Skrift-ekspertene kan avgjøre

Den tiltalte ordføreren og fornærmede står steilt mot hverandre i sexsjikanesaken. Tirsdag kan skrifteksperter fra Kripos avgjøre saken.

17.01.06 10:14

SULDAL (TV 2 Nettavisen): Da både offer og tiltalte forklarte seg i Ryfylke tingrett mandag, sto tiltalte og fornærmede steilt mot hverandre i respektive forklaringer.

I hver sin ende
Med hensyn til fakta sammenfaller forklaringene på en rekke punkter. Når det kommer til tolkning av hendelsene derimot, er oppfatningene sterkt avvikende fra hverandre. Spørsmålet er om de omstridte skriftprøvene kan avgjøre saken.

Forsvarer Anne Kroken sa sist fredag til TV 2 Nettavisen at hun mener skriftprøvene langt fra holder vann.

- Aktoratet har ikke et eneste holdbart teknisk bevis, gikk hun så langt som å hevde.

Samtidig viste aktor Thor Arne Reitan mandag til en Kripos-rapport fra 24. mai 2005, der det angivelig sannsynliggjøres at skriften på veggen er signert Drarvik.

Dermed knytter det seg stor spenning til skriftekspertuttalelsene i retten tirsdag.

Nekter straffskyld
Mens permittert ordfører Andreas Drarvik nekter straffskyld, er den fornærmede kvinnen (30) overbevist om at han står bak trakasseringen av henne.

I henhold til politiets tiltalebeslutning gjelder saken ti tilfeller av seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd i ord eller handling overfor noen som ikke hadde samtykket til det.

Trakasseringen tiltalen gjelder fant sted i perioden 3. august 2003 til 25. februar 2005. Da fikk tiltalte, Andreas Drarvik (65), besøksforbud mot fornærmede.

Drarvik skal i henhold til tiltalebeslutningen ha oppsøkt fornærmede en rekke ganger i og ved hennes hage i Sauda «for å iaktta hva hun foretok seg». Under rettssaken i kommunestyresalen i Sauda mandag, kom det frem at beskjeden fornærmede hadde gitt først og fremst var at Drarvik ikke skulle ringe lørdagskvelder.

Nektet for forelskelse
Aktoratet, ved Thor Arne Reitan, presenterte mandag en rekke indisier som påtalemyndighetene mener peker mot ordføreren. Som tiltalebeslutningen tilsier, har flere vitner observert Drarvik i eller ved fornærmedes hage sene kvelds- og nattestimer.

Til grunn for aktoratets sak ligger indikasjoner på det som kan fremstå som en sjalusihandling, dersom det var slik at den daværende toppolitikeren var forelsket i fornærmede. I så henseende mer enn antyder den sjikanerte kvinnens forklaring mandag at hun etter hvert begynte å nære mistanke til at Drarvik kunne ha følelser for henne som stakk dypere enn vennskap. Da hun konfronterte ham med dette, nektet han for en slik forelskelse.

Det gjorde han også i retten, mandag. Både på spørsmål vedrørende forelskelse og fysiske tilnærmelser fra forsvarer Anne Kroken og aktor Thor Arne Reitan, avga Drarvik benektende svar.

- Jeg har aldri vært forelsket i henne, sa han ved en anledning.

Mange gaver
Ifølge Drarvik kom han til å betrakte fornærmede som en datter, og behandlet henne deretter.

I det nære forholdet som oppsto, familiært eller ikke, var det ikke bare økonomisk støtte som ble gitt. Foruten at Drarvik ga henne et personlig lån på minst 50.000, og kausjonerte for et lån høsten 2004 da hun skulle kjøpe hus, vanket en drøss av gaver.

- Det var utskårne tregjenstander, porselen og sølvbestikk, fortalte fornærmede.

Den samlede verdien av gjenstandene anslo hun til å være på minst 100.000 kroner, Ifølge kvinnen var det aldri snakk om å betale tilbake lån eller gjengjelde andre gaver i tilsvarende skala.

- Han sa det var fordi han hadde råd til det, understreket hun.

Verken tiltalte eller fornærmede la skjul på at de hadde vært glad i hverandre før de aktuelle episodene inntraff. Fra tiden før høsten 2003 ga de begge varme og positive karakteristikker av hverandre.

- Hadde økonomisk motiv
Hva gjelder motiv for å oppsøke kvinnen, hevder Drarvik på sin side at han kun var ute etter å hjelpe fornærmede, slik han har hjulpet flere personer tidligere.

Han hevder dessuten at kvinnen ble som en datter for ham, og viser til at kvinnens datter så på ham som en slags reservebestefar.

At han var sterkt ivrig etter å treffe kvinnen i den siste perioden før besøksforbudet ble innført 26. februar i fjor, benekter han heller ikke. Forklaringen på dette går imidlertid ut på at det hastet å få gjort opp et lån tiltalte hadde kausjonert for fornærmede.

I så måte benekter ikke kvinnen at det var økonomiske spørsmål inne i bildet. Hun har allikevel en ganske annen tolkning av hendelsesforløpet. De to står altså stort sett ikke mot hverandre med tanke på omfang av kontakt, støtte eller når de har truffet hverandre. Det er skyldspørsmålet som skiller dem.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.