*Nettavisen* Nyheter.

Riksadvokaten ukjent med møtet

TV 2 Nettavisen har konfrontert Riksadvokaten med opplysningene om det hemmelige arbeidsmøtet der førstestatsadvokat Lasse Qvigstads rolle i Krekar-saken ble diskutert. Her er Riksadvokatens svar.

Vi redegjorde for vår befatning med utleveringsbegjæringen fra Jordan i en pressemelding av 14. februar 2003.

P r e s s e m e l d i n g

MULLAH KREKAR – UTLEVERINGSBEGJÆRING FRA JORDAN

1.Riksadvokaten mottok i går kveld et brev fra Justisdepartementet vedlagt en rettsanmodning fra Jordan vedr. Krekar. Grunnlaget for rettsanmodningen er angivelige narkotikaforbrytelser.

2.Riksadvokaten sender, i tråd med vanlig praksis, rettsanmodningen videre til statsadvokaten i Oslo som vil ekspedere den videre til politimesteren i Oslo til ordinær behandling.

3.Rettsanmodningen har mangler, bl.a. av formell karakter. Riksadvokaten har tatt dette opp med Justisdepartementet som vil kontakte jordanske myndigheter for om mulig å få ytterligere opplysninger. Departementet vil også kontakte nederlandske myndigheter for å få nærmere opplysninger om behandlingen av den rettsanmodning som etter det en forstår er behandlet i Nederland.

4.Riksadvokaten kan ikke gi ytterligere kommentarer i saken nå.

Oslo 14. januar 2003

Tor-Aksel Busch”

Riksadvokaten har senere foretatt noen ekspedisjoner i utleveringssaken, men ennå ikke gitt noen tilrådning til departementet mht. om vilkårene for utlevering antas å være til stede eller ikke. Det er grunn til å understreke at det i henhold til norsk lovgivning er Justisdepartementet som skal ta stilling til utlevering skal finne sted. Påtalemyndigheten har ikke denne myndigheten.

Vi har ved Riksadvokatembetet ikke hatt noen kontakt med jordanske myndigheter i anledning saken. Men vi har, som det fremgår av pressemeldingen, anmodet Justisdepartementet om å kontakte jordanske myndigheter for om mulig å få ytterligere opplysninger.

Riksadvokaten har nå ingen oppfatning av om siktelsen er ”korrekt eller ukorrekt”. Hvordan påtalemyndigheten vurderer utleveringsbegjæringen, herunder det materiale som har kommet fra jordanske myndigheter, vil vi gi uttrykk for over Justisdepartementet når saken oversendes herfra. Dette er i tråd med vanlig praksis.

Vi forventer å motta saken fra underordnet påtalemyndighet relativt snart.

Etterforskings- og påtaleansvaret
Riksadvokaten besluttet 25. februar 2003 at det skulle settes i verk etterforsking mot personer som kan ha tilknytning til Ansar-al-Islam og som befinner seg her i landet. Formål var å bringe på det rene om straffbarhetsvilkårene i straffeloven §§ 147a eller 147b [bestemmelsene om terror og terrorfinansiering] var oppfylt. Bakgrunnen for beslutningen var særlig at Sanksjonskomitén i FN dagen før traff vedtak om at Ansar-al-Islam skulle føres opp på komiteens liste over organisasjoner mv. med tilknytning til Al-Qaida. Vedtaket trådte i kraft straks. Et slikt vedtak har direkte rettsvirkninger for Norge, jf. lov av 7. juni 1968 nr. 4 (om gjennomføring av bindende vedtak i FN) og en senere forskrift.

Dette medførte at påtalemyndigheten måtte undersøke – gjennom etterforsking – om det befinner seg personer i Norge som har tilknytning til denne organisasjonen og som kan ha overtrådt straffeloven §§ 147a eller 147b om terrorisme eller andre alvorlige forbrytelser i utlandet. Norsk politi og påtalemyndighet har plikt til å søke å motvirke at Norge blir et fristed (”safe haven”) for mulige terrorister.

Videre måtte påtalemyndigheten i denne situasjonen vurdere mulige straffeprosessuelle tiltak, jf. særlig straffeprosessloven § 202d om båndlegging av midler som tilhører personer eller grupper som med skjellig grunn kan mistenkes for overtredelse av straffeloven §§ 147a eller 147b.

Forut for denne beslutningen ble det avholdt et møte hos Riksadvokaten hvor alle involverte i politiet og påtalemyndigheten var til stede. Møtet ble avholdt 24. februar 2003. På møtet ble den situasjon som var oppstått i og med Sanksjonskomiteens vedtak drøftet. Også hvem som nå burde ha etterforskingsansvaret ble diskutert.

Etterforskingen ble, slik deltakerne var enige om under møtet, organisert med en etterforskingsgruppe utpekt i fellesskap av sjefen for Økokrim og sjefen for Politiets Sikkerhetstjeneste.

Riksadvokaten gav etterforskingsordre dagen etter og la da påtaleansvaret til sjefen for Økokrim eller den statsadvokat ved enheten han bestemmer. Det ble særlig lagt vekt på at åpen etterforsking av mulige overtredelser av straffeloven §§ 147a eller 147b som hovedregel ikke skal foretas av PST, men av det ordinære politiet, jf. politiloven § 17b nr. 5 annet punktum. Videre ville finansiell etterforsking åpenbart være et fremtredende element i det arbeid som skulle gjøres. I slike saker har Økokrim særlig kompetanse. Det var derfor naturlig at påtaleansvaret ble lagt der. Riksadvokaten hadde for øvrig allerede sommeren 2002 sluttet seg til at Økokrim på eget initiativ ville kunne åpne etterforsking i saker om finansiering av terrorisme.

På det samme møtet hos Riksadvokaten – mandag 24. februar 2003 – gav vi herfra en orientering om vår forståelse av straffeloven § 104a.

Ingen herfra var på møte i Justisdepartementet fredag 21. februar om kvelden. På bakgrunn av deres henvendelse har vi dag tatt kontakt med Einar Høgetveit. Han opplyser at han overhodet ikke har tatt del i noen diskusjoner i Justisdepartementet om hvem som skulle etterforske Krekar-saken, eller ha påtaleansvaret for denne saken. Denne problemstillingen ble først reist overfor ham på møtet hos Riksadvokaten mandag 24. februar 2003, og da av oss. Vi har således ingen grunn til å tro at spørsmål om etterforskings- eller påtaleansvar har blitt ”diskutert uten at Riksadvokaten/statsadvokaten var til stede”.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.