RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Risikopreget fiskeforvaltning

Regjeringens forvaltning av norske fiskeressurser balanserer på grensen av det forsvarlige, viser en fersk undersøkelse.

En undersøkelse Riksrevisjonen har gjennomført etter oppdrag fra Stortinget, viser at alle de seks undersøkte bestandene er utsatt for et fiske som ligger «nær eller over det biologisk anbefalte maksimaluttak».

Undersøkelsen viser at bestandene av norsk-arktisk torsk og hyse har hatt perioder hvor gytebestanden er blitt betydelig redusert flere år på rad. Det kan tyde på at uttaket har overskredet et langsiktig bærekraftig nivå for disse to bestandene.

For bestandene av sei, makrell, sild og lodde er bildet mer stabilt.

Konflikt Storting-regjering
Det har vært en omfattende kontakt mellom Riksrevisjonen og Fiskeridepartementet mens undersøkelsen har pågått. Dermed er det klarlagt at departementet tolker uttrykket bærekraftig forvaltning annerledes enn næringskomiteen i Stortinget.

Fiskeridepartementet hevder at det i henhold til Brundtland-kommisjonens definisjon har tolket de økologiske, økonomiske og sosiale sider av bærekraftbegrepet i sammenheng.

Næringskomiteen i Stortinget legger derimot en ren biologisk fortolkning av bærekraftbegrepet til grunn. Slik oppfatter også departementet situasjonen, men påpeker overfor Riksrevisjonen at dersom en ensidig skulle ivareta biologisk bærekraft, ville dette kunne innebære at enkelte fiskerier måtte stenges i en periode med fare for at deler av næringen ville forsvinne i mellomtiden.

Færre fartøy - økt kapasitet
Regjeringens mål har i flere år vært «å redusere den totale fangstkapasitet for å få en bedre struktur og kapasitetstilpasning i fiskeflåten».

Undersøkelsen viser imidlertid at det gjennom 1990-tallet fram til 2002 har vært en kapasitetsøkning på hele 72 prosent. Samtidig er det blitt færre, men større fartøy både i kystfiskeflåten og i havfiskeflåten.

Riksrevisjonen bemerker tørt at det ut fra dette er grunn til å sette spørsmålstegn ved virkemidlenes effektivitet i forhold til målet om å redusere kapasiteten.

I 2002 tok havfiskeflåten hele 77 prosent av den samlede fangsten.

Stor næring
Riksrevisjonen har i sin omfattende analyse tatt utgangspunkt både i FNs Havrettskonvensjon av 1982 og i fiskerienes betydning for norsk økonomi.

I dag er fiskerinæringen Norges nest største eksportnæring etter olje og gass. Fiskeripolitikken er lagt om fra å administrere store støtteordninger som rundt 1980 var oppe i over 3 milliarder kroner årlig til å fokusere direkte på lønnsomhet.

I 2002 fikk næringen en støtte på 90 millioner kroner.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere