RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Snakker ut etter stormen

Foto: Kallestad, Gorm (SCANPIX)
Sist oppdatert:
Helga Pedersen har opplevd både grov utskjelling og internasjonal anerkjennelse.

Det har blåst friskt rundt Helga Pedersen (Ap) den siste uka, med mer eller mindre dramatiske ulovligheter knyttet til huset hennes i Vestertana. Men det er ikke første gang pressen har kunnet ta fram værmetaforene.

Les også: Har lånt ut hytta ulovlig

– La samedama fare, tordnet det fra talerstolen i Nord-Norges rederiforening.

Etter at den unge fylkesordføreren fra Vestertana i Finnmark ble hentet inn som rød-grønn fiskeriminister, har hun fått høre litt av hvert. At hun også gikk ut i fødselspermisjon lot ikke til å stoppe hetsen.

– Det var helt som forventet. Jeg hadde på ingen måte forventet å bli hyllet som pen og populær, sier Pedersen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Motsetninger
Språkbruken har etter hvert stilnet, men det er ingen tvil om at det har vært skarpe ideologiske motsetninger mellom spesielt den pengesterke delen av fiskerinæringa og fiskeriminister Pedersen. Ikke bare var hun en ung, samisk kvinne i en næring dominert av eldre menn; mange fryktet også at hun skulle videreføre den rimelig radikale fiskeripolitikken hun forfektet som fylkesordfører i Finnmark.

Les også: Ros og ris til Pedersen

Det gikk ikke lang tid før tilhengerne av fiskeripolitikk med finnmarksvri også skulle bli skuffet. De såkalte sjarkromantikerne kritiserte henne for å være for høyrevridd.

– Jeg må være fiskeriminister for hele landet, balanserte Pedersen mellom kritikere fra begge fløyer.

Kvotekrig
Høyres Svein Ludvigsen, Helga Pedersens forgjenger i departementet, lot fiskebåtrederne få kjøpe fiskekvoter hos hverandre i langt større grad enn tidligere, såkalt strukturering, og den ideologiske krigen var et faktum da han i tillegg gjorde kvotene evigvarende. Frykten langs kysten dreide seg om at noen få fiskebåtredere kunne bli sittende med evig eiendomsrett til de tidligere felles ressursene i havet.

Pedersen ble utskjelt av strukturtilhengerne da hun først stoppet hele struktureringen. Vel halvannet år senere kom hun imidlertid tilbake med en viss videreføring av Ludvigsens politikk, men med både maksimumsantall på kvoter per båt, tidsbegrensede kvoter og ingen strukturering for den minste kystflåten.

– Strukturpolitikk handler ideologisk sett om hvor mye fisk hver enkelt båt skal få lov å ta opp, og om hvor få hender fisken skal samles på. Det skal være lønnsomt å være fisker, ja, men det må en viss fordeling til for å skape aktivitet langs hele kysten, mener Pedersen, som fastholder at hun stoppet en sterk liberalisering av fiskeriene ved å dreie politikken til venstre.

Lys i husan?
Men hvordan gikk det nå med lysan i husan, som Helga Pedersen gikk til valg på?

– Noen steder har det blitt mer lys i husan, sier Pedersen bestemt.

– Mange steder langs kysten, spesielt Finnmark, sliter. Det har alltid vært Finnmarks utfordring, og vil nok fortsatt være det. Men vi må holde fast på visjonen og arbeide mot målet. Vi kan ikke annet, sier fiskeriministeren. Blant stedene hun mener har fått det berømmelige lyset i husan, er Hasvik, som til tross for fortsatt fraflytting, har gått fra brakklagt industri til to anlegg i drift, 100 millioner kroners opprustning av flyplassen og fjerning av vraket «Murmansk».

Også Båtsfjord, Nesseby og Skjervøy er stedene som nå opplever lyspunkter, ifølge Pedersen.

Store seire
Kampen mot svartfisket i Barentshavet regnes som Helga Pedersens største seier de siste fire årene. Hun drev gjennom internasjonale avtaler med en rekke land, og styrket kontrollen både til sjøs og i havnene.

– I 2005 ble 100.000 tonn torsk tatt ut ulovlig. Nå er dette nede i ca 15.000 tonn, noe som fremdeles er for mye. Men verdier for en milliard kroner årlig er berget, sier Pedersen. Hun betegner arbeidet som svært arbeidskrevende, men givende.

Hun brakte også EU i kne da hun tok den langvarige laksestriden til Verdens handelsorganisasjon. Det endte med en stopp i straffetollen som norsk laks hadde i EU. En lang kamp mot russiske importrestriksjoner på norsk fisk har hun også bak seg.

– Vi har fisk!
Selv om Helga Pedersen har høstet ros for arbeidet med både ferskfisksatsing, bifangstordning og lagring av levende fangst, er det ikke alt som har vært like vellykket. De utskjelte distriktskvotene ble ikke noen stor suksess i sin opprinnelige form.

– Vi har holdt igjen en distriktskvote i departementet som vi kan gi til lokalsamfunn ved spesielle behov. Vardø er et typisk eksempel. Jeg har sagt til potensielle etablerere at det er bare å starte opp, jeg har fisk!

Hun understreker at dette også gjelder andre lokalsamfunn.

Skifter beite?
– Hvorfor skiftet ikke du til et annet departement der spesielt Oslo-pressen mente du ville bli mer synlig. Du blir vel ikke noen ny Gro som fiskeriminister?

– Mitt politiske engasjement er langsiktig, og jeg er ute etter å få fullført jobben, ikke få mest publisitet på kort sikt, sier hun.

– Fiskarlagsleder Reidar Nilsen er misfornøyd med at du alltid havner på andre siden av gjerdet fra der han befinner seg?

– Han kunne ha funnet en lang liste der vi er enige, blant annet om tiltak under finanskrisen. Men det er ikke noen hemmelighet at Reidar Nilsen helst vil ha en større konsentrasjon av fiskekvotene, og dermed mer fisk på færre hender. Jeg må tenke på både fiskeindustriarbeideren og kassadama på Rema i lokalsamfunnet. Jevnt over er det dessuten veldig god lønnsomhet i fiskeriene, og noen tjener veldig store penger, mener Pedersen.

– Det kan høres ut som Reidar Nilsen helst vil ha deg ut av matfatet sitt. Har du tenkt å etterkomme ønsket med å skifte departement hvis dere beholder makten?

– Vi skal først vinne valget, og så eventuelt fordele ministerpostene, sier Pedersen, som ikke vil si om hun da tar fire nye år som fiskeriminister. (ANB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere