RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Sendte Andreas hjem – med 3. gradsforbrenning

Foto: Tor Øysten Offengård (montasje).
Sist oppdatert:
- Etter 10 dager skrek jeg i gangen på sykehuset etter hjelp, forteller Andreas' mor frustrert.

For ett halvt år siden opplevde lille Andreas (23 md.) og hans familie et sant mareritt.

- Jeg var på toalettet bak sakristiet i kirken med min eldste sønn på 17. mai, da mannen min Tor Øystein sprang inn med en forbrent Andreas i armene, forteller mor til Andreas, Bente Leer Offengård.

Andreas hadde da lekt under en av benkene i kirken, og brent hånden på et glovarmt rør.

Familien ringte 113, og en ambulanse fraktet Andreas til Sørlandet sykehus i Kristiansand.

- Her fikk vi vite at Andreas hadde en lettere 2. gradsforbrenning, og at legekandidaten var i ferd med å legge han inn, sier Offengård.

- Sendte Andreas hjem
Like etter dukket det opp en kirurg som overstyrte avgjørelsen om at Andreas skulle legges inn.

Han ga beskjed om at familien skulle ta med Andreas hjem igjen, for så å komme tilbake neste dag på akutten for sårstell og skift av bandasje.

- Her ble den største systemfeilen gjort. Andreas skulle aldri ha blitt sendt hjem. Mange andre kirurger var inne i bildet etter hvert, men ingen rettet opp denne feilen. Det tok fire døgn før man ser hvor alvorlig skadene er, og i dette tilfellet hadde Andreas store smerter. Dette viser at kompetansen manglet fullstendig ved sykehuset, sier en rystet Offengård.

- Andreas gjennomsvett av smerter
Ved skift av bandasje, fikk Andreas kun paracet som smertestillende.

- Det var forferdelig å se hvor redd Andreas ble hver gang sårene skulle stelles, og vi måtte tviholde ham. Han ble helt gjennomsvett og skrek, og det var en fryktelig påkjenning for både han og oss, forteller Offengård.

Hun forteller at hun i ettertid fikk vite at man skal bruke annen type smertestillende i denne typen situasjoner, for å hindre at barnet får traumer.

- Sykehusopplevelsene ble mer traumatisk for hver dag. Det er merkelig at ingen fanget opp hvor store smerter Andreas hadde, og at han skulle ha hatt en annen behandling, sier Offengård.

Om natten rev Andreas av bandasjen i søvne, på grunn av mareritt fra sårskiftene.

- Jeg sydde igjen enden på armen på bodyen slik at han ikke skulle få gjort det igjen. Sykepleierne kalte det en mammapatent. Det reddet oss fra å oppleve det igjen, forteller Offengård.

Dårlig hygiene førte til infeksjon
Andreas ble ikke operert, og sykehuset fortsatte i stedet å bandasjere gutten.

Det skulle vise seg at sykehuset ikke hadde god nok hygienekontroll, og Andreas fikk gule staffolykokkene i sårene.

- Dette er ikke en vanlig infeksjon, men såkalte sykehusbakterier, og gjør brannsåret langt mer smertefullt enn det hadde trengt å være. Likevel ble han ikke lagt inn, raser Offengård.

En sykepleier reagerer
På den niende dagen var det en godt voksen kvinnelig sykepleier som reagerte på Andreas smerter.

- Hun så at Andreas var vettskremt, og hun ville ikke skremme gutten ved å stelle sårene på samme måte som det hadde vært gjort i mange dager allerede, sier Offengård.

Endelig følte Offengård at noen reagerte. Hun tok dermed kontakt med Haukeland sykehus, og påpekte den mangelfulle behandlingen og bad om å bli overført. Haukeland er sykehuset i Norge med best kompetanse på brannskader.

En overføring var derimot ikke mulig, fordi man ikke har fritt sykehusvalg ved traumer.

Offengård fikk imidlertid vite fra Haukeland sykehus, at barn med slike brannskader skal legges inn tidlig. Barn skal også gis mer smertestillende som gjør at traumene ikke fester seg i minnet på samme måte.

- Hittil hadde Andreas kun fått paracet som smertestillende – og dette er en fullstendig feilvurdering av personalet. Dette har ført til at Andreas er svært skeptisk til å vise hånden til fremmede i dag, sier Offengård.

- Måtte skrike i gangen
- Da ble jeg så frustrert at jeg valgte å skrike i gangen ved resepsjonen til den kirurgiske sårpoliklinikken: «Vi har fått nok, gutten har fått nok!»

Offengård forteller at sykepleierne ble flaue, og geleidet de inn på et bakrom.

En kirurg tok fatt i situasjonen, og opererte Andreas umiddelbart.

- Da hadde det gått ti dager, og først da ble det konstatert at Andreas hadde 3. gradforbrenning og at det trengtes transplantasjon, sier Offengård frustrert.

Hun gir denne kirurgen ros for at han tok fatt i saken, og at han endelig lagde en plan for behandlingen. Denne kirurgen tok blant annet kontakt med spesialister i Skien, som han sendte bilder til av Andreas sår.

- Det er slik det skal gjøres, og det skulle ha blitt gjort fra dag én, påpeker Offengård.

- Fikk endelig transplantasjon
Andreas fikk transplantasjon i Skien etter at han hadde gjennomgått ytterligere to operasjoner i Kristiansand, og en antibiotikakur for å få bukt med de gule staffolykokkene.

- Å komme til Skien var en helt annen opplevelse. Her tok de hygienen på alvor, passet på å gi riktig smertebehandling for å unngå traumer, og tok skaden meget alvorlig, forteller Offengård.

Det var svært mange som var involvert i behandlingen av Andreas ved Sørlandet sykehus, og Offengård er sjokkert over at ikke en eneste ansatt fanget opp feilen som ble gjort den første dagen.

- Ble traumatisert
Andreas ble så traumatisert av sårrensingen på paracet at han ikke tillot så mye tøying av fingrene hos fysioterapeuten i etterkant.

Behandling var nødvendig for å unngå to stive fingre. Her måtte fysioterapeuten strekke knallhardt i fingrene til Andreas, for å rette dem ut. I starten skrek han av full hals.

- Denne graden av kontraksjon i arrvevet kunne ha vært unngått dersom legene ikke hadde spolert så mye i starten av behandlingen. De burde tenke på at brannskadebehandling er et langsiktig og krevende opplegg. Med så små barn må man ikke spolere barnets innstilling til håndteringen av skadestedet før man omtrent er kommet i gang, mener Offengård.

Fylkeslegen opprettet sak
Offergård tok kontakt med fylkeslegen, som nå har åpnet tilsynssak.

- Jeg passet på å skrive logg underveis i behandlingen på sykehuset, og det er nok pinlig for de involverte. Men vi stiller spørsmål ved empatien og behandlingen ved Sørlandet sykehus, og heldigvis gjør fylkeslegen det også, sier Offengård.

Hun påpeker at brannskade er noe av det mest smertefulle man kan utsette seg for. Spesielt for små barn som lille Andreas, som ikke kan gi uttrykk for hvordan de har det.

- Nå er det snart jul, og risikoen er dessverre stor for at barn blir brannskadet. Jeg håper nå at rutinene blir endret ved Sørlandet sykehus siden fylkeslegen har dem under tilsyn, slik at andre foreldre og barn ikke opplever det samme som vi har gjort, sier Offengård.

- Beklager på det sterkeste
Nettavisen lyktes ikke å få kommentar fra konstituert klinikksjef ved kirurgisk avdeling ved Sørlandet sykehus, Geir Bøhler.

I lørdagens utgave av Aftenposten forteller Bøhler at behandlingen som Andreas fikk, ikke har vært optimal på noen måte.

- Vi beklager på det sterkeste. Saken har ført til at sykehuset nå har fått innskjerpede rutiner ved behandling av brannskader, forteller Bøhler.

Kommentarfeltet på artikkelen er fjernet etter at diskusjonen utviklet seg over grensen for hva som kan aksepteres.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere