RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Mari Bangstad/TV 2 Nettavisen

Skal stoppe ungdomskrim

Sist oppdatert:
En gang kriminell, alltid kriminell? Norske myndigheter vil knuse mytene om ungdomskriminalitet.

Norske myndigheter vil i tråd med internasjonal forskning avlive myten om den notorisk karrierekriminelle som alltid havner utpå igjen etter endt soning eller annen straff.

Mandag lanserte regjeringen, med justisminister Odd Einar Dørum i spissen, den nye handlingsplanen mot barne- og ungdomskriminalitet.

Stikkord: Samarbeid
Ulike etater, departementer, forvaltningsnivåer, barnevern, foreldre, skoler og politi skal delta i prosjektet.

- Det er viktig å understreke at dette er et formalisert samarbeid som man ønsker å trekke flere kommuner inn i. Der det er svikt i samspill mellom etater, må man fokusere på ansvar. Derfor skal vi prøve ut klarere oppfølgingsteam, og det vil bli gitt ansvar til noen for å samordne tjenestene, understreket regional- og kommunalminister Erna Solberg.

Se de viktigste tiltakene her.

Ordene som mandag gikk igjen fra Dørum, Dåvøy, Solberg og barneombud Reidar Hjermann, var samarbeid mellom ulike etater, fagdisipliner, skoleverk og foreldre, tidlig inngripen og fokus på forebyggende arbeid. I sentrum sto hensyn til barnet selv, fremhevet statsrådene.

- Kommunalt fokus

Handlingsplanen er tverrfaglig og finansieringen er delt mellom stat og kommune.

Døgnkontinuerlig telefonvakt
En døgnkontinerlig telefonvakt er blant de konkrete tiltakene. I alt fem døgnvakter er opprettet, en i hver barnevernsregion. Her skal man kunne henvende seg med bekymringsmeldinger eller for selv å be om hjelp eller råd.

- Denne vaktordningen er allerede igangsatt, understreker kommunalministeren.

I tillegg er man i ferd med å utforme en helt ny institusjonell og tverrfaglig «kriminalitetsbekjempelses-modell».

- Denne modellen er under utarbeiding. Det viktigste er at det er en tredelt modell, der utredning, behandlingsopphold og oppføling representerer hvert av trinnene, understreket barne- og famlieminister Dåvøy.

Prøveprosjekter i by og land
I første omgang er Oslo, Stavanger og Trondheim med i prøveprosjektet. Distriktsalibiet er, fiølge Dørum, «hurra-kommunen Spydeberg» i Follo.

- Der har barnevernet stilt en ansatt til rådighet for skolene, påpekte Dørum.

Statsrådene baserer seg ikke bare på internasjonal forskning, men har til dels selv undersøkt og vært i direkte kontakt med forebyggende arbeid.

- Jeg har selv vært rundt i blant annet Trondheim og Oslo, senest sist helg på Majorstua, og sett på hvordan nattevakter og politiet patruljerer, forteller Dørum – som var svært fornøyd med observasjonene han fikk gjort.

- Godt fornøyd
Forsker Ragnhild Bjørnebekk, som har hatt tilknytning både til Psykologisk institutt ved Universitet i Oslo og til forskningsprosjekter ved Politihøgskolen, applauderer handlingsplanen for å ta hensyn til internasjonal forskning.

- Det viktigste er at man kommer inn i forhold til risikoungdom tidlig, mener Bjørnebekk.

Hun vektlegger en tredelt modell der forebyggende, behandlende og rehabiliterende arbeid er like viktig, og viser til internasjonale foregangsstudier og prosjekter i New Zealand, Canada, USA og Storbritannia.

- Det er visse generelle årsaker som går igjen, i forhold til den mest utsatte ungdomsgruppen er særlig sju risikofaktorer til stede, forteller Bjørnebekk.

Blant risikofaktorene er:

  • dårlige prestasjoner i skolesammenheng
  • dårlige sosiale ferdigheter
  • innadvendt og utadrettet aggresjon
  • kommunikasjonsproblemer
  • avvisning som fører til at man kommer tidlig inn i rusmiljøer
  • og gjengdanning – som igjen fører til forsterket kriminalitet og vold.

Det er i forbindelse med slike risikofaktorer at politikerne sier de vil handle.

Innvandrere mest kriminelle?
At ungdomskriminelle ikke har gode muligheter til å komme seg ut av sine kriminelle løpebaner, er ikke den eneste myten politikerne ønsker å bekjempe.

- Statistikken viser at innvandrerungdom generelt er mer kriminelle og mer voldelige. Men tar man hensyn til sosiale levevilkår, er det liten forskjell mellom innvandrerungdom og andre grupper. Dessuten er etnisk norske jenter gjerne hyppigere representert på krim- og russtatistikker enn innvandrerjenter, sier Solberg.

Sammen ønsker politikerne seg først og fremst at barn i risikosoner får hjelp tidlig nok.

Dersom det er nødvendig, kan tidlig nok «intervensjon» innebære lovendring.

I forhold til taushetsplikten, som er et sentralt moment i det forestående tverrfaglige samarbeidet, var Dørum klar i sin tale:

- Lovendringer vil bli vurdert, men vi tror ikke dette blir nødvendig. Fullmaktene som trengs foreligger allerede. Men hvis det skulle vise seg, hvis erfaringen tilsier det, vil vi vurdere endring av dagens regler.

- En revolusjon
Barneombud Reidar Hjermann går så langt som å kalle dagens handlingsplan «revolusjonerende».

- Det er ikke nødvendigvis penger og bevilgninger, men også vilje, entusiasme og noe så enkelt og komplisert som kjærlighet som må til. Man må tenke mestring og muligheter til mestring. Jeg vil kalle denne planen revolusjonerende, fordi den henter frem visse ting vi ikke har hatt, som en døgnkontinuerlig barnevernstjeneste og nye varslingsrutiner. Den tar hensyn til taushetsplikten, til bedre informasjon mellom institusjoner, kommuner og politi, til tverrfaglig kunnskap og kjennskap, til tidlig intervensjon, sier Hjermann, og fortsetter:

- Man kan kanskje si at barndommen varer hele livet. Den er vanskelig å ta tilbake når barndommen er tatt, men det er mulig å gjøre noe med det som har skjedd hele livet.

På spørsmål om hvilke forventninger statsrådene har til handlingsplanen, svarte Dørum:

- Planen bygger på erfaring og forskning. Vi håper og må tro at dette vil kunne hjelpe. Dersom ingen tror på endring, vil heller ikke noe skje.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere