Mandag ble Justiskomiteen på Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, enige om å innstille på ny passlov.

Formålet er å hindre rekruttering av fremmedkrigere i å reise til konfliktområder ved å frata dem reisedokumenter som pass og nasjonalt ID-kort.

Dette skal være i tilfeller hvor det er mistanke om at noen skal til konfliktområder.

Justisdepartementet sendte forslaget ut på høring i fjor høst.

- Når det er flertall i Justiskomiteen blir det etter alle solemerker flertall på Stortinget. Denne loven vil tre i kraft så fort det lar seg gjøre, sier stortingsrepresentant fra Høyre, og medlem av Justiskomiteen, Peter Frølich til Nettavisen.

- Gjør det lettere for politiet

- Dette er en del av regjeringens offensiv mot norske statsborgere som reiser utenlands for å delta i væpnet konflikt for Islamsk Stat (IS). Vi har gjort det straffbart å delta i grupper som IS. Målet nå er å stanse enda flere IS-sympatisører fra å reise både ut og inn av Norge. Vi gjør det blant annet det lettere for politiet å frata dem passene.

Regjeringen vil at det skal bli enklere å frata pass, og vanskeligere å utstede pass til personer der politiet har grunn til å tro at formålet med reisen er å begå terror eller delta i militær væpnet konflikt i utlandet.

Med en enstemmig innstilling blir forslaget etter alt å dømme en realitet, skrev NTB før jul.

Seks terrordommer

I juni i fjor ble norsksomaliske Djibril Abdi Bashir i Høyesterett dømt til fengsel i fire år og tre måneder for terrorvirksomhet. De norskalbanske brødrene Valon og Visar Avdyli ble dømt til henholdsvis fire år og seks måneder, og syv måneders fengsel i Høyesterett.

I 2015 ble norsk-pakistanske Ishaq Ahmed dømt til åtte års fengsel for terrorvirksomhet i Oslo tingrett. Denne dommen er rettskraftig.

I august i fjor ble Fredrikstad-mannen Hasan Ahmed og Adam Idrisovich Magomadov, som er russisk statsborger, dømt til seks og syv og et halvt års fengsel. Dommen mot disse er ikke rettskraftig og i disse dager pågår ankesaken i Borgarting lagmannsrett.

I september i fjor måtte en av Norges mest kjente islamister Ubaydullah Hussain møte i retten tiltalt for terrorvirksomhet, sammen med en etnisk norsk mann. Dom i den saken var ventet å komme mandag 7. mars, men er utsatt til slutten av måneden.

- Skeptisk til lovendringen

Leder for forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius Oscar Dietrichson, er skeptisk til den nye loven.

- Realiteten i dette er at politiet nå kan begrense borgernes bevegelsesfrihet i de situasjoner politiet tror at borgeren skal begå en gitt ugjerning. Det er et lovforslag vi er skeptisk til. Lovendringen er et tegn på at rettsstaten er under press, sier han til Nettavisen.

- Det som har vært et kjennetegn ved rettsstaten frem til nå, er at statens forfølgelse av begåtte ugjerninger, har vært på bakgrunn av bevis på begåtte handlinger. Nå er ikke det lenger selvsagt.

- Vi går nå dessverre mer i retning av å forfølge mistenkte personer ikke på bakgrunn av hva de har gjort, men ut fra en prognose, ut fra en antagelse, om at de i fremtiden en gang vil gjøre noe galt. Det er en utvikling vi er kritisk til.

Frølich mener en skjerpelse av loven er helt nødvendig for å unngå at flere rekrutteres som fremmedkrigere.

- Å delta i krig for IS er et fundamentalt brudd på samfunnskontrakten. Vi gir politiet og Politiets sikkerhetstjeneste verktøyene som trengs for å stanse dem, og stille dem til ansvar.

Populære videoer: