. Akkurat likedan. Han kunne ikke gå lenger. Han ble sendt til sykehuset i Tromsø. På båre. Der konstaterte de betennelse i blodet. Diagnosen kom: Psoriasis leddgikt. En form for psoriasis som ikke ender i store hudutslett, men som går inn i leddene. Han fikk også en form for «dom» av legene. Ingen hyggelig sådan.

- Legen sa til meg; du kom inn på en båre og du vil dra herfra i rullestol. Der blir du nok resten av din tid.

- Det må ha vært tøft?

- Ja, som ung mann med familie, tre barn, hus og hjem, var dette veldig tøft. Ungene var vante til at pappa kjørte dem på trening. Plutselig var ikke faren deres til noen hjelp. De prøvde andre muligheter også. Helbredere. Fordi man prøver alt, i en slik situasjon.

Ottar satt hjemme i Lyngen. I rullestol på de dårlige dagene. Livet var snudd opp ned. Slik følte han det. Økonomien skrantet, selv om kona hadde fått jobb på sykehjemmet og i tillegg vasket på helsestasjonen på kveldstid.

- Da vi ikke klarte å betale en regning, ba vi sosialkontoret om et lån. Jeg fikk beskjed om at jeg først måtte selge en gammel tresnekke, som stod i hagen som et oppussingsprosjekt, og få den 15-16 år gamle sønnen vår i jobb. Så skulle vi få lån. Ingen ville kjøpe den gamle tresnekka. Han fikk ikke lån. Kona Åshild tok tak i situasjonen. Bokstavelig talt. Fikk ham til å trene. Tok ham på ryggen sin, slepte han over stuegulvet, slik at han måtte flytte på beina. En behandlingsreise til Jugoslavia hadde også god effekt. Ottar nektet også å sitte virkeløs hjemme. Kremmersjela presset på og ville ut.

- Jeg hadde et humør for arbeid, som han selv sier det. Begynte å selge armbåndsur gjennom soveromsvinduet. Fra rullestolen. Så utviklet de det videre til videoutleie. Kanskje ikke helt musikalsk i forhold til regler om trygdeutbetalinger. NAV og sosialkontoret fulgte da også våkent med, ifølge Ottar Sørli. Så kom han i kontakt med kjøkkenbransjen i Tromsø. Begynte å selge kjøkken på frilans i Lyngen. Da ga NAV klar beskjed. Han kunne ikke jobbe og samtidig få trygd. Han måtte gjøre et valg. Han sa fra seg trygden og valgte kjøkkenveien. De kjøpte opp kjøkkensenteret i Tromsø, og flyttet til byen. Neste år har de 25 års jubileum for firmaet, som har ti ansatte.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: (Torgrim Rath Olsen, Nordlys)

Ni operasjoner
Ottar kom seg opp fra rullestolen. Men leddsykdommen har sin pris. Han er blitt svært godt kjent på sykehuset. Har vært gjennom hele ni operasjoner disse årene. I betente ledd. To operasjoner i høyre skulder, for betennelse i sene og ledd. En operasjon i venstre skulder. To operasjoner i ryggen, der legene stivet av ryggvirvler. To operasjoner i høyre ankel, der bein ble meislet av for å gjøre plass for senene. En operasjon i høyre kne.

Nå ligger det an til ett tiende inngrep. Planen er å sette inn en protese i høyre skulderledd. Han skal inn til utredning i desember. Som ikke det er nok; for to år siden falt han om på jobben. Pang. Hjertetrøbbel. Akutt operasjon på sykehuset. Bare timer fra den visse død. Fire blodårer var potte tette. De ble skiftet ut. Han er svært kritisk til sin fastlege den gang, som han mener ga ham feil diagnose og helt gale medisiner i halvannet år.

- Han mente jeg hadde brokkbetennelse, så viste det seg at jeg hadde trøbbel med blodårene til hjertet.

Det første han gjorde da han kom ut av sykehuset, var å skifte fastlege. Idag føler han seg trygg på at hjertet er i orden. Men leddgikten må han leve med. Noen dager er dårlige, andre er gode. Han varmer opp kroppen med et varmt bad om morgenen. En havtime i boblebad er helsebot. Det er nødvendig. Derfor har han boblebad både hjemme, på jobb og i fritidshuset i Lyngen.

- Det har hendt at jeg har måtte gå i karet på jobb, på dårlige dager, forteller han.

Kroppen trenger en god start. Det kan gå et par timer før han kan bevege seg ordentlig. Derfor er det sjeldent at han avtaler jobbmøter før kl. 12 om dagene.

- Hadde jeg ikke hatt mitt eget firma, og i stor grad kunne styrt dagene mine selv, så ville jeg vært uføretrygdet i dag. Eller lenket til rullestolen, mener han.

Sterk psyke og vilje ligger bak. Kona Åshild er klar i sin beskrivelse av mannen:

- Han er sta, det skal jeg bare si deg. Han skal. Selv mener Ottar at det handler om å stå på. Ikke bare la systemet styre deg inn i uførhet. Det er også hans råd til andre som opplever alvorlig sykdom.

- Folk må ikke gi opp.

Les flere saker i Nordlys

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.