Slik kan Eirik Jensen bli dømt til 21 års fengsel

Eirik Jensen anket dommen fra Oslo tingrett, der han ble dømt til fengsel i 21 år. Bildet er tatt tre dager før han fikk dommen i september i fjor.

Eirik Jensen anket dommen fra Oslo tingrett, der han ble dømt til fengsel i 21 år. Bildet er tatt tre dager før han fikk dommen i september i fjor. Foto: Farid Ighoubah / Nettavisen

Ti personer avgjør den tidligere politiheltens skjebne.

28.08.18 08:43

Tirsdag starter ankesaken for pensjonerte Eirik Jensen og hasjsmugleren Gjermund Cappelen.

De to ble funnet skyldige i grov korrupsjon og smugling av store mengder hasj i Oslo tingrett. Jensen ble dømt til 21 års fengsel, og Cappelen fikk 15 år. Hasjsmugleren fikk seks års strafferabatt for å ha snakket Jensen inn i saken.

Den tidligere polititoppen Jensen har hele tiden nektet straffskyld for alt, og anker både skyldspørsmålet og bevisvurderingen. Cappelen har erkjent de kriminelle forholdene og anker bare straffutmålingen.

Ankesaken er berammet fra 28. august til 1. februar 2019, altså i over fire måneder. Det er én rettsfri dag hver uke. Saken skal gå som såkalt jurysak, og er trolig den aller siste jurysaken i Norge.

Les også: Eirik Jensens samboer: - Ventetiden er det verste

18 er trukket ut

I en vanlig rettssak i tingretten er det to meddommere, som er vanlige folk, og en fagdommer, som er juristutdannet. I store og omfattende saker kan det være såkalt forsterket rett, hvor det er tre meddommere og to fagdommere. Dette var tilfellet da saken mot Jensen og Cappelen ble behandlet i Oslo tingrett.

Juryordningen har vært omstridt, men det er også mange spesielle prosedyrer, lover og regler for gjennomføring av en jurysak. Vi forklarer deg hvordan jurysaken med Jensen og Cappelen gjennomføres.

Her kan du tipse Nettavisens journalist på mail, eller ring 02060. Vi kan legge til rette for kryptert kommunikasjon dersom ønskelig.

Slik foregår en jurysak:

Til sammen 18 personer er trukket ut til å danne en lagrette, som er den norske betegnelsen for «jury». Lagrettemedlemmer er vanlige folk som har verv. Det er den enkelte kommune eller bystyre som velger hvem som blir meddommere (eller lekdommere), og det stilles noen vilkår.

I lagmannsretten, hvor ankesaker foregår, trekkes det normalt ut 16 jurymedlemmer. I rettssaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen blir det trukket ut 18 personer, i det som kalles en forsterket rett. Årsaken er at saken er så omfattende både i bevisføring, antall vitner og i varighet.

I Jensen-saken er det også tre fagdommere som alle er juristutdannet. Én av fagdommerne er rettens leder, eller rettens administrator.

Det er juryen som avgjør skyldspørsmålet. Av de tolv som følger saken fra start til slutt er det bare ti som skal stemme over skyldspørsmålet. Når rettssaken er unnagjort trekkes to av de tolv ut ved loddtrekning. Målet er hele tiden at det skal være like mange menn som kvinner i juryen, også blant de ti siste.

Rettssaken starter med at «det settes en lagrette». De 18 jurymedlemmene kommer inn. Deretter leses alle opp med fullt navn og arbeidstittel. Rettens leder spør gjerne noen av personene om hvor de jobber og om personer kan utdype sine roller i jobben. Dette kan for eksempel være aktuelt for personer som har «konsulent» som arbeidstittel.

Pensjonister kan eksempelvis bli spurt om tidligere arbeidsplasser.

Ved denne gjennomgangen gjøres det også en habilitetsvurdering. Dersom en person er inhabil til å kunne være med i juryen, blir han/hun erklært inhabil og får ikke sitte i juryen.

I omfattende saker kan habilitetsvurderinger være gjort i forkant, men det hender at ting dukker opp i siste liten.

Gjermund Cappelen ble dømt til 15 års fengsel, inkludert at han fikk en strafferabatt på seks år. Han mener likevel at dommen er for streng.  Foto: Farid Ighoubah / Nettavisen

Jurymedlem inhabil

I begynnelsen av august omtalte Nettavisen at ett av jurymedlemmene i Jensen-saken var blitt kastet etter at hun ble erklært inhabil.

Når habilitetsvurderingen er gjennomført skal de 18 jurymedlemmene reduseres til tolv. Både forsvarer og aktor (de som representerer påtalemyndigheten) har mulighet til å velge ut jurymedlemmer de ikke ønsker å ha med videre. Dette kalles å «skyte ut» eller utskyting.

Det er sjelden at aktor benytter seg av denne muligheten, men det kan forekomme.

Av de 18 har forsvarer og aktor mulighet til å skyte ut maks tre personer hver. Etter at utskytingen er ferdig skal det, så langt det er mulig, være like mange menn som kvinner blant de tolv jurymedlemmene som skal følge rettssaken.

Utskytingen skjer ved at forsvarer og aktor velger annenhver gang. Det er alltid forsvarer som velger først.

Ettersom Cappelen bare anker straffutmålingen, er det lite trolig at han får utskytingsrett, opplyser Borgarting lagmannsrett til Nettavisen.

Det er valgfritt for partene å skyte ut jurymedlemmer. De trenger heller ikke å gi en begrunnelse for hvorfor de skyter et jurymedlem ut.

Dersom det skulle oppstå en situasjon der det starter med at det bare er 17 jurymedlemmer å velge blant, får forsvarer mulighet til å skyte ut én flere enn aktoratet.

Les også: Riksadvokaten hadde hemmelige møter om strafferabatt for Cappelen dersom han anga Jensen

Fakta

Dom mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen

Ti personer avgjør

Det må også til enhver tid være minst ni jurymedlemmer i retten under saken. Ved å ha en forsterket rett har man altså litt å gå på med tanke på at medlemmer kan bli erklært inhabil, syke eller at det blir frafall av andre årsaker.

Dersom det skulle være under ni personer, for eksempel på grunn av sykdom, kan saken ikke fortsette. Det kan da være aktuelt med nye fagdommere og ny jury. Men retten kan først vurdere om det i stedet skal tas en pause i forhandlingene dersom det antas at en forfallsgrunn opphører innen rimelig tid.

Jurymedlemmer som av ulike grunner ikke kan møte første dagen får ikke anledning til å sitte i juryen som skal følge saken. Jurymedlemmer som er trukket ut til å følge saken kan ikke være borte en eneste dag. Ved sykefravær må gyldig sykmelding fremvises, og personen fjernes fra juryen.

Les også: Jensen gjemte våpen i skittentøyskurv og plastkasse

Dersom det er flere enn tolv jurymedlemmer etter at partene er ferdig med sine utskytinger, blir det trekning om hvem som ikke får være med. Altså: hvis det er 14 gjenstående jurymedlemmer, trekkes to av dem ut.

De tolv gjenværende utgjør lagretten, eller juryen, som skal følge hele rettssaken. Men det er altså bare ti av disse som skal stemme over om Jensen er skyldig eller ikke, opplyser Borgarting lagmannsrett.

Etter at juryen formelt er valgt får de en veiledning til hvordan de skal forholde seg i retten og hva de må tenke på underveis. Deretter gir alle medlemmene en muntlig forsikring i retten om at de skal opptre korrekt, sannferdig og troverdig.

Når forsikringen er gitt skal lagretten velge en juryformann, også kalt lagrettens ordfører. Da trekker de tolv jurymedlemmene seg tilbake i et eget rom og diskuterer spørsmålet om hvem som skal være leder for juryen.

Les også: Cappelen innrømmer å ha vært informant for politiet

Spørsmål må gis på en lapp

Uavhengig av om de er enige eller ikke skjer det en formell avstemning for valg av juryformann når de er kommet tilbake i retten.

Dersom flere to eller flere jurymedlemmer får like antall stemmer foretar rettens leder en trekning blant de impliserte. Det er sjelden at det ikke blir enighet om hvem som skal være juryformann.

Juryformannens rolle er å være bindeledd mellom jurymedlemmene og fagdommerne i retten. Dersom noen av medlemmene ønsker å stille spørsmål underveis må dette skrives ned på en lapp. Denne gis til juryformannen som gir lappen videre til en rettsbetjent, som gir spørsmålet videre til rettens leder. Rettens leder avgjør om og hvordan spørsmålet skal stilles.

Når juryformannen er valgt er det vanlig at man har en gjennomgang av fremdriften av rettssaken mellom partene. Det kan gå på hvem som skal vitne når og hvor lang tid de ulike delene er forventet å ta.

I Jensen-saken har det vært to forberedende rettsmøter, det siste fant sted mandag 13. august. Det hører til unntakene at det er forberedende rettsmøter.

Når gjennomgangen er gjort tas det personalia av de tiltalte, før tiltalen punkt for punkt blir lest opp, og de tiltalte sier om de erkjenner skyld eller ikke skyld.

Som kjent har hasjsmugleren Cappelen allerede erkjent straffskyld. For hans del handler ankesaken bare om å få redusert straff. I tingretten ble han dømt til 15 års fengsel.

De får også tilleggsinformasjon fra rettens leder. Dette er alltid en oppfordring fra dommeren om at de tiltalte må følge nøye med på hva som blir sagt og kommer frem av bevis. De tiltalte får også vite at de vil få anledning til å kommentere bevis og stille spørsmål underveis, og at dette gjøres gjennom deres forsvarer.

Når dette er unnagjort starter aktor med sitt innledende foredrag, der hun gjør rede for saken fra påtalemyndighetens synspunkt. Aktor kan være en politiadvokat eller statsadvokat. I Jensen-saken møter leder og nestleder for Spesialenheten Jan Egil Presthus og Guro Glærum Kleppe som likestilte aktorer.

Les også: Cappelen svidde av 182.000 på luksusferie

Syv av ti må stemme for skyld

Etter det innledende foredraget får forsvarerne komme med sine bemerkninger eller kommentarer, før de de tiltalte får starte sin frie forklaring.

Etter denne forklaringen stiller aktoratet spørsmål til den tiltalte, noe hans forsvarer også får anledning til. Dette skjer før aktoratet presenterer bevisene i saken.

Når rettssaken er over utformer aktor et sett med spørsmål som juryen skal besvare. Det viktigste er selvsagt om de svarer ja eller nei på skyldspørsmålet.

Forsvarer får mulighet til å komme med anmerkninger til spørsmålene som juryen skal besvare.

Før meddommerne trekker seg tilbake for å diskutere skyldspørsmålet, i en rådslagning, får de en rettsbelæring av rettens leder. I saker hvor det er jusen kan være avgjørende får jurymedlemmene en innføring i hva de må ta hensyn til i henhold til loven. I saker hvor bevisene står sentralt er gjennomgangen gjerne vektlagt på prinsipper om bevisbedømmelse og -krav.

Les også: Her blir 177 kilo Cappelen-hasj beslaglagt på Svinesund

Før rådslagningen trekkes to av de tolv jurymedlemmene ut, ettersom det bare skal være ti av dem som kan avgi stemme. Juryformannen kan ikke bli trukket ut.

For at en person skal bli kjent skyldig må syv av de ti jurymedlemmene stemme for skyld.

Før jurymedlemmene avgir sin stemme blir det trukket hvilken rekkefølge de skal avgi stemmen sin. Juryformannen avgir alltid stemme sist.

Offentligheten får ikke vite noe om begrunnelsen for avgjørelsen til juryen. Det blir heller ikke offentlig kjent nøyaktig hvor mange stemmer som gikk den ene eller andre veien, uansett utfall.

Etter at juryformannen har offentliggjort juryens avgjørelse, i retten, kan de tre fagdommerne trekke seg tilbake for å diskutere om de er enige i utfallet.

Les også: Politiet fryktet at Jensen-etterforskning skulle gå i vasken

Dersom en person blir frikjent av juryen:

Hvis fagdommerne mener at en person utvilsomt er skyldig, og de er uenige med juryen, kan de sette avgjørelsen til side, altså, avgjørelsen annulleres. Dette er ikke noe de gjøre, men noe de kan gjøre. For at avgjørelsen til juryen skal bli satt til side, dersom en person er frikjent av juryen, må alle de tre fagdommerne stemme for at dette skal gjøres.

Hensyn som tas ved vurdering av om en juryavgjørelse skal settes til side kan være hvor gammel saken er, alvorlighetsgrad i saken og tidsaspektet. Altså hvor lang tid en ny sak vil ta å behandle.

Dersom juryens avgjørelse annulleres, blir en helt ny rettssak med nye fagdommere og nye meddommere. I den gamle ordningen gikk den nye saken uten jury, men som såkalt meddomsrett, som bestod av tre fagdommere og fire meddommere.

Les også: Jensen innrømmer å ha mottatt klokkegave av Cappelen

For at en person skulle bli dømt for et straffbart forhold måtte minst fem av de totalt syv dommerne stemme for at en person var skyldig.

I den nye meddomsrett-ordningen, som vil være aktuell i Jensen-saken er det noen mindre justeringer. Der består en meddomsrett av til sammen syv personer, hvorav to er fagdommere og fem er meddommere.

For at en person skal bli dømt skyldig for lovbrudd må fem av disse stemme for at han er skyldig. Én av disse fem personene må være en av fagdommerne.

Dersom alle fem meddommerne stemmer for skyld, men ingen av fagdommerne, så er det altså ikke nok til å bli domfelt.

Les også: Jensen innrømmer å ha løyet i avhør

Dersom en person blir kjent skyldig av juryen:

Dersom juryen i Jensen-saken kjenner ham skyldig, kan fagdommerne også i dette tilfellet sette kjennelsen til side, hvis de mener juryen tar feil.

I dette tilfellet kreves det "bare" at to av de tre fagdommerne stemmer for at kjennelsen skal settes til side.

Også i dette tilfellet blir det helt ny rettssak som går som meddomsrett.

Dersom Jensen bli kjent skyldig av juryen, og fagdommerne aksepterer avgjørelsen, skal det utmåles straff.

Da blir fire av jurymedlemmene trukket ut. De fire meddommerne skal sammen med de tre fagdommerne utmåle straffen. Juryformannen er automatisk med på straffmålingen.

Juryordningen ble formelt avviklet 1. januar 2017. Likevel skal skyldspørsmålet i saker som er anket innen denne datoen avgjøres av en jury.

Jensen-saken er trolig den aller siste saken i Norge som går som jurysak.

En dom fra lagmannsretten kan ankes til Høyesterett. Men skyldspørsmålet kan ikke ankes. Det er kun mulig å anke på saksbehandlingsfeil og straffutmåling.

Dersom du har spørsmål om jurysaken eller juryordningen generelt kan disse rettes på Twitter til: @FaridIghoubah

Kilde: Nettavisen, Store Norske Leksikon, Lovdata

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.