Gå til sidens hovedinnhold

Professor mener vi bør revurdere BMI-skalaen: - Kan være stigmatiserende å klassifisere normale som «overvektige»

Syv av ti nordmenn er overvektige:

Tilbakemeldingen fra en av Norges fremste fedmeeksperter, Jøran Hjelmesæth, er imidlertid klar: - En svært dårlig idé.

I 30 år har tallene for overvekt og fedme pekt i samme retning: Oppover. Nordmenn beveger seg mindre og veier mer, og vi ser ingen tegn på at trenden er på vei til å snu.

Nå viser Helseundersøkeslen i Nord-Trøndelag (HUNT) at mellom 60 og 70 prosent av nordmenn er overvektige, skriver NRK. Tallene er i samsvar med en rekke andre undersøkelser, blant annet forårets rapport fra Folkehelseinstituttet som viste at normalvektige i Norge nå er i mindretall.

I henhold til BMI-skalaen er man overvektig hvis man ligger mellom 25 og 30, mens en BMI på over 30 betegnes som fedme.

- Utfordrer normalitetsbegrepet

Overfor NRK lufter HUNT-leder Steinar Krokstad forslaget om å endre BMI-skalaen for å tilpasse oss utviklingen i samfunnet, altså at det er blitt vanligere å være overvektig enn normalvektig.

- Bakgrunnen for BMI-inndelingen er jo å kunne klassifisere folk etter hvilken risiko man har for sykdom. Nå er det en del studier som viser at det å ha en BMI mellom 25 og 30, altså det vi klassifiserer som overvektig, ikke har noen store helsemessige konsekvenser. Det vanligste er altså å være overvektig, og når vi nå vet at det ikke har store helsekonsekvenser, så utfordrer det normalitetsbegrepet, sier Krokstad til Nettavisen.

- Men pilene peker jo oppover, og har gjort det i minst 30 år. I all den tid målet er å få ned antall nordmenn med overvekt og fedme, vil ikke det å normalisere overvekt kunne ha motsatt effekt?

- Jo, det å kalle overvektige for normalvektige kan føre til at folk blir mindre motivert for å holde vekten og vi kan risikere en ytterligere økning av fedme, innrømmer Krokstad.

LES MER: Flertallet av voksne nordmenn veier for mye

Professoren mener altså at det finnes gode argumenter for å beholde BMI-skalaen slik den er i dag, men åpner for diskusjon.

- Det kan være stigmatiserende å klassifisere normale som «overvektige». Befolkningen har endret seg, og synet på det som er normalt har endret seg. En person med en BMI på 26 eller 27, blir av mange i dag sett på som «normal», eller kanskje til og med slank.

- En kjempedårlig idé

Jøran Hjelmesæth, professor ved Universitet i Oslo og leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, er svært kritisk til å skulle endre BMI-skalaen for å tilpasse utviklingen i samfunnet.

- Det er en kjempedårlig idé. Overvekt og fedme er en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer, kreftsykdommer og tidlig død. Vi kan ikke løpe fra risikoen ved å omdefinere skalaen. Det blir som å lukke øynene for den farlige utviklingen vi ser i samfunnet i dag, og det mener jeg er svært uklokt, sier Hjelmesæth.

LES OGSÅ: Fedmeekspert: - Jeg er hundre prosent trygg på at lettbrus ikke er farlig

Professoren sammenligner en endring i BMI-skalaen med å endre blodtrykkskalaen.

- La oss si at 90 prosent av nordmenn hadde høyt blodtrykk, altså at det var normalen. Da kunne vi ikke bare endret blodtrykkskalaen og sagt at høyt blodtrykk ikke lenger er høyt blodtrykk.

Selv om risikofaktorene tilknyttet overvekt er relativt lave, mener Hjelmesæth at man skal ta de på alvor.

- Overvekt, altså BMI mellom 25 og 29,9, gir en lett til moderat risiko for hjerte- og karsykdom og tidlig død, samt fedme senere i livet. Vi skal ikke overdrive risikofaktorene, men likevel anerkjenne at de er der.

- Politikerene må forstå alvoret

Hjelmesæth, som av mange anses som en av Norges fremste eksperter på fedme og er medlem av Nasjonalt råd for ernæring, har lenge vært tydelig på hva han mener er løsningen på fedmeepidemien.

- Nå må beslutningstakerne, inkludert politikerne, forstå hvor alvorlig situasjonen er og iverksette tiltak som gjør det lettere for den jevne nordmann å ta sunne valg. Det må bli dyrere å kjøpe usunn og kaloririk mat, og billigere å kjøpe sunn mat. Det må bli dyrere å bruke bilen og man må belønne de som sykler og går til jobb, sier Hjelmesæth.

Kun én av tre nordmenn innfrir Helsedirektoratets anbefaling når det gjelder fysisk aktivitet.

LES MER: Stillesitting gir økt dødelighet - men én ting kan fullstendig eliminere helserisikoen

Anbefalingen ligger 150 minutter moderat aktivitet per uke, altså rett over 20 minutter daglig, eller 75 minutter med høy intensitet. For å oppnå ytterligere helsegevinster bør voksne og eldre ha 300 minutter med moderat fysisk aktivitet i uken, eller inntil 150 minutter med høy intensitet.

- Det er ikke overraskende i det hele tatt. Samfunnet er ikke lagt til rette for fysisk aktivitet. De aller fleste sitter stille i løpet av arbeidsdagen, og hva gjør vi når vi kommer hjem? Lager middag, ordner med barna og avslutter dagen i sofaen med mobilen og TV-serier på nett.

- Men rett over 20 minutter moderat aktivitet om dagen fremstår som relativt lite, bør det ikke være mulig å gjennomføre for de aller fleste?

- Det kan du si, men det er ikke så enkelt som å si at nordmenn er late og mangler viljestyrke. Vi kan ikke bare si «nå må folk skjerpe seg. Gå i 20 minutter og spis mindre», vi må se balansert på det. Det er altfor lett å ta feil valg i Norge i dag. Det lukter godt, smaker godt og koster så lite, og hvis du da har de arvelige belastningene som gjør at du reagerer på dette, så er det altfor lett å ta feil valg, sier Hjelmesæth, og avslutter:

- Jeg er optimistisk med tanke på fremtiden, til tross for at tallene lenge har pekt i feil retning. Men min optimisme er knyttet til et håp om at beslutningstakerne tar til fornuft og forstår at vi må hjelpe nordmenn til å ta de riktige valgene.

Les også

Professor kommer med én klar oppfordring for å snu fedmeutviklingen

Reklame

Nå kan du chatte med United-legender før storkamper

Kommentarer til denne saken