Daglig leder ved lakseslakteriet Salten N950 på Sørnarnøy i Nordland, Johan-Edvard Andreassen fortviler, skriver Avisa Nordland.
Mandag denne uken dukket det opp en trailer fra Ukraina for å hente en last bukavskjær.
Det viste seg at både trailersjåføren og selskapet han skulle hente last for var blitt svindlet.
– De som står bak er trolig de samme svindlerne som dem vi oppdaget tidligere i år, forteller Andreassen til avisen.
Ble kjeftet opp
Trailersjåføren ønsker ikke selv å stå fram med sin historie, men torsdag måtte han dra fra Sørarnøy med uforrettet sak.
– Mannen snakket dårlig engelsk og det var ikke før vi etter flere dager fikk inn en tolk som snakket russisk at saken ble oppklart, sier Andreassen.
Da hadde han måttet tåle en god porsjon kjeft, både fra den som hadde kjøpt varene og sjåføren som hadde kjørt bomtur helt fra Ukraina.
– Da vi fikk se dokumentene viste det seg at det var inngått kontrakt for kjøp av 20 tonn bukavskjær for 23.000 amerikanske dollar, og at kjøperen hadde betalt 9.200 dollar i forskudd, sier Andreassen til Avisa Nordland.
Sjåføren var lovet 3.600 euro for jobben. Først ble han forbannet over ikke å få med seg lasten, så ble han kraftig flau da han måtte returnere med uforrettet sak – og uten å få betalt.
Tredje versjon
Svindelen skjer via falske nettsider som opererer med varemerket til Salten N950.
Og når kundene ringer den som oppgir seg for å være Johan-Edvard Andreassen får de møte en hyggelig kar via Skype-nummeret salten.n950.
– Vi har fått hjelp av politiet til å stenge ned to versjoner av nettsiden, først på et eu-domene, og deretter som Saltenn950.com. Nå er siden oppe igjen med en ekstra bindestrek, på adressen salten-n950.com, forteller Andreassen.
Han har gått bredt ut og advart næringen mot denne typen svindel, på både norsk og engelsk. Salten N950 har ikke tapt penger, men frykter for andre negative konsekvenser.
– Vi har et merkenavn som har opparbeidet et svært godt renommé. Nå risikerer vi at Salten N950 kan bli svertet av svindlerne.
Profesjonelt
De som står bak svindelen har opprettet ei nettside som ser svært så profesjonell ut. Ikke minst på grunn av lånte fjær.
– De har stålet logoer fra blant andre Det Norske Veritas og stiller med så mange sertifikater og stempel at de sikkert kan imponere hvem som helst, sier Andreassen til avisen.
Han vet ikke hvor mange som er blitt svindlet, men har ukentlig to-tre telefoner fra land som Singapore, Egypt, Malaysia og India.
– Felles er at de hører hjemme svært langt unna Norge. Så dette er første gang det kommer noen hit for å hente varene.
Ved flere tilfeller har han klart å stoppe svindelforsøk, som da en eksportør av kongekrabbe ringte fra Finnmark og spurte om Salten N950 var begynt å selge kongekrabbe.
– Da var en kunde i ferd med å betale forskudd for en trailerlast med frossen kongekrabbe som angivelig skulle komme fra oss, sier Andreassen.
Domenet salten-n950.com er registret via Privacy Protect, som tilbyr anonymitet for eiere av nettsider.
Vurderer å utvide saken
Politiet ser svært alvorlig på denne typen svindel, som kan være komplisert å få stoppet.
Det forteller lensmannen i Meløy, Jim Kristiansen.
Han vil mandag ta opp den videre etterforskningen med politijuristen i Nordland politidistrikt som har hatt saken tidligere.
For politiet har etter henvendelser fra selskapet fått stengt ned de to forrige versjonen av nettsiden.
Nå må det trolig sterkere lut til, mener Kristiansen.
– Det er for tidlig å si noe om hva vi skal foreta oss i denne saken, sier han.
Det er ulovlig å oppgi seg for å være en annen. Men når dette skjer fra et annet land, samtidig som de som blir svindlet for penger ikke er norske statsborgere eller selskaper, blir saken mer komplisert enn om alt foregikk i Norge.
– Er det aktuelt å koble inn Interpol for å få has på vedkommende, Kristiansen.
– Vi må inn i saken for å kunne avgjøre hva slags ressurser som er nødvendig for å få stoppet denne ulovlige aktiviteten, sier lensmannen.
Han oppfordrer næringen til å samarbeide for å avsløre nye forsøk på svindel.
Det de risikerer er tap av omdømme og at kunder dermed kan oppsøke markeder de oppfatter som tryggere.