RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Politienken snakker ut etter dødsranet

Sist oppdatert:
Politienken Aslaug Klungeland snakker for første gang ut om den vonde tiden etter Nokas-ranet, om drapet på ektemannen og håpet om å treffe ham igjen.

Politimannen Arne Klungeland ble skutt ned og drept av de brutale ranerne om morgenen 5. april i fjor. En rekke personer er siktet for dødsranet, men fremdeles er tre personer på frifot.

I et intervju med Lund & Heskestad menighetsblad snakker Aslaug Klungland for første gang ut om følelsen hun har sittet inne med etter at mannen hennes, politimannen Arne Sigve Klungland ble skutt og drept under Nokas-ranet i Stavanger 5. april 2004.

Vonde følelser
Politienken snakker ut om de vonde følelsene etter drapet, om sorgen, men også håpet om å få møte ektemannen Arne igjen. Hun mener drapet var et resultat av menneskers vondskap - likevel er enken villig til å tilgi drapsmannen.

TV 2 Nettavisen har fått tillatelse til å gjengi intervjuet fra Lund & Heskestad menighetsblad i sin helhet:

Håp og tilgivelse

Tilgivelse står sentralt i vår kristne tro. Det er sannsynligvis lettere å bli tilgitt av andre enn selv å tilgi. Aslaug Klungland fikk føle denne problemstillingen hardere enn de fleste da hennes mann, Arne Sigve Klungland, ble skutt og drept ved Nokas-ranet i Stavanger mandag 5. april 2004.

Drapet på Klungland og ranet av Nokas fikk en voldsom pressedekning. Begravelsen ble overført på fjernsynet, og for svært mange ble denne en sterk opplevelse. I selve begravelsen i Stavanger domkirke og i minnestunden etterpå stod familie, venner, kolleger og andre fram og fortalte om troen som ga dem håpet om å få se Arne igjen. Stunden bar ikke preg av bitterhet eller hat mot de som hadde utført drapet og ranet, men takknemlighet, håp og tilgivelse.

Aslaug Klungland forteller her litt om sin tro til menighetsbladet.

- Hva har din tro betydd for deg gjennom det som skjedde 5. april og tida etterpå?

Jeg vet ikke hvordan det hadde vært hvis jeg ikke trodde, men jeg er sikker på at troen har fått meg gjennom kaoset. En uke før den tragiske dagen var jeg på kvinneweekend. Det kom da et budskap om at Gud hadde kontrollen. Dette tok jeg til meg fordi jeg relaterte det til en bekymring som jeg bar på. I ettertid tror jeg at jeg på en måte ble forberedt å det som skulle skje og fikk styrke til å klare det som skjedde.

Palmesøndag var hele familien samlet hjemme og vi hadde det veldig fint sammen. Så kom mandagen og alt kaoset. Noe av det første jeg tenkte på var at Gud hadde kontrollen. Jeg klamret meg til dette og dette ga meg trygghet. Det er mange ting jeg ikke har svar på, men jeg stoler på at Gud har andre tanker enn våre. Jeg har derfor aldri følt at jeg har grunn for å anklage Gud for det som skjedde. I uka etterpå ble jeg minnet av en venninne om budskapet på weekenden og det var godt å bli minnet å dette.

Jeg tror ikke Gud på noen måte ville at Arne skulle bli skutt. Det var et resultat av menneskers vondskap. Etterpå har jeg blitt styrket av andres forbønn g omsorg. Vår feles kristne tro og felleskap har vært en svært god opplevelse i denne tida.

- Har du noen gang vært fylt av hat overfor drapsmannen?

Jeg har heldigvis ikke følt et følelsesmessig hat. Jeg har heller ikke lyst til å fylle hjertet mitt med hat. Hat ødelegger bare oss selv og jeg har heldigvis sluppet å kjempe mot det. Hatet hjelper heller ikke gjerningsmennene. Jeg er også glad for at barna heller ikke er fylt med hat.

- Er du og dine nærmeste villig til å tilgi drapsmannen og i tilfelle hvordan er dette mulig?

Jeg har selv fått lov til å ta imot tilgivelse fra Gud og andre mennesker. Jeg har tilgitt Arne, og Arne har tilgitt meg når vi har gjort noe vondt mot hverandre. Derfor må også jeg være villig til å tilgi andre.

Bønnen ”Fader forlat oss vår skyld som vi og forlater våre skyldnere” har fått større og større betydning for meg. Jeg vet ikke hvordan jeg vil reagere hvis den dagen kommer da jeg får vite hvem drapsmannen er. Jeg ser i grunnen ikke på han som skjøt som drapsmannen, men mer på hele gjengen som var med. Men jeg ville gjerne møtt gjerningsmennene ansikt til ansikt.

- Hvilke tanker har du om drapsmannen og hans nærmeste?

Jeg har tenkt mye på familiene. Jeg tror faktisk at familien til gjerningsmennene kanskje kan ha det verre enn oss. Vi har selv bare blitt møtt med av omsorg og vennlighet. De har sannsynligvis enda mer behov for omsorg. Det må være forferdelig for de foreldre, søsken, besteforeldre og andre som uskyldig har kommet midt oppi det.

- Har du andre tanker om døden og livet etter det som skjedde?

Døden kom plutselig veldig nært på oss. Arne stod opp, spiste, pusset tennene og gikk på jobb. Plutselig var han i evigheten. Livet er uforutsigbart.

Jeg er av natur slik at jeg ikke kan bære på noe uten å si ifra. Jeg føler derfor at vi ikke har noe uoppgjort. Jeg er takknemlig for at jeg fortsatt kan glede meg over små ting i livet på tross av savnet.

- Hva har gjort sterkest inntrykk på deg i tida etterpå?

Det må være menneskers omsorg. Jeg har bare møtt godhet. Jeg har aldri følt at mennesker har veket fra meg og jeg føler virkelig Guds omsorg. Jeg møter Gud gjennom menneskers omsorg. Det er veldig sterkt når helt ukjente mennesker sender brev og CD-er til meg.

- Påsken er den viktigste høytiden for oss kristne. Har den fått et annet innhold for deg etter det som skjedde?

Påsken har alltid vært en viktig høytid for oss. Det er på grunn av det som skjedde i påsken at vi fikk del i oppstandelsen. Jeg vet ikke hvordan denne påsken blir. Jeg er på en måte redd for det som skjedde med Arne i fjor påske skal blende for den riktige påsken.

- Hva betyr håpet for din kristne tro?

Arne er trygg nå og jeg har håp om å få treffe ham igjen. For de som ikke har en kristen tro må døden være definitiv. Arne har det godt nå og han føler ikke noe savn slik som oss. Håpet om at jeg en gang skal treffe Arne igjen betyr svært mye for meg.

- Har du noen bibelord som har fått stor betydning for deg som du ønsker å dele med våre lesere?

I salme 91.4 står det: ”Han dekker deg med sine fjær, under hans vinger finner du ly. Hans trofasthet er skjold og vern.”. Dette verset har fått en ny betydning for meg. Vi skjermes for hat, bitterhet og det som er vondt. Hans trofasthet er skjold og vern.

Det er også noen vers i Filliperne 4. 6-7 som alltid har betydd mye for meg: ”Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har å be om fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.” Disse versene er ofte vanskelige å leve opp til. Men selv om vi er bekymret tilbyr Gud oss sin fred.

Kilde: Lund & Heskestad menighetsblad

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere